Rektorer jobber i snitt over 45 timer i uka:
– Grensa er nådd

– Strikken har blitt tøyd over mange år. Nå er grensa nådd, sier Kjell Erik Vingebakken.

Han er rektor ved Hoffsvangen skole, og er tillitsvalgt for skolelederne i Utdanningsforbundet i Østre Toten kommune. Han har vært rektor i snart 24 år.

– Jeg har samme stilling som da jeg begynte, men innholdet har endret seg ekstremt, sier han.

Mandag var første skoledag de fleste steder i landet. Når skoleporten ble åpnet denne morgenen hadde rektorene allerede jobbet i en uke eller to med forberedelsene. 

En fersk rapport fra NTNU utført på oppdrag for Skolelederforbundet viser at norske skoleledere jobber langt over normal arbeidstid. Mange får overtidstimene sine strøket uten kompensasjon, og flere beskriver en arbeidshverdag uten grenser.

Undersøkelsen viser at rektorer i snitt jobber litt over 45 timer i uka. Samtidig er det mange som jobber mye mer. Én av rektorene i undersøkelsen beskriver arbeidshverdagen sin slik: 

«Som rektor jobber man og er tilgjengelig døgnet rundt. Jeg jobber cirka 60 timer i uken, har ikke sjans å avspasere selv om det ligger inne som en mulighet.»

Flere oppgaver, samme ressurser

Vingebakken forteller at den store mengden administrative oppgaver har blitt overveldende. 

– Det er masse dokumentasjon og rapportering. Vi må bruke 10-15 forskjellige datasystemer, som vi ikke hadde før. Det er ulike systemer for kommunikasjon, administrasjon, pedagogiske systemer, lønnssystemer og budsjettsystemer, sier han. 

Likevel sitter han på akkurat like store administrasjonsressurser som han gjorde ved årtusenskiftet.

– Det er ganske voldsomt altså. Jeg har personalansvar for 40 ansatte, og ansvar for nesten 200 elever fra til sammen 20 land. Det er store og varierte behov, og til syvende og sist er det rektor som ansvarliggjøres. 

– Hva slags oppgaver har du nå, som du ikke hadde før?

– Det er masse rapportering og dokumentasjon som må være på plass for å følge lovverket. Vi har fått et mye mer detaljert og rettighetsbasert lovverk. Utviklingen i samfunnet gjør også at det kreves mye mer av skolen enn før. 

Sto bak opprop 

Sammen med flere andre skoleledere på Østre-Toten varslet Vingebakken om forholdene i et rektoropprop i vår. Han forteller at de i ettertid har hatt møte med skoleledelsen, og at de har fått god støtte fra Utdanningsforbundet på fylkesnivå.

 – Vi er i en prosess, men har ikke oppnådd noen konkrete resultater ennå. 

Faktisk har de fått ytterligere oppgaver siden oppropet i vår, forteller han.

 – Vi har fått nye og tidkrevende oppgaver som vi ikke hadde før. Vi har fått delegert rapporteringsansvar for økonomi, sykefravær og avvik. Det er et komplekst rapporteringssystem som vi er pålagt å bruke. 

Han forteller at flere rektorer har en ukentlig arbeidstid på 45-50 timer, for at de skal klare å drive skolen i henhold til dagens lovverk.

– Vi sitter med 400 lover og forskrifter som vi skal drive skolen innenfor, sier han.

– Begynner å mangle søkere

Leder Stig Johannessen i Skolelederforbundet er bekymret på vegne av sine medlemmer. 

 – Det er økende arbeidspress og arbeidsmengde i sektoren vår. Nå har glasset rent over. Arbeidsmengden står ikke i forhold til vilkårene som lederen har for å løse oppgaven sin, sier han til Utdanningsnytt.

Nå frykter han for rekrutteringen til yrket.

– Arbeidsmengden er så stor at man begynner å mangle søkere til disse posisjonene. Det er ikke forenlig med et forsvarlig arbeidsmiljø. Også ledere har behov for å ha et liv ved siden av jobben. 

Han peker på at økende forventninger til skolen fører til nye oppgaver både for lærere og ledere. 

– Jeg er bekymret for at man ikke forstår den økende kompleksitet som lærerne står i, og som lederne skal hjelpe lærerne med. 

Har ikke tid

I likhet med rektor Vingebakken, trekker også Johannessen frem den økte rapporteringsmengden, og nye rettigheter som en årsak til at arbeidsmengden øker.

– Det spiser av skolens ressurser. Det er viktig med rettigheter. Men alt dette treffer rektorens pult, uten at vi får økte ressurser til å håndtere det. 

Denne typen oppgaver kan for eksempel være å lage handlingsplaner, rapportering om vold og trusler, personalopplæring, og å fatte ulike enkeltvedtak og forvaltningsvedtak. 

– Det er ingenting av dette som ikke er viktig. Men alt må håndteres innen den begrensede tiden du har. Det er tid som mange rektorer ikke har. 

Synes ikke stillingen er uavhengig

Rektorer er ikke fritatt fra arbeidsmiljøloven, men de er fritatt for overtidsreglene. De har en såkalt særlig fri stilling, der overtiden skal bakes inn. Men hvor fri stillingen egentlig er kan diskuteres, forteller rektor Vingebakken. 

– Vi må jo være på skolen når ungene og læreren er der, sier han. 

Han mener det er åpenbart at mange skoler må øke den administrative bemanningen. 

– Vi må rigge skolene sånn at administrasjonen står i stil med de krav og forventninger som stilles til oss i dag. 

 Han etterlyser at det tas grep nasjonalt – ikke bare i den enkelte kommune. 

– Nå er det fokus på skole i valgkampen, og det er bra. Men du får ikke mer ut av ressursene i skolen enn det du har ledere til å administrere. Vi må se på dette på et nasjonalt nivå. 

 Vingebakken forteller at det som driver ham, er å lage en god skole for ungene på Toten. 

– I tillegg til det å lage en god arbeidsplass for medarbeiderne. Det er derfor jeg har valgt å tøye strikken så langt. Men nå er den helt på bristepunktet. Vi skal jo ha et liv utenfor skolen også.