Skolebiblioteket på Grefsen skole i Oslo. På bildet er fjerdeklassingene Sebastian, Sigve, Andrea og Thale.

Satser på skolebibliotekene i Oslo, men mangler penger

Skolebibliotekene er avgjørende for leseutviklingen til barna, mener Cathrine Bergan, fagansvarlig i Oslo. Men politikerne har ikke bevilget penger.

Publisert Sist oppdatert

Cathrine Bergan som er fagsjef for skolebibliotekene i utdanningsadministrasjonen, har vært med på å skrive kvalitetsutviklingsplanen og standarden for skolebibliotek i Oslo. Målet med satsingen er et mer likeverdig skolebibliotektilbud, samtidig som å få en bedre standard på skolebibliotekene i Oslo.

Satsningen kommer nå da byrådet og utdanningsetaten har sett at det er så store forskjeller.

– Det er store forskjeller i kvaliteten på skolebibliotekene, byrådet vil ha et likeverdig skolebibliotektilbud for alle elevene i Osloskolen, forteller Bergan.

Bibliotekforeningen er en av ti organisasjoner som etterlyser et lovverk for skolebibliotekene.

Skolebibliotekene bør ha bredt utvalg av litteratur lett tilgjengelig for barna. Dette er avgjørende for leseutviklingen til elevene, og viktig for å skape leseglede og leseengasjement.

– Det virkelig viktige med skolebibliotek er at elevene kan boltre seg i bøker, og få tilgang til rett bok til rett leser, sier Bergan.

Skolebiblioteket skal være en arena for samarbeid og skal også kunne styrke et inkluderende fellesskap som gir god trivsel hos alle elevene.

Lystlesing

Skolebibliotekene har betydning for lystlesing, og er avgjørende for leseutviklingen til elevene. Lystlesing øker både leseforståelsen og skoleprestasjonene målt på nasjonale prøver og PISA blant minoritetsspråklige og flerspråklige.

– Skolebiblioteket er en av de viktigste utjevningsarenaene vi har i norsk skole, mener Bergan.

Ved lystlesning tilegner leseren seg språklig kompetanse, som økt ordforråd, grammatikalsk forståelse, leseforståelse og ortografi.

Skolebiblioteket et annerledes rom, det er hyggelig og stille, hvor eleven kan få avkobling fra en ellers hektisk og travel skolehverdag.

Les også: Vil ha skjerpet lovgivning for skolebibliotekene

Fagfornyelsen

I fagfornyelsen LK20 er det fokus på dybdelæring, elevaktive læringsformer, utforskende arbeid og kritisk tenkning. Bergan synes det er vanskelig å forstå hvordan dette kan gjøres uten et velfungerende skolebibliotek, hvor elevene kan lære informasjonssøk og kildekritikk.

– På skolebiblioteket, som skal være en læringsarena, vil de også ha tilgang til ulike fagbøker og digitale kilder. Samtidig kan elevene veiledes i søk og kildekritikk av kompetente ansatte på skolebiblioteket, forklarer hun videre.

LK20 legger til rette for at elevene skal utvikle seg gjennom å arbeide slik at de ser sammenhenger mellom fagene, utvikle evnen til å tenke kritisk og reflekterte over det de lærer. Dette gjør elevene rustet for møtet med fremtidens krav.

Skolene må bruke eget budsjett

– Det er ikke lagt inn noe penger fra politikerne, det er en byrådssak, sier Bergan.

Bergan forklarer det hadde vært ønskelig at det hadde kommet noen midler til det, og hun opplever også at de andre skolen ønsker det samme.

– Det er ikke vanlig at det følger øremerkede midler til slike satsinger. Dermed må skolene ta utgangspunkt i sitt eget budsjett og utvikle skolebiblioteket gradvis, skriver Kristine Strømmen fra Utdanningsetaten, Oslo kommune i en epost til Utdanningsnytt.

NB! 06.11.2020 klokken 09:40 ble saken oppdatert med svar fra Utdanningsetaten, Oslo kommune.

Les også: Mangelfull kunnskap om skolebiblioteket som læringsarena

Powered by Labrador CMS