Foreslår å nekte lærere å ytre seg på måter som «kan skade kommunens omdømme»

«Ansatte skal utvise aktsomhet og lojalitet overfor kommunen ved all bruk av sosiale medier, også privat».

Slik begynner Sandefjord kommunes forslag til nye regler for ansatte for bruk av sosiale medier.

«Dette innebærer å unngå ytringer som kan skade kommunens omdømme», fortsetter kommunen i forslaget.

Under punktet «Hvorfor?» svarer kommunen på hvorfor de mener dette er nødvendig:

«En formulering om sosiale medier i arbeidsreglementet er viktig for å beskytte kommunens legitime interesser, opprettholde et godt arbeidsmiljø, og gi ansatte tydelige rammer for adferd. Formuleringen som er lagt inn vurderes å ikke begrense ytringsfriheten.»

– Ansatte må kunne ytre seg

Det får flere tillitsvalgte og lærere i Sandefjord til å reagere.

– Det er problematisk at ansattes private bruk av sosiale medier kobles til formuleringer som «skade kommunens omdømme» og «virke illojale», sier Lise Henriette Lund Egholm, leder i Utdanningsforbundet Sandefjord, i en video de har lagt ut på sine Facebook-sider.

Nestleder Tore Fredrik Wikran spør i videoen om lærere og barnehagelærere fortsatt skal kunne ytre seg om mangel på ressurser eller dårlig bemanning, eller om tillitsvalgte skal ha rom til å kritisere politiske beslutninger.

– Det må ansatte kunne gjøre. Saklig, faglig og på egne vegne, sier Egholm.

Lokallagslederne ble svært overrasket over forslaget som nylig kom fra kommunen. Punktet om sosiale medier er forslått som et helt nytt punkt i arbeidsreglementet fra kommunen.

Utdanningsforbundet Sandefjord har gitt klar tilbakemelding om at de er bekymret for formuleringene om sosiale medier.

«Formuleringen kan skape usikkerhet om hvorvidt ansatte risikerer reaksjoner dersom de ytrer seg kritisk om bemanning, arbeidsmiljø, skole- og barnehagepolitikk, ressursbruk, organisering eller tjenestekvalitet», skriver de i sin tilbakemelding.

Lærerprotester mot kommunen

Det pågår for øyeblikket en lærerprotest i kommunen, hvor flere lærere nekter å skrive skriftlige halvårsvurderinger. Dette er de pålagt av kommunen, men mange lærere mener det ikke er til elevenes beste og på flere skoler nekter derfor lærerne fordi de føler de ikke blir hørt når de protesterer på andre måter.

Også på sosiale medier har lærere ytret seg kritisk mot kommunen i denne saken. Utdanningsnytt er kjent med at lærere reagerer på at kommunens forslag til nye regler for de ansatte fremstår som et forsøk på å kneble disse diskusjonene.

Kommunedirektør i Sandefjord kommune, Kristin Flåtten, svarer i en e-post at det ikke er tilfellet.

– Arbeidet med reglementene er en bredere og planlagt gjennomgang av kommunens styringsdokumenter, og er ikke en reaksjon på debatten om skriftlige halvårsvurderinger, skriver Flåtten.

Hun skriver at hun forstår at revideringen kan leses i lys av en aktuell skoledebatt.

– Derfor er det viktig å understreke at det skal være rom for faglig uenighet og kritiske ytringer. Lærernes erfaringer er viktige i utviklingen av Sandefjordskolen. Samtidig har kommunen som skoleeier ansvar for at politiske vedtak og felles rammer følges opp. Det må være rom både for kritikk og dialog, og for ryddige prosesser når vedtak skal gjennomføres eller eventuelt endres, skriver Flåtten og peker på at ordningen med halvårsvurderinger nå skal evalueres.

– Formuleringene er ikke vedtatt

Hun understreker at formuleringene om sosiale medier foreløpig kun er et forslag, og at dette er en del av kommunens prosess med å revidere flere reglementer.

– Arbeidet er fortsatt i prosess, og formuleringene du viser til er ikke endelig behandlet eller vedtatt. Det er viktig for meg å understreke at kommunen ikke ønsker å begrense ansattes ytringsfrihet. Ansatte har rett til å delta i offentlig debatt, uttale seg på egne vegne og gi uttrykk for faglig uenighet. Det gjelder også om kommunens tjenester, prioriteringer og arbeidsforhold, skriver Flåtten.

Hun forteller at formålet med å omtale sosiale medier er å tydeliggjøre rammer som uansett gjelder.

– Blant annet taushetsplikt, personvern, rolleforståelse og forbud mot trakassering, mobbing og diskriminering. Utkastet skal kvalitetssikres videre i dialog med tillitsvalgte før endelig behandling, skriver Flåtten.

Hun skriver samtidig at slike rammer ikke må skape usikkerhet om ansattes rett til å delta i offentlig debatt eller fremme faglig kritikk.

– Det tar vi med oss i den videre behandlingen, skriver Flåtten.

– Hva er det egentlig som ligger i formuleringen «å skade kommunens omdømme», og hvem skal avgjøre hva dette faktisk innebærer?

– Begrepet «omdømme» handler om kommunens tillit i befolkningen. Samtidig skal det ikke forstås som en begrensning i ansattes rett til å delta i offentlig debatt eller fremme saklig faglig kritikk. Formuleringen er del av et utkast som fortsatt er til behandling. I prosessen skal vi kvalitetssikre at reglementet blir tydelig og balansert, og ikke skaper unødig usikkerhet om ansattes ytringsfrihet. Eventuelle vurderinger av brudd må alltid gjøres konkret, forholdsmessig og i tråd med gjeldende rett, skriver Flåtten.