Skolebibliotekarforeningen advarer mot konsekvensene av forslaget til ny opplæringslov.
Skolebibliotekarforeningen advarer mot konsekvensene av forslaget til ny opplæringslov.

Mangelfull kunnskap om skolebiblioteket som læringsarena

Debatt. Skolebibliotek har et annet mandat enn folkebibliotekene, noe som gjør at det ene ikke kan erstatte det andre

Publisert

Vi trenger gode skolebibliotek!

Derfor er vi bekymret for at skolebibliotek erstattes med bibliotek i forslaget til ny opplæringslov. Vi mener at skolebibliotekets stilling samlet sett svekkes, og at forslaget til ny opplæringslov åpner for at kommunene kan forsvare bruk av folkebiblioteket i stedet for spesialiserte skolebibliotek. Dette kan føre til at skolebibliotek nedprioriteres.

Skolebibliotek har et annet mandat enn folkebibliotekene, noe som gjør at det ene ikke kan erstatte det andre. I skolene er skolebiblioteket uunnværlig i leseopplæringen, i arbeidet med kildekritikk og kritisk tenkning og sist, men ikke minst som en psykososial arena.

Slik vi ser det svekker det nye lovforslaget skolebibliotekets stilling i skolene på flere måter.

For det første, endring av lovbestemmelsens tittel fra Skolebibliotek til Bibliotek. For det andre, endring fra at skolebiblioteket skal være "særskilt tilrettelagt for skolene", jf. dagens forskrift § 21-1, til at biblioteket skal være "tilrettelagt for bruk i opplæringa", jf. utvalgets forslag.

I dagens forskrift står det at skolebibliotekene skal brukes aktivt i opplæringen på skolen. Dette er ikke videreført i utvalgets forslag til ny paragraf. Det er bekymringsfullt at utvalget foreslår at loven skal inneholde en egen bestemmelse om at elevene skal ha tilgang til bibliotek. De formulerer dette som en plikt til å sørge for bibliotek, og ikke som en rett for elevene. Det kan ytterligere være med på å svekke skolebibliotekets stilling.

Jon Christian Fløysvik Nordrum, leder av utvalget til ny opplæringslov, sier i et intervju til Utdanningsnytt at han mener kritikken av den foreslåtte lovendringen er storm i et vannglass.

Dette viser manglende kunnskap om skolebiblioteket som læringsarena. Skolebiblioteket bør være en del av skolens kjernevirksomhet, sentral i arbeidet med leseopplæring og kritisk tenkning. Denne oppgaven kan ikke et folkebibliotek dekke, og det er bekymringsfullt at lederen av utvalget ikke ser dette.

Resultatene i PISA-undersøkelsen viser at elever som kommer fra et hjem med lav sosioøkonomisk bakgrunn, men med høy leselyst, gjennomsnittlig skårer bedre på leseferdigheter enn elever med middels og høy sosioøkonomisk bakgrunn, men med mindre leselyst (Roe & Taube, 2009).

Skolene kan ikke gjøre noe med elevenes sosiale bakgrunn, men det er mulig å gjøre noe med deres holdninger og engasjement når det gjelder lesing. Da er det viktig at elevene har lett tilgang til mye og variert litteratur. Det er derfor skolebibliotek er så viktig.

Les også: Vil ha skjerpet lovgivning for skolebibliotekene

Avdelingsdirektør i KS, Kristine Holm Jensen, sier i et intervju i Morgenbladet Nr. 30/31.juli – 6. august, at den teknologiske utviklingen tilsier at både lesestoff og andre læringskilder blir stadig mer digitalisert, noe som kan «utfordre den tradisjonelle forståelsen av skolebibliotek som et fysisk tilbud på hver skole». Dette er skremmende lesning når vi fra forskning vet at de fleste elever leser bedre på papir enn digitalt (Mangen, Olivier & Velay, 2019).

Skolebiblioteket er en viktig sosial og psykososial arena, dette vet vi etter mange år i skolen. For mange elever er skolebiblioteket et annerledes, rolig og trygt rom. Dette tar ikke Jensen med i sin betraktning.

Vi håper endringene i forslaget til ny opplæringslov som omhandler skolebibliotek ikke blir stående.

Skal det bli en forandring bør man heller styrke skolebibliotekets stilling. Her har vi mange forslag, det er bare å spørre!