Nå har avdelingsledere i Bergensskolen fått avtale om arbeidstid og overtidsbetaling

Siden 2010 har avdelingsledere i skolen i Bergen vært unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, som blant annet regulerer arbeidstid og rett til overtidsbetaling. Begrunnelsen har vært at avdelingslederne har en «ledende og særlig uavhengig stilling».

– Det er en tolkning av arbeidsmiljøloven og arbeidstidsbestemmelsene som vi har vært uenige med kommunen i helt siden dette ble innført, sier Jørgen Ramsdal, leder av lederrådet i Utdanningsforbundet Bergen og medlem i fylkesstyret.

Han får full støtte fra Bjørn-Olav Tveit, medlem i sentralt lederråd i Utdanningsforbundet.

– Går man til forarbeidene til arbeidsmiljøloven, der «ledende og særlig uavhengig stilling» er beskrevet, ser vi tydelig at lovgiver har tenkt på helt andre typer stillinger, som en departementsråd eller en administrerende direktør. Unntaket er ikke ment å gjelde mellomledere i skole og SFO, sier Tveit.

Han er klar på at en avdelingsleder i skolen ikke disponerer tiden sin fritt.

– En avdelingsleder i skolen kan ikke velge om – og når – vedkommende skal møte på jobb. Avdelingslederen skal både utøve faglig ledelse, personalledelse og pedagogisk ledelse. Da må denne personen selvsagt møte opp på skolen i arbeidstiden, påpeker Tveit.

Nå har de lykkes med å få en ny avtale for avdelingslederne i grunnskolen og voksenopplæringen. Avtalen, som gir rett til overtidsbetaling, gjelder for 85 grunnskoler. Den er gyldig i ett år fra januar 2026. Før avtalen skal reforhandles, skal et partssammensatt utvalg følge med på erfaringene.

Har tatt tid å endre avtalen

Jørgen Ramsdal legger til at avdelingsledere i Bergen også underviser i 30 prosent av stillingen. Likevel har det tatt lang tid å få kommunen til å endre syn. Rent formelt rettet Utdanningsforbundet Bergen en skriftlig henvendelse til Byrådsavdelingen for barnehage og skole i august 2024.

– Før drøftingsmøtene, som pågikk helt til høsten 2025, gjorde vi et grundig arbeid med å sjekke hvordan bestemmelsene i arbeidsmiljøloven skal forstås. Vi tok også kontakt med storbynettverket vårt for å høre hvordan arbeidstidsbestemmelsene ble praktisert i andre fylker. Deretter ba vi Byrådsavdelingen redegjøre for hvorfor avdelingsledere i skoler og voksenopplæringen er unntatt fra overtidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, forteller Ramsdal. 

Siden avdelingsledere i SFO også har vært unntatt, ble kommunen bedt om å gjøre en tilsvarende vurdering for dem. Resultatet ble ny avtale som sier at heller ikke avdelingsledere i SFO skal unntas fra arbeidsmiljølovens bestemmelser. Den inngåtte avtalen gjelder også medlemmer i Fellesorganisasjonen (FO), Delta og Fagforbundet.

Avtalen som gjelder grunnskole og voksenopplæring gjelder kun medlemmer i Utdanningsforbundet. Skolelederforbundet ønsket ikke å være part i avtalen. Det har medført at noen avdelingsledere i Bergen kommunen har valgt å bytte over til Utdanningsforbundet, forteller Ramsdal.

Høyt arbeidspress for ledere

Utdanningsforbundet ønsket i tillegg en vurdering av om arbeidstiden for avdelingsledere i skoler og voksenopplæring er forsvarlig.

– En viktig grunn til at vi tok opp saken, er tilbakemeldinger fra våre ledermedlemmer om høyt og økende arbeidspress, sier Ramsdal.

Om argumentasjonen som ble brukt i drøftingsmøtene sier han at de tillitsvalgte viste til forarbeidene til arbeidsmiljølovens bestemmelser.

– Vi ba arbeidsgiver svare på om en avdelingsleder i skolen har en høy stilling i organisasjonshierarkiet, om de har fullmakt til å treffe beslutninger på vegne av virksomheten og om de har stor frihet til å styre sin egen arbeidsdag. 

De tillitsvalgtes svar var et klart nei. Ramsdal opplevde at arbeidsgiver støttet det synet.

– Vi er veldig fornøyde med at arbeidsgiver var enig med oss i at avdelingsledere i skolen ikke kan styre sin egen arbeidstid. Det som også telte, er at en avdelingsleder har avsatt 30 prosent av stillingen til undervisning. I tillegg skal avdelingsleder være til stede på skolen for å lede og støtte sine lærere i det faglige og pedagogiske arbeidet, sier han.

– Lønnsnivået er ikke et argument

Arbeidsgivere begrunner ofte unntak fra overtidsbestemmelsene med at ledere har et høyere lønnsnivå. Verken Ramsdal eller Tveit mener at lønnsnivået for mellomledere i skolen tilsier unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven.

– Verken lønnsnivået, ansvaret eller selvstendigheten til en avdelingsleder i skolen tilsier etter vårt syn at de kan unntas fra arbeidsmiljølovens bestemmelser, sier Tveit.

Han peker også på at arbeidshverdagen for ledere og mellomledere i skolen har endret seg over tid, noe som har gjort at arbeidsmengden har økt.

– Nye lover og forskrifter har ført til at både rektor og mellomledere har fått langt flere arbeidsoppgaver enn tidligere. Noen rapporterer om at de jobber 50–60 timer i uken. Det er ikke forsvarlig. Slike arbeidsforhold kan over tid føre til helseproblemer og dermed økt sykefravær. I tillegg går det utover rekrutteringen, sier Tveit.

Les også: Rektorer jobber i snitt over 45 timer i uka:– Grensa er nådd

– Hvis den nye avtalen nå utløser overtidsbetaling, betyr det at avdelingslederne får et økt press på seg til å klare enda flere arbeidsoppgaver innenfor normal arbeidstid?

– Avtalen skal ikke legge ekstra press på dem som er omfattet av den. Og det er ikke noe mål for oss at avdelingsledere i skoler og voksenopplæring skal jobbe mye overtid. Vårt mål er at arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven skal overholdes. Samtidig er dette en balansegang. Derfor kommer vi til å følge med på praktiseringen, sier Ramsdal.  

– Har krav på forsvarlig arbeidsmiljø

Inger Grødem Haraldsen, leder for lederrådet i Utdanningsforbundet, er opptatt av at ledere og mellomledere har krav på et forsvarlig arbeidsmiljø og at de skal vernes mot overbelastning. Derfor er hun glad for at tillitsvalgte har inngått nye avtaler i Bergen.

–Jeg er bekymret for den arbeidsbelastningen mange av våre ledermedlemmer nå rapporterer om. Sånn kan det ikke fortsatte. Ingen orker å stå i slike krevende stillinger over tid uten at nødvendige ressurser og rammer er på plass, sier hun.

For det å være leder skal ikke bare være arbeidskrevende og utfordrende, sier Grødem. 

– Det skal også være interessant og givende. Da må lederne ha tid og mulighet til å drive med personalledelse, faglig ledelse og pedagogisk ledelse. Den nye avtalen viser også hvor viktig det er at lærere og ledere står sammen. Vårt felles mål er jo en bedre skolehverdag for elevene. Det er her vår lojalitet ligger, noe som er klart definert i lærerprofesjonens etiske plattform.

– Tilstrekkelig lederfullmakt mangler

Utdanningsnytt har spurt Stig Arne Thune, kommunaldirektør for barnehage og skole i Bergen kommune om bakgrunnen for unntak fra arbeidsmiljøloven.

– Mellomledere i Bergensskolen var unntatt arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven tilbake fra da de ble overført fra kapittel 4 til kapittel 3 i Hovedtariffavtalen i forbindelse med at bystyret vedtok en ny modell for skoleledelse i 2010, forklarer han.

På spørsmål om hvorfor man valgte å inngå ny avtale, sier han:

– Etter en grundig vurdering høsten 2025 kom byrådsavdeling for barnehage og skole frem til at det ikke var hensiktsmessig, eller riktig, at de fortsatt var unntatt. Det var først og fremst etter en vurdering av at lederstillingene nå ikke lengre var vurdert til å ha tilstrekkelige lederfullmakter eller tilstrekkelig mulighet til selv å måtte styre sin arbeidstid, sier Thune.

På bakgrunn av dette er avdelingsledere i skolen nå omfattet av «SFS2213 punkt 8.2.» Som et resultat av dette er også avdelingsleder i SFO ikke lengre unntatt overtidsbestemmelsene.