Ungdoms legebesøk falt med 20 prosent etter nye fraværsregler
Fastlegene fikk langt færre tenåringer inn på legekontorene da dokumentasjonskrav til skolefravær ble endret i fjor høst. Antall konsultasjoner falt med 20 prosent.
Oslo 20231102. Ung jente snyter seg i et papirlommetørkle.Modellklarert for redaksjonell bruk. Emneord: syk, influensa, snyte nesa, forkjølet, lommetørkleFoto: Erik Flaaris Johansen / NTB
Erik Flaaris Johansen
Det ble registrert en nedgang på rundt 50.000 konsultasjoner for ungdommer i alderen 16-18 år i løpet av fjoråret, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.
Dette viser at endringene i fraværsreglene har fungert etter hensikten, mener kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
– Endringene vi gjorde i fraværsreglene i fjor høst, hadde som hovedhensikt å sørge for at elevene i større grad faktisk gikk på skolen for å få viktig undervisning og ikke oppsøkte fastlege for å få gyldig fravær basert på forkjølelser og mildere luftveisdiagnoser, sier hun til NTB.
Ulike fraværskoder og nye regler forvirrer lærerne i videregående. Noen fører skyggeregnskap for å holde oversikten.
– Dempet presset på fastlegene
Antall ungdommer (16-18 år) som oppsøkte fastlege, var 20 prosent lavere i høstsemesteret i 2025 sammenlignet med samme periode året før. Forskjellen var liten når man sammenligner vårsemestrene - altså før reglene for fravær ble endret.
Tallene viser også at samme nedgang ikke kan ses for 19-åringer, en gruppe som stort sett er ferdige med videregående skole.
– Det er viktig at også ungdom oppsøker lege når de er syke. Men når nedgangen i legebesøk i all hovedsak knyttes til mildere luftveisdiagnoser, mens det fortsatt er økning i for eksempel psykiske lidelser, er det et tegn på at mange med de gamle fraværsreglene gikk til fastlegen for å få legeattest på sykdom, heller enn at de trengte nødvendig medisinsk hjelp av lege, sier Nordtun.
Justerte ordningen
Elevene fikk nye fraværsregler å forholde seg til da skoleåret startet i august i fjor. Sykefravær opp til 10 prosent meldes av eleven selv til skolen. Det som overskrider dette, må eleven dokumentere med attest fra helsepersonell.
Under den gamle ordningen var hovedregelen at alt udokumentert fravær utover 10 prosent i et fag førte til at man mistet karakteren. Kravene til dokumentasjon for å unngå at fraværet talte med på denne grensen, var strenge. Mange valgte da å gå til legen «for sikkerhets skyld» eller for å spare opp en fraværsbuffer til senere i skoleåret.
Feil bruk av ressurser, lød kritikk fra mange hold. Legeforeningen protesterte mot at fraværsordningen bidro til å presse de allerede hardt pressede fastlegene ytterligere.
0,3 prosent færre legebesøk
Nedgangen i antall legebesøk er dog liten i det store bildet. I 2025 var det 17 millioner fastlegekonsultasjoner her i landet, og en nedgang på 50.000 utgjør bare 0,3 prosent.
Kunnskapsministeren mener likevel at det er grunn til å si at den nye ordningen har bidratt til å dempe presset på legene.
– Vårt mål med å endre fraværsgrensene fra dette skoleåret var primært å øke terskelen for å være fraværende fra viktig undervisning. At det også gir et lite bidrag til å dempe presset på fastlegene, er svært positivt, sier Nordtun.
Rush i vårsemesteret?
10-prosentregelen gjelder nå for et helt skoleår om gangen. Det har blitt stilt spørsmål om det vil bli et rush av elever til legene i vårsemesteret, fordi flere da vil nå grensen.
SSB vil først neste år ha tall over fastlegekonsultasjoner for våren 2026.
– Jeg kan ikke utelukke at den forhåpentligvis lille gruppen elever som når grensen på 10 prosent fravær i enkeltfag, bidrar til flere legebesøk enn i vårsemesteret 2025. Det får vi imidlertid ikke et sikkert svar på før de nye tallene foreligger, sier Nordtun.
(©NTB)
