På vei mot en todelt skole i Akershus

Antallet elever på private videregående skoler har økt med 37 prosent på 13 år, skriver Utdanningsnytt søndag 7. desember. NRK skriver lørdag 6. desember om en familie i Svartskog som har gitt opp den offentlige skolen og valgt et privat alternativ. Samtidig advarer kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun i Aftenpodden den 21. november mot at vi får en todelt skole i Norge hvor «de rike [går] her […] og de dårlige der».

En todelt skole er i ferd med å bli en realitet i Akershus fylkeskommune hvor viktige skoletilbud nå privatiseres. Er det i tråd med kunnskapsministerens plan for skole-Norge at de beste elevene blir ledet til private aktører i fremtiden? Ikke? Da bør hun følge nøye med på skolepolitikken i Akershus.

Den 11. desember vedtar Akershus å fase ut International Baccalaureate-linjene (IB) fra videregående utdanning ved skolene Ås, Lillestrøm og Nesbru hvis flertallet i det Høyre-ledete fylkestinget får det som de vil. Dette har møtt stor motstand blant lærere, elever, foreldre og næringsliv i de tre regionene i Akershus som rammes.

Opplæringsråd i Akershus, Lise Hagen Rebbestad fra Høyre arbeider aktivt for at private skoler skal overta IB-tilbudet og bekrefter i Budstikka den 31. oktober at hun «er glad for at vi er i dialog med private aktører» for å sikre at så skjer. Fylket begrunner nedleggelsen med den økonomiske situasjonen i fylkeskommunene og er ikke villig til å prioritere et mangfoldig skoletilbud.

Hva IB-linjene er

Vi er lærere ved en av disse skolene, Nesbru videregående skole, og stiller spørsmål om hva skole-Norge egentlig vil med den gode og ambisiøse eleven, IB og internasjonalisering?

IB-elevene er etterspurte, og IB-linjene er nødvendige. NHO etterlyser i rapporten «Arbeidskraftløftet» (2024) en satsing på IB som de mener blir stemoderlig behandlet i Norge. I Danmark regner man en 70 prosent økning av elevtallet på IB innen 2033, ifølge det danske Børne- og Uddanningsministeriet som planlegger å opprette IB-tilbud ved flere skoler. Langt de fleste IB-skolene i Danmark er offentlige. I Norge har ikke skolemyndighetene slike ambisjoner.

IB er ikke en elitelinje, men gir elevene en god og balansert allmennutdanning, faglig fordypning og internasjonale perspektiver. Elevene kommer ut med svært gode leseferdigheter (norskpensum inkluderer å lese minst 11 bøker over 2 år), svært gode akademiske skriveferdigheter (de skriver fordypningsoppgaver i flere fag), selvstendig kritisk tenking (et eget fag, Theory of Knowledge, er dedikert til dette) og de må utføre medborgerskap i praksis (aktiviteter og veldedig arbeid i lokalsamfunnet er obligatorisk).

IB er et viktig tilbud for internasjonale familier som bor i Norge, for elever som vil satse på en internasjonal utdanning eller karriere og elever som ønsker et pedagogisk alternativ eller en ekstra faglig fordypning. IB styrker både elevmiljøet og læringskvaliteten ved de offentlige skolene som tilbyr linjen. Et konkret eksempel fra vår egen skole er at lesepedagogikken til IB har inspirert til en sterk lesesatsing ved hele skolen og at IB-elever er en ressurs for andre elever i fremmedspråksopplæringen.

Privatisering vil føre til marginalisering

IB-tilbudet vil marginaliseres hvis det blir privatisert, og disse skolene kan bli oppfattet som «expat-skoler» for internasjonale elever. En av fordelene med IB-linjer i offentlige skoler er at det fremmer mangfold og integrering. Akershus går altså i stedet i retning av «sorteringssamfunnet» som Nessa Nordtun advarer mot.

I Akershus skal elever som har et talent og har ambisjoner overføres til det private. «Akademiet i Sandvika er skolen for deg som vil litt mer» og er «et godt valg for elever som er faglig sterke» står det å lese på Ta utdanning sin hjemmeside. Elever som er realfagstalenter oppfordres til å søke på Akademiet Realfagsgymnas Sandvika. Snart vil det samme gjelde for elevene som ønsker å gå på IB. Asker International School ønsker å ekspandere.

Den offentlige skolen lider under ressursmangel og må prioritere å få alle gjennom. Akershus fylkeskommune ser seg ikke i stand til å prioritere attraktive tilbud til flinke og ambisiøse elever. «Jeg har ikke lyst på veldig mange flere [private skoler]» sier Kari Nessa Nordtun i Aftenpodden. Vi vil utfordre henne på å ta grep, slik at vi unngår at en slik todeling blir virkelighet i den videregående skolen i Akershus innen kort tid.

Nessa Nordtun og regjeringen må ta ansvar nå, slik at Akershus fylkeskommune ikke amputerer og nedskalerer utdanningstilbudet i regionen. Uten IB i den offentlige skolen forsterkes klasseskillene. Vi etterlyser derfor en bevisst satsing på den flinke eleven generelt og på IB spesielt fra Udir og Kunnskapsdepartementet sin side etter mønster fra Danmark. Et første skritt bør være å satse på de IB-skolene som har drevet dette tilbudet godt i flere tiår og heller øke elevtallet. Dette vil skape bedre lønnsomhet i tilbudet, men også utdanne flere elever med internasjonal forståelse og den sterke faglige bakgrunnen norsk arbeidsliv sårt trenger.

Kilder

• Stadig flere foreldre sender barna sine til private skoler – Stor-Oslo
• 34 prosent flere private videregående skoler på 13 år
• Slik vil hun bygge om norsk skole – Aftenposten Podkast
• Årsbudsjett 2026 og økonomiplan 2026 -2029 (s. 103)
• Nesbru, Utdanning | Snudde i siste sekund – bevarer denne linjen
• Arbeidskraftløftet
• Nyt udbud: Ministeriet vil åbne tre internationale gymnasieuddannelser
• Akademiet i Sandvika er skolen for deg som vil litt mer - tautdanning.no