Lesekondisen er svekket

«Jeg har sluttet å lese høyt for elevene mine, de klarer ikke å holde fokus», sier en lærer på lærerværelset. En annen svarer: «Det strever de med når de leser på egen hånd også.» Samtaler som dette høres stadig oftere, og de rommer en ubehagelig sannhet. 

Lesevanene våre er i endring, både i skolen og i samfunnet. Lesekondisen er svekket, og det er blitt vanligere å se oss voksne med blikket på mobilen enn i en bok.

Mange av oss strever med både utholdenhet og dybdelesing. Men det er ferdigheter som kan trenes opp. Hvordan kan vi gjøre lesing til en positiv og berikende aktivitet? Hvordan kan vi gi barn lyst til å lese, slik at de faktisk vil ha mer?

Leseløftet

Nettopp i skolen, hvor det igjen rettes oppmerksomhet mot det analoge, har vi en unik mulighet til å legge til rette for dette. Med regjeringens leseløft fra 2026 er ambisjonen klar: Norske elever skal bli blant verdens beste lesere. Samtidig følger det friske midler – minst én milliard kroner over de neste fire årene. Dette gir oss et handlingsrom vi ikke har råd til å la gå fra oss.

Vi er tre lærere i barneskolen som over tid har gitt lesingen en tydeligere plass i skolehverdagen, blant annet gjennom fast høytlesing, lesesiesta og jevnlige biblioteksbesøk. I denne kronikken deler vi grep som vi har erfart kan styrke elevenes leseutholdenhet, leselyst og bidra til en sterkere lesekultur.

Lesing hver dag

Vår erfaring er at lesing er formbart: Med målrettet arbeid ser vi både økt lytte- og lesekondis, og ikke minst større leseglede hos elevene våre. Å bygge lesekondis og en god lesekultur handler først og fremst om å sette av tid til sammenhengende lesing – hver dag.

Lesing i fellesskap er mer enn en hyggelig aktivitet – det er et kraftfullt verktøy for å bygge lesekondis, utvikle ordforråd og skaper både leseglede og felles opplevelser. Mange barn blir ikke lest for hjemme, og for dem kan høytlesing på skolen være en inngang til bøkenes verden og et viktig sosialt utjevnende tiltak. Når læreren leser høyt, får elevene høre språkets rytme og intonasjon, modellert leseflyt og ta del i felles historier som binder oss sammen.

Stillelesing gjennom lesesiesta, eller lesekvart, er et tiltak elevene setter pris på. Det gir et pusterom i hverdagen. Når lesing får en fast plass på timeplanen, legges grunnlaget for gode vaner. Når boka ligger klar, timen er strukturert og lesingen får gå uforstyrret, skapes det ro og forutsigbarhet som gir rom for fordypning.

Lærerne er forbilder

Samtidig prioriterer vi som lærere å være lesende forbilder: Vi har med egne bøker som vi forsvinner inn i slik vi ønsker at elevene skal gjøre. Likevel følger vi med. Om noen elever faller av underveis, må vi gripe inn – justere, veilede og tilby nye bøker eller annet lesestoff som kan vekke interessen. Det krever både tilstedeværelse og et bevisst utvalg av litteratur på lur.

Ikke alle elever vil lese fokusert og konsentrert fra første stund. Å utvikle leseutholdenhet er en prosess, på samme måte som å lære å sykle. Med øvelse, tålmodighet og en konsekvent tilnærming kommer mestringen etter hvert. Vi har gode erfaringer med å la elevene loggføre det de leser og jevnlig legge til rette for samtaler om tekstene. Bokanmeldelser eller små mikrooppdrag i lesestunden kan også bidra til at flere bruker den avsatte tiden produktivt.

Skal elevene virkelig finne flyt og glede i lesingen, er de avhengige av tilgang på variert litteratur . I tillegg til å bruke egne skolebibliotek låner vi inn bokkasser fra folkebiblioteket og tar elevene med dit. Der får vi god hjelp av bibliotekarer til å finne fram i utvalget. Tjenester som nestebok.no er også nyttige for å finne lesetips og såkalte «readalikes». 

Elevene må få velge blant et mangfold av bøker, tegneserier og aviser. Lesestoffet må oppleves relevant, treffe interessene deres og være tilpasset leseferdighetene. Slik legger vi til rette for at elevene kan oppleve mestring i møte med tekst. Vi etterstreber å hekte elevene på bokserier og oppmuntrer dem til å anbefale litteratur til hverandre. I klasserommet har vi alltid bøker, aviser og blader tilgjengelig, og elevene låner også gjerne av hverandre.

Lesing trenger tid

Når vi lærere er konsekvente i prioriteringene våre og står i leseøktene over tid, er vi med på å bygge en lesekultur. Vi mennesker er vanedyr og søker forutsigbarhet, og etter hvert kan lesingen bli nettopp det: en naturlig og forventet del av hverdagen.

Lesing trenger tid. Tid til å finne den rette boka, tid til å bli i teksten, og tid til å oppleve mestring. Vi vet hva som virker, og vi vet hva som står på spill. Det er nå det gjelder, og det krever at vi alle bidrar til å gi lesingen den plassen den fortjener i skolen om vi skal lykkes med et nasjonalt leseløft! Når lesing blir en fast del av hverdagen, er det til slutt elevene som ber om mer: «Please, bare ett kapittel til!»

DEBATT Lesing

Verdens beste lesere trenger verdens beste lærere

DEBATT Leselyst

Det virker som regjeringen har glemt hvor leselysten begynner