MEST LEST
Lesekondisen er også svekket på ungdomstrinnet
Debatt: Lesing må ha en tydelig plass i skolen, også når motivasjonen ikke er til stede
Debattinnlegget «Lesekondisen er svekket», skrevet av Hilde Nassvik, Annette Dorothea Steinmo og Emilia Ruth Ragnarsdottir, er god lesing. De løfter en aktuell og gjenkjennelig problemstilling, og foreslår tiltak som på en god måte kan støtte utviklingen av lesevaner på barne- og mellomtrinnet. De peker på at mange strever med både utholdenhet og dybdelesing, og stiller spørsmålet: Hvordan kan vi gjøre lesing til en positiv og berikende aktivitet, slik at elevene faktisk vil ha mer?
Lesekondisen svekkes også hos eldre elever
Dette er også interessant når beveger oss oppover i skoleløpet. Lesekondisen er også svekket på ungdomstrinnet. På ungdomstrinnet og i videregående opplæring er spillereglene til dels annerledes, og det får betydning for hvordan vi arbeider med lesing i praksis.
Faglitteraturen er tydelig på at tidlige leseerfaringer har stor betydning. Elever som har hatt gode leseopplevelser, og som vokser opp med tilgang på litteratur, har et klart fortrinn. Samtidig vet vi at dette er skjevt fordelt, og at den såkalte matteuseffekten gjør seg gjeldende: De som har mye, får mer, mens de som har lite, får mindre. I denne sammenhengen viser «mye» til språklig stimuli.
Store forskjeller i elevers leseerfaringer
Forskjellene kan bli betydelige. Studier viser at en umotivert elev kan eksponeres for så lite som 100.000 ord i løpet av et skoleår, mens en høyt motivert elev kan møte mellom 10-50 millioner ord i samme periode. Dette handler ikke bare om teknisk avkoding. Mengdetrening gir også et betydelig utbytte i form av ordforråd, språkforståelse og faglig kunnskap. Dersom vi sammenligner to elever med ulike lesevaner på mellomtrinnet, vil forskjellen ofte være markant ved utgangen av ungdomsskolen. Gode leseferdigheter er med andre ord en grunnleggende forutsetning for videre læring og deltakelse.
På ungdomstrinnet møter vi samtidig elever som ikke nødvendigvis opplever lesing som verken positivt eller berikende. For noen handler dette om tidligere nederlag, men i andre tilfeller ser det i større grad ut til å handle om prioriteringer og interesser. Det er særlig denne gruppen som gjør problemstillingen krevende i praksis.
Daglig lesing gir resultater over tid
Leseglede er åpenbart ønskelig, og noe man har mye å vinne på. Samtidig blir spørsmålet hvordan dette skal forstås på høyere trinn. I hvilken grad bør leseglede være et mål i seg selv, ved siden av skolens formelle kompetansemål? Som engelsklærer bruker jeg aktivt bøker i undervisningen. Elevene leser, skriver og arbeider med tekst, og erfaringen er at opplevelsen av lesing varierer. Ikke alle opplever det som spesielt positivt eller berikende, i hvert fall ikke der og da.
Nassvik, Steinmo og Ragnarsdottir løfter frem flere tiltak som også er relevante videre i skoleløpet, blant annet fast tid til daglig lesing, elevmedvirkning i bokvalg og tilgang til variert og relevant litteratur. Dette er prinsipper som fungerer godt også på ungdomstrinnet, særlig når de kombineres med tydelige forventninger og ansvarliggjøring.
Eksempelvis kan daglig lesing sikres gjennom faste leselekser på 10–15 minutter. Elevene velger selv bøker innenfor gitte rammer, og arbeidet følges opp gjennom bokanmeldelser og presentasjoner. Det handler om kvalitet og kontinuitet. Over tid gir dette resultater, også for elever som i utgangspunktet ikke er spesielt motiverte.
Lesing må prioriteres, også uten motivasjon
På ungdomstrinnet og i videregående opplæring ser vi mange av de samme tendensene. Lesekondisen er også her svekket, men rammene er annerledes. I arbeidet med lesing kan vi i stor grad legge til rette for gode rammer, tilgang på relevant litteratur og forutsigbar struktur. Det vi i mindre grad kan styre, er elevenes opplevelse av lesing.
For noen vil lesing oppleves som positivt og berikende. For andre vil det i perioder oppleves som krevende og lite motiverende. Likevel er det en ferdighet som må utvikles. Nettopp derfor må lesing ha en tydelig plass i skolen, også når motivasjonen ikke er til stede.
