Pandemien har satt tydelige spor i leseutviklingen
Debatt: Noen elever mistet viktig støtte i den mest sårbare fasen av leseopplæringen. Først nå blir konsekvensene tydelige.
Publisert
Det sitter langt inne å igjen dykke ned i problematikken rundt nedstenging av skolene under Covid-19. Likevel kan det være nødvendig nettopp nå.
Som leselærer og ressurslærer på barnetrinnet, kjenner jeg på en voksende uro for noen av elevene som startet skolegangen sin under pandemien. De gikk gjennom sårbare perioder i lese- og skriveutviklingen uten skolens støtteapparat tett rundt seg. For mange elever har det gått helt fint. For andre kan utviklingen ha kommet inn på et sidespor det er vanskelig å hente seg inn fra alene. Det er kanskje nå, når disse elevene møter mellomtrinnenes krav til leseforståelse og fagtekst, at konsekvensene blir tydelige.
Bekymringen gjelder særlig de arbeidsomme elevene
Det er særlig de arbeidsomme elevene som bekymrer meg. De utvikler ofte kompensatoriske strategier som skjuler vanskene. De jobber hardt, kompenserer godt og kan derfor fremstå som elever som mestrer mer enn de faktisk gjør. Manglende nærhet til skolens pedagogiske støtteapparat under begynneropplæringen, kan ha forsterket denne tendensen for enkelte elever.
I begynnende leseopplæring finnes det flere sårbare faser. Elevene skal lære å skille språklyder, koble dem til bokstaver og trekke lydene sammen til ord. Etter hvert skal lesingen automatiseres. Ord skal kunne gjenkjennes raskt, uten å måtte stave seg gjennom dem lyd for lyd. Denne automatiseringen er avgjørende for leseflyt og leseforståelse. Når avkodingen ikke er tilstrekkelig automatisert, brukes mye av elevens kognitive kapasitet til den tekniske delen av lesingen. Energi og konsentrasjon går med andre ord til avkoding på bekostning av innholdsforståelse.
Skriftspråk læres ikke intuitivt som talespråk. Eksplisitt opplæring og instruksjon gjennom ulike faser av utviklingen er nødvendig. Derfor understreker opplæringsloven skolens ansvar for å sette inn intensive tiltak på 1. -4. trinn om elever ikke følger forventet progresjon i lesing, skriving og regning. Lovens bestemmelser bygger på forskning som viser hvor avgjørende tidlig og målrettet innsats er i begynneropplæringen. Det var nettopp dette systemet mange elever ikke hadde full tilgang til under pandemien.
På småskoletrinnene kan slike utfordringer delvis skjules gjennom høy arbeidsinnsats og ulike kompensatoriske strategier. Manglende tilgang til det pedagogiske støttesystemet under begynneropplæringen, øker denne risikoen. Enkelte elever bruker da betydelig mer tid og energi på lesing enn medelevene sine, uten at dette nødvendigvis blir fanget opp som tegn på vansker. Noen elever vil kunne velge ord som ‘kjedelig’ og ‘slitsomt’ for å beskrive slike opplevelser over tid. Dette gjelder også elever som legger vesentlig innsats i lesingen.
Ikke tilstrekkelige rammer på mellomtrinnet
Lesetekniske utfordringer blir tydeligere når kravene til lesing endrer seg. På skolens mellomtrinn møter elevene mer komplekse tekster og skjerpede krav til selvstendig leseforståelse. Det blir ikke lenger mulig å kompensere for manglende tekniske ferdigheter med innsats alene. Samtidig kan de erfare større avstand til sine medelever i møte med det samme tekstmaterialet. Det kan føre til frustrasjon, redusert motivasjon og svekket selvfølelse.
Når elevene går på mellomtrinn og er på vei over til ungdomstrinn, må avdekking av slike behov håndteres innenfor skolens ordinære rammer for tilpasset opplæring. I praksis har tilpasset opplæring blitt en samlebetegnelse som skal dekke stadig flere behov. Skolen skal blant annet håndtere faglige utfordringer, skolefravær, psykososiale vansker, atferdsrelaterte utfordringer og sviktende motivasjon. Alt innenfor de samme ressursene. Nye behov utløser sjelden nye midler. Konsekvensene er at tiltak må prioriteres opp mot hverandre. På papiret behandles behovene hver for seg, mens de i praksis konkurrerer om de samme ressursene. Dette er skvisen mange ansatte i skolen står i hver eneste dag.
Slik jeg ser det, er ikke dette systemet tilstrekkelig for å møte ulike behov for oppfølging av tekniske leseferdigheter på mellomtrinn. Det skal skje innenfor elevgrupper med store ferdighetssprik i lesing. Til tross for at vi vet systemet sviktet rundt disse elevene da de startet skolen, settes det ikke inn ekstra ressurser når denne svikten viser seg for alvor. Vi avdekker behov, vet hvilke tiltak som virker, men har altså ikke tilstrekkelig med ressurser til å følge dem opp godt nok i praksis. På sikt kan det utløse behov for individuell tilrettelegging på ungdomstrinn eller videregående opplæring.
Konsekvensene av skolestengningen
Både utfordringene som oppsto under Covid-19 og de mer generelle utfordringene i dagens skolesystem, gjør det nødvendig at vi igjen løfter debatten knyttet til konsekvenser av skolestengingen. Noen elever mistet nærheten til et pedagogisk støtteapparat nettopp under de mest sårbare fasene av sin leseutvikling.
Konsekvensene viser seg på ulike måter. For noen av de arbeidsomme elevene er det først nå lesing for alvor oppleves vanskelig. Vi er allerede sent ute i møte med disse elevene. Hvis vi venter lenger, kan flere elever falle enda lenger bak. Dette er nok ikke de elevene som i dag gjør mest ut av seg. Frem til nå kan de ha internalisert mange av utfordringene og jobbet ekstra hardt for å kompensere for dem. Det er ikke holdbart i lengden.
For mange skoler betyr denne situasjonen behov for ekstra ressurser og mer målrettede tiltak for denne elevgruppen. Slik jeg ser det, er det et svik mot disse elevene dersom vi lar være å tilføre skolene ressursene som trengs. Det gjør det nødvendig at vi igjen løfter debatten om hvordan vi som samfunn møter de langsiktige konsekvensene av nedstengingen og elevene som ble rammet.
