Full forvirring om nye fraværsregler 

– Vi skal ha tydelige fraværsregler i norsk skole med klare forventninger om at elevene skal møte opp, sa Kari Nessa Nordtun da regjeringen presenterte de nye fraværsreglene i fjor høst. 

Deres mål var å lette på fastlege-trykket og at det skulle bli enklere for skolene. Et knapt år senere hersker det imidlertid full forvirring. 

I sosiale medier stiller lærere spørsmål om hvordan regelverket skal tolkes. Og svarene er mange. 

– Det er full forvirring hos oss. Rundskrivet fra Utdanningsdirektoratet åpner for mange tolkninger, sier Johanna Sexe, lærer ved Orkland videregående skole i Trøndelag. 

– Det er for eksempel ulike oppfatninger om fravær som dokumenteres før eleven når 10 prosent fravær i et fag, skal føres som dokumentert. Det er et eksempel i forskriften som tyder på at det ikke skal det. Men samtidig virker det som at fravær som ikke er helserelatert – som altså skyldes for eksempel andre velferdsgrunner – skal føres som dokumentert før 10 prosent-grensa er nådd. 

(Se Utdanningsdirektoratets svar nederst i saken.)

Forrige uke stilte en lærer spørsmål om fraværsreglene i Facebook-gruppa Status lærer. I løpet av kort tid var det over 60 kommentarer. Heller ikke der synes noen å være helt sikre på fasiten. 

Og det dukker opp stadig flere problemstillinger nedover i tråden. 

Johanna Sexe er ikke den eneste som lurer på dette med fravær som ikke er helserelatert. 

Og må kontaktlærer ta vare på dokumentasjonen på fravær uansett? Og må fraværet registreres med ulike fraværskoder for de forskjellige fagene selv om fraværet er på samme dag?  

– Den tråden sier mye om usikkerheten der ute. Jeg vet at lederne ved de videregående skolene i fylket vårt hadde en stor diskusjon i går. Også der kom det frem mange ulike tolkninger, forteller Johanna Sexe. 

– Om vi skal markere fravær med ulike bokstaver og på ulike måter for alle fag, blir det mye ekstraarbeid på oss. Foreløpig ser det ut som de nye reglene kanskje letter litt på jobben for fastlegene, men ikke for skolene. De berømte tidstyvene stjeler som aldri før. 

Vil ha svar til foreldremøtet

Et annet spørsmål som har dukket opp, er hvordan man skal gjøre det med dokumentasjon av kroniske lidelser. 

– Tidligere har legedokumentasjon vært gyldig for alt fravær relatert til den kroniske lidelsen i løpet av året. I rundskrivet vi nå har fått, står det at vi fortsatt skal ta imot slike attester, men det står ikke noe om vi skal føre fraværet som dokumentert også før 10 prosent er nådd. Jeg tror ikke vi kan det, men jeg vet ikke. 

– Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun uttalte at de nye reglene skulle ligne mer på dem man har i arbeidslivet. Virker det sånn for deg? 

– Tja, elevene har fått muligheten for egenmeldingsdager de også. Men om jeg får en sykemelding i starten av året, har jeg like mange egenmeldingsdager igjen. Det gjelder ikke for elevene. 

Neste uke skal Johanna ha foreldremøter. Hun håper hun har noen flere svar innen da. 

– Jeg forventer mange spørsmål om dette, og da bør jeg jo kunne svare. Jeg vet at lederne her jobber på spreng for å få bedre svar. Men vi savner noen presiseringer fra Utdanningsdirektoratet. 

Fører skyggeregnskap

En annen lærer Utdanningsnytt har vært i kontakt med, mener også det er blitt mer tidkrevende å føre fravær etter at de nye reglene kom. 

– Det var jo mange klikk tidligere også. Utfordringen nå er at vi ikke lenger kan dokumentere sykdomsfravær før 10 prosent, noe som betyr at vi risikerer å måtte føre ulike koder på elever i løpet av en hel dag. Hvordan man da skal klikke seg videre og føre dagsfravær nå, forstår jeg ikke helt, sier læreren. 

 Registreringen gjøres i det omdiskuterte systemet Visma InSchool. Forrige uke slapp Sintef en rapport om systemet. En av konklusjonene er at det er lite som tyder på at det har frigjort tid til mer pedagogisk arbeid. 

 Læreren forklarer Utdanningsnytt at de må registrere fraværet med ulike koder. M for meldt, D for dokumentert og så videre. 

 – Men en elev kan ha M i et fag, D i et annet for fravær samme dag. Jeg synes det er uklart hvordan jeg skal registrere fravær fremover. Jeg fører nå et skyggeregnskap for å være sikker på at jeg har oversikt over fraværet. Visma var ikke klart fra skolestart med de riktige kodene tilpasset den nye fraværsgrensa, noe som medfører merarbeid for lærerne.

– Fylkeskommunens ansvar

Utdanningsdirektoratets jurister har valgt å svare skriftlig på våre spørsmål om det nye fraværsreglementet. (Mer i punktlista under.) 

De skriver at de har oppdatert rundskrivet med de siste endringene og vil vurdere behovet for ytterligere veiledning. 

– Videre er det selvsagt viktig at fylkeskommunene har god nok internkontroll også på dette området, skriver direktoratet. 

Direktoratet bekrefter samtidig at det stemmer at kontaktlærerne må registrere fraværet med ulike fraværskoder for forskjellige fag, selv om fraværet er på samme dag. 

– Dersom eleven er borte fra opplæring i en hel dag på grunn av sykdom, og eleven leverer dokumentasjon fra helsepersonell, vil det kunne bety at fravær i ett fag vil unntas fraværsgrensen, mens fraværet i et annet fag ikke unntas. Det vil bero på hvor mye udokumentert og helserelatert fravær eleven har i det enkelte fag tidligere, og hvor mange timer med undervisning det gis i faget den dagen eleven er borte sett i sammenheng med årstimetallet i faget. 

Men hvordan dette skal gjøres er opp til skolene og skoleeier, presiserer direktoratet. 

– Regelverket ikke sier noe om hvordan selve registreringen av fravær skal gjøres i skolens administrative systemer. Dette gjelder både fravær det er og ikke er levert dokumentasjon for. Det er fylkeskommunen som må sørge for at de har et system for å føre fravær, slik at de kan følge med på elevens fravær. 

Elevene skuffet over de nye fraværsreglene

Regjeringen fjerner ikke fraværsgrensen i skolen