Elevenes leseglede stuper:
– Ansvaret for å skape fremtidens lesere kan ikke legges ene og alene på lærerne

Kun 13 prosent av norske tiåringer liker veldig godt å lese, ifølge den internasjonale undersøkelsen PIRLS. Det betyr at norske elever skårer dårligst på leseglede av alle de 65 landene i undersøkelsen.

Gjennomsnittet for alle elevene i undersøkelsen, på tvers av land, viser at 42 prosent av elevene rapporterer at de liker veldig godt å lese. Undersøkelsen ble gjennomført i 2021.

I den forrige PIRLS-undersøkelsen fra 2016, hadde 22 prosent av norske tiåringer en skår som indikerte at de likte veldig godt å lese.

I en pressemelding fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, som står bak den norske delen av PIRLS, står det at interessen for lesing har falt dramatisk blant norske elever. Færre leser også på fritida enn før.

– Av alle de 65 landene som er med i PIRLS 2021, er Norge det landet hvor elevene rapporterer lavest leseglede. Også elevenes foresatte leser mindre i fritiden og rapporterer noe lavere leseglede sammenlignet med PIRLS 2016, sier professor og prosjektleder Åse Kari H. Wagner.

«Det er en klar sammenheng mellom positive holdninger til lesing og god prestasjon i PIRLS, både internasjonalt og i Norge, og det er derfor bekymringsverdig at Norge er det landet i PIRLS 2021 hvor elevene liker dårligst å lese,» skriver forskerne i rapporten.

– Nedgang i alle land

– Dette er nedslående tall, men kanskje ikke så overraskende, svarer Vibeke Røgler, daglig leder i Foreningen !les, via e-post.

Hun peker på manglende satsing på skolebibliotek, økt skjermbruk, mangel på ny nasjonal leselyststrategi, flere minoritetsspråklige elever og mindre lesing og leselyst også blant foreldre som mulige årsaker til utviklingen.

– Og så er det jo verdt å merke seg at nedgangen gjelder alle PIRLS-land, så utfordringer knyttet til lesing er globale, skriver Røgler, og peker på at man kanskje trenger mer samarbeid på kryss av landegrenser, i hvert fall i Norden.

Hun undrer seg også på om den digitale utviklingen med økt skjermbruk og at alle nå har digitale enheter kan ha påvirket resultatene.

– Kanskje spiller det også inn at testen ble gjennomført under pandemien og gjort digitalt. Det blir interessant å se om forskerne kommer frem til noe mer konkret her ved nærmere analyser.

– Hva kan gjøres for å få opp lesegleden?

– Tilgjengelighet og formidling av litteraturen er avgjørende hvis vi skal skape en kultur for lesing. Leselysttiltak fra tidlig alder og gjennom hele skoleløpet som skaper gode leseopplevelser og bidrar til at lesing blir en naturlig del av hverdagen, skriver Røgler.

– Ikke alt ansvar på lærerne

Hun mener blant annet skolebibliotekene har en sentral rolle, og at det ikke har vært noe satsingsområde i Norge.

– Når barn og ungdom ikke har tilgang til litteratur eller skolebibliotekarer som kan finne riktig bok til rett elev til rett tid, er det vanskelig å få barn og ungdom til å lese.

– Hva tenker du om lærernes rolle i å få opp lesegleden blant norske barn?

– I skolen kan vi potensielt nå alle barn og ungdom, og derfor har lærere en svært viktig rolle i å skape og bevare leselysten hos barn og unge. Vi vet at det gjøres utrolig mye bra fra mange dyktige og engasjerte lærere. Men, ansvaret for å skape fremtidens lesere kan ikke legges ene og alene på lærerne og skolen. Den store offentlige satsningen på lesing bør starte før barna når skolealder - for eksempel helsestasjoner, barselgrupper, barnehager og hjemmet - og så fortsette i skolen.

Savner biblioteksatsing

Vidar Lund, styreleder i Norsk Bibliotekforening, mener resultatene er bekymringsverdig.

– Lesing er en ufattelig mye mer effektiv læremåte enn det meste annet, som å se en film eller å høre på lyd. Hvis du da gjør den aktiviteten med mindre lyst og mer motvilje, blir det dårlige vilkår for læring, sier han.

Han tror neppe det er én enkeltfaktor som har ført til den lave lesegleden, men samtidig viser han til at Norge er det landet i Norden som bruker minst penger på bibliotek.

– Det gjelder folkebibliotekene, men også for en stor del skolebibliotekene, sier Lund.

Han savner en samlet satsing på skolebibliotekene.

– Når du har skolebiblioteker som legger til rette for lesing, merker man at ungene får leselyst. Men det er veldig få skoler som har aktive skolebibliotek på den måten vi mener det bør være, sier Lund.

– Bare klatting

Han sier de jobber for å få inn tydeligere forventninger i Opplæringsloven om hva som skal til for å få et velfungerende skolebibliotek.

– Det tre ting som må være til stede for å ha et godt skolebibliotek, og det er rom, tid og kompetanse, sier Lund.

I forbindelse med at PIRLS-resultatene ble lagt fram viste kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) til at regjeringen har bevilget 25 millioner kroner til å styrke skolebibliotekene.

– Dette blir bare klatting, hvor noen få enkeltkommuner får tilskudd til skolebibliotekene i noen år. Det er bra for dem som får, men hjelper lite for dem som ikke får. Vi trenger en samlet satsing for at det skal monne, sier Lund.

Elever leser mer når det satses på skolebibliotek

Satser på skolebibliotekene i Oslo, men mangler penger