Nasjonale prøver i skriving Debatt: Det er behov for et verktøy som kan gi pålitelig informasjon om hvordan grunnleggende ferdigheter i skriving blir fulgt opp.
Metaforer i massevis Bokomtale: Dette er en bok for alle som er opptatt av metaforer, av hvordan orda påvirker oss, og hvordan vi påvirker med ordene vi velger.
Derfor har elevar sidemål Debatt: Målet med sidemålsundervisninga er ikkje å gjere elevane glade i nynorsk og bokmål. Det er å gi dei den kompetansen samfunnet treng i begge språka.
Nynorsk, demokrati og medborgarskap Debatt: Noreg har to offisielle, norske målformer. Då er det sjølvsagt at begge målformene skal vere likestilte i alle situasjonar i samfunnet.
Eventyrleg samnorsk på vidaregåande skule Debatt: No er det på tide å rydde opp og la sidemål bli valfritt for dei interesserte.
I Flosta får unge og eldre lære av hverandre Det begynte som et forsøk. Nå besøker 7.-klassingene beboerne på bo- og omsorgssenteret flere ganger i måneden.
– Når vi diskuterer norskfaget vårt, er det ofte skjønnlitteraturen vi diskuterer, og da på en litt for snill og «kosete» måte. Debatt: Referanseramme alvor? (Et norskfaglig motinnlegg)
Nye læreplaner og norskfaget Debatt: Forslaget til læreplaner i norskfaget er fremdeles preget av mål som legger vekt på kompetanse og ferdigheter, mindre på innhold, kunnskap og verdier.
Når læreren liker deg, leser du raskere og bedre Går du i førsteklasse og læreren liker deg, lærer du sannsynligvis å lese raskere og bedre enn du ville gjort om du ikke følte deg likt – dette ifølge en studie ved Lesesenteret ved UiS.
Nye læreplaner: Språkrådet frykter elevene blir dårligere i norsk Språkrådet er bekymret over forslaget til ny læreplan. De frykter en svekking av sidemålsopplæringen vil få alvorlige konsekvenser for elevers norskkompetanse.
Lysbakken reagerer på at Sanner skroter bærekraftig utvikling i læreplanene SV-leder Audun Lysbakken er irritert over politisk inngripen i læreplanarbeidet. Han vil ha bærekraftig utvikling – som Jan Tore Sanner har tatt ut – inn igjen i læreplanene i norsk, matematikk og engelsk.
Regjeringen vil fjerne sang fra norskfaget Regjeringen foreslår å fjerne sangen fra læreplanen i norsk. Det betyr at sang i norsktimene kan bli valgfritt fra 2020.
Norsk som berekraftsfag Kunnskapsdepartementet har teke «berekraftig utvikling» vekk frå utkasta til læreplan for norskfaget. Det øydelegg den tverrfaglege heilskapen og gjer faget mindre forpliktande.
Norsklærerens rop på bærekraft Kan kunnskapsministeren være så grei å reversere vedtaket om å fjerne «bærekraftig utvikling» fra norskfaget? Det vil være et helt riktig signal i disse dager, der vi snakker om fraværsregler når vi burde snakke om ungdom, håp og fremtid.
«Jeg visste ikke at femteklasser kunne bli så fenget av Peer Gynt!» Lærerstudenters engasjement i skjønnlitterære tekster ser ut til å øke ved at de underviser grunnskoleelever om tekstene når de er i praksis. – Jeg visste ikke at femteklasser kunne bli så fenget av Peer Gynt, uttalte en student.
Barnehagar i nynorskområde brukar ikkje nynorsk – Barnehagebarn som skal ha nynorsk på skolen høyrer lite nynorsk i barnehagen. seier Anne Marta Vindsrygg Vadstein.
Norskfag utan berekraft Å fjerne «berekraft» som fagovergripande tema for norskfaget er forhåpentlegvis ei rein forgløyming.
Lager stipendordning for norsklærere som underviser innvandrere Regjeringen vil heve kompetansen til norsklærere for voksne innvandrere.
Forslag om færre norskkarakterer får gehør i regjeringspartiene Det er for mange karakterer i norskfaget. Det er sentrale politikere i regjeringspartiene enige om og flere støtter et forslag om å slå noen av dem sammen.
Ny regjering vil vurdere språkdelt ungdomsskole – Barn må sjå att sitt eige språk på tavla. Om den nye regjeringa nå vil sikre at dei får det, er det flott, seier Einar Schibevaag i Rogaland Mållag.
Høyre vil ha obligatorisk sommerskole for elever som er svake i norsk Det er programkomiteen i Oslo Høyre som vil gjøre sommerskolen obligatorisk for elever under den kritiske grensa i norsk, melder Dagsavisen.
Dahlske vgs. tenkte nytt om språkopplæringen og vant europeisk språkpris Dahlske vgs. i Aust-Agder vant tirsdag Den europeiske språkprisen. Slik gikk de fram for å tenke nytt om språkopplæringen.
Rapport: Stor ulikhet i leseferdigheter i Norge Det er større ulikhet i leseferdigheter blant ungdomsskoleelever i Norge enn i 19 andre OECD-land, viser en forskningsrapport fra UNICEF.
Lesehunden Echo har god innvirkning på motivasjonen for lesing Storpuddelen Echo legger seg rolig ned mellom elevene Linnea og Birk. Så setter de to 4.-klassingene straks i gang med å lese høyt fra hver sin bok.
«Etter kvart som eg las, oppdaga eg snertne replikkar, gode dialogar, språk som flaut godt og med rytme» Elevane i norskklassen måpte då dei skjøna kven si forteljing læraren skulle lesa høgt i timen.
Praktiske arbeidsformer i norskfaget Hva betyr egentlig «praktiske arbeidsformer i norskfaget»? Å skrive eller drive med gruppearbeid er praktiske aktiviteter, men er neppe tilstrekkelig for at man skal kunne snakke om praktiske arbeidsformer i egentlig forstand.
Sanner varsler strengere krav til norskundervisning Regjeringen kommer til å kreve resultater for norskundervisningen, ikke bare krav til et visst antall timer, varsler integreringsminister Jan Tore Sanner (H).
Færre norskkarakterer gir ingen utslag i sluttkarakterene Elever som fikk færre karakterer i norsk underveis i skoleløpet, fikk ingen signifikante utslag på sluttkarakteren. Mens lærerne som var med på forsøket, mente de ble bedre lærere.
KD: Det skal være yrkesfaglig innhold norsk, engelsk, matematikk og naturfag på yrkesfag Det skal være yrkesfaglig innhold i fellesfagene norsk, engelsk, matematikk og naturfag på yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående skole, har Kunnskapsdepartementet besluttet.
UiA ber Kunnskapsdepartementet revurdere kravet om 25 prosent nynorsk Universitetet i Agder (UiA) bruker stadig mer ressurser på å skrive på engelsk. Derfor ber de Kunnskapsdepartementet revurdere kravet om 25 prosent nynorsk.
Opptur for norskfaget - om dugleik og danning Forslaget til nye kjerneelement i norskfaget gir betre rom for djupnelæring. Her er det plass til både dugleik og danning.
Mange krever norrønt tilbake i norskfaget Rekordmange høringssvar har kommet inn til forslagene om slanking av norske skolefag. Mange fortviler over foreslåtte kutt og ivrer for å få nye ting inn.
Tvilsomme slankemetoder i norskfaget Meningen med fornyingen av faget var å slanke norskfaget, i stedet blir det amputert, og det er de viktigste delene av faget som blir amputert bort.
Fagfornyinga kan styrke litteraturen i skulen Etter at utkasta til kjerneelementer i norskfaget blei lagt ut til høyring, har eg følgt nøye med på reaksjonane. Hovudsignalet er at det har vore gjort eit godt arbeid, som gjev fornuftige føringar for norskfaget.
Norske kjerneelementer til besvær Noe må ha skjedd med mitt norskfag mens jeg har vært ute av skolestua noen år.
Innvandrerbarn gjør det bedre i norsk lesing Barn som har innvandret til Norge, gjør det dårligere enn andre barn på nasjonale prøver i lesing, men andelen på laveste nivå har sunket.
Oslo kommune skjerper norskkravene for assistenter i barnehager og skole Oslo kommune skjerper kravet til norskkunnskaper for assistenter i barnehager og skoler.
«Byt ut engelsk og norsk fordjuping med eit språkfag som gir elevane generell innsikt i språk og mykje øving i å bruke dei» Eg foreslår at me kastar fordjupingsfaga slik dei ser ut i dag og lagar eit nytt fag: Språk og kommunikasjon. Ein slags light versjon av humanistisk fakultet sitt ex fac-fag.
VG-redaktør får nynorskpris for å ha åpnet avisen opp for nynorsk Sjefredaktør Gard Steiro i bokmålsbastionen VG tildeles Målprisen 2017 av Noregs Mållag. Han får prisen for å ha åpnet opp for nynorsk i avisen.
Norskfaget og vegen til eige språk og eige liv Uttrykksglede og språkglede heldt på å drukna i sjangrar og formelle forventningar. Det var som om universitetsnivået berre var tredd nedover i skulesystemet utan omsyn til den vegen som må skapast for at barn og unge skal finna fram til språket sitt.
Benoni – «en middels Mand og et godt Menneske» Et møte med Knut Hamsuns karakter «Benoni Hartvigsen» kan være god avkopling.
Han, hun og blindveien hen Jeg er ikke så sur at jeg påstår at «alt var så meget bedre før». Men enkelte nyere endringer må det vel være tillatt å rynke på en aldrende nese av?
Reduksjon i årsramma for norskfaget på ungdomsskulen og vidaregåande skule – no! Norskfaget på ungdomstrinnet og i vidaregåande skule har vorte svært krevjande, og årsramma er i dag for høg.
Norsklærere: Vi blir bedre lærere av å gi færre karakterer Lærere sier norskundervisningen blir bedre av å gi færre karakterer, ifølge en ny rapport. Elevene synes undervisningen blir mer variert.
Sinsen skole har snudd elevflukt og svake resultater på fem år Årsaken til at de har klart det er høy kompetanse hos lærerne, tidlig kartlegging av elever og tett oppfølging i lesing, skriving og regning, ifølge rektor.
Stortinget sier nei til flere eksamener Stortinget sier nei til regjeringens forslag om at alle 10.-klassinger må opp til eksamen i både norsk, matematikk og engelsk.
1600 norske barn i utlandet kan miste norskopplæringen Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med at norske barn i utlandet får norskopplæring over internett. Dermed står til sammen 1.600 elever i fare for å miste norskopplæringen.
100.000 nye norske ord Spiller du Wordfeud med en kollega eller en svoger? I så fall kan du snart gi dem en real overraskelse.
I praksis tvingar Høgre nynorskelevar til å skrive bokmål Programkomiteen i Høgre held fast på framlegget om å avskaffe sidemålsordninga både i ungdomsskule og i vidaregåande skule. Dermed stadfestar Høgre inntrykket av at partiet vil nynorsken til livs.
Norskfaget i spenn mellom dannelse og redskap Bør norsk være et nasjonsbyggende fag? Er lese- og skriveferdigheter viktigere enn å utvikle felles litterære referanser og dannelse? Norskfaget er i endring, og debatten går om kursen framover.
Flerspråklig skriving i skolen Innsikt i tidligere lese- og skriveerfaringer og fritidsskriving gjør det mulig å forstå og verdsette flere trekk i skrivingen til ungdommer som er kommet sent inn i norsk skole.
«Eksamenskarakterene i norsk forblir like dårlige som de alltid er» Vi må alle sammen lage oss et felles tiårsmål: I løpet av de neste ti årene skal våre ungdommer være de beste skriverne i hele Europa.
Forlenger forsøket med færre norskkarakterar Utdanningsdirektoratet har forlenga forsøket med berre ein eller to karakterar i norsk til ut 2019.
Karakterene på matematikkeksamen er bedre i år enn i fjor Årets tiendeklassinger får en snittkarakter på 3,3 til matteeksamen. Det er 0,4 karakterpoeng høyere enn i fjor. I norsk er forskjellen marginalt bedre.
Endelig nabospråk i norskeksamen Det er ingen som har nevnt den danske teksten om kjønnsroller og dataspill i debatten om norskeksamen for 10. trinn, og det roper vi i Foreningen Norden hurra for.
