Simon Malkenes:«Send pengene til andre fagmiljøer enn utdanningsøkonomene» De omstridte skolebidragsindikatorene var ubrukelige til å si noe særlig om hvorfor noen skoler bidrar mer til elevenes læring. – Det er et dårlig verktøy til å utforme skolepolitikk, sier Simon Malkenes.
Omstridt skolestatistikk ga ingen svar:Funnene er ubrukelige til å si noe om hvorfor noen skoler bidrar mer til elevers læring, mener ekspertgruppe Hva kjennetegner skoler som bidrar mest til elevenes læring? Det skulle forskerne finne ut ved å analysere de omstridte skolebidragsindikatorene.
Forsker på norskundervisning: Skal filme lærerstudenter ute i praksis Norsklærer Gøril Brataas (36) har blitt forsker etter ti år som lærer i videregående, men klasserommet er fortsatt viktig for henne. Nå legger hun feltstudiene sine nettopp dit.
Helene vant forskningspris for sammenlikning av menneskesyn Elev Helene Randem Lunde (19) er tildelt Holbergprisen for en sammenlikning av menneskesynet i to ulike bøker. Denne uken kom statsråd Guri Melby (V) på besøk til henne på Vestby videregående skole.
Kvinners doble ansvar er ikke bra for helsa Kvinner tar ofte ekstra ansvar i familien. Det kombinert med arbeidslivet har en negativ innvirkning på helsa senere i livet.
Forsøk i skolen To større forskningsprosjekter bruker randomiserte forsøk for å avdekke hvilken effekt lærertetthet har på elevenes læring.
Melby: Det skal forskes på fjernundervisningen Regjeringen har satt ut et forskningsoppdrag for å kartlegge skolenes erfaringer under koronakrisen.
Forsker: – Skoler uten påvist smitte kan med fordel stenges – Også skoler uten påvist smitteutbrudd med fordel kan stenges, sier Nicholas Christakis, samfunnsforsker og lege ved Yale University.
Nasjonale prøver – et forskerperspektiv Debatt: – Nasjonale prøver har stor verdi innen forskning, og det vil være en politisk feilslutning å gjøre dem om til utvalgsprøver.
Vi trenger forskning på muntlig eksamen Debatt: Vi vet for lite om gjennomføring og vurdering av norsk muntlig eksamen, og det finnes lite forskningsbasert og autentisk materiale å basere sensorskoleringer på.
Metodedebatt og polarisering – Vi ser en uheldig polarisering av debatten, og den gjelder troen på at det «er bred enighet» om at evidensbevegelsens metoder er vitenskapelige, mens alle andre er ideologiske.
NIFU-forsker:– Friere skolevalg gjør at elevene presterer bedre – Friere skolevalg skjerper konkurransen om plasser på videregående skole. Det kan føre til bedre resultater for elever på ungdomstrinnet, sier NIFU-forsker Astrid Marie Jorde Sandsør.
Misforståelser og myteskaping om utdanningsforskning På mange måter har denne debatten om den såkalte «evidensbevegelsen» vært trist å følge.
Kolleger av Thomas Nordahl kaller smilefjeskartlegging et feilspor I et leserinnlegg i Dagsavisen går 17 nåværende og tidligere kolleger av forskerteamet til professor Thomas Nordahl ved Høgskolen Innlandet hardt ut mot smilefjeskartleggingen av barn.
– Matematikk anses som et maskulint domene Trine Foyn, stipendiat og forsker ved lærerutdanningen på OsloMet, har sett nærmere på hvorfor jenter dropper matematikk.
Professor: – Vi vet for lite om skjermbruk og leseferdigheter – Skjermbruk kan muligens redusere leseferdigheter ved at det fortrenger andre aktiviteter, som lesing av bøker. Men vi trenger mer forskning, sier Kjersti Lundetræ, senterleder for Lesesentret.
Lesing for fornøyelsens skyld er viktig Debatt: Det er viktig å sette av tid til lesing av selvvalgt lektyre, både på skolen og hjemme.
Når barn skal lære å lese, er papir bedre enn skjerm Datamaskiner, nettbrett og annen skjermteknologi betyr snarveier til så mangt, men ikke til bedre leseferdigheter, viser dansk forskning.
Da barna ble spurt om å tegne favorittstedet i barnehagen, tegnet de skogen, ikke lekeapparatene «Skal vi bruke 100 000 kroner på husker, når vi kan lage noe mer spennende med det vi finner i naturen,» spør forskeren som spurte barna.
Samrøret mellom evidensbevegelsen og politikere Debatt: Standardisert og representativ kunnskap kan være nyttig for mange formål, men innsikt går tapt når andre typer kunnskap utelukkes.
Skoleforsker Thomas Nordahl kritiseres for foredrag: – At Handal bruker så sterke ord om meg, at jeg skulle forakte lærere, det er å tillegge meg oppfatninger jeg ikke har Skoleforsker Thomas Nordahl får kritikk fra Utdanningsforbundets leder Steffen Handal for innholdet i et foredrag han holdt for skoleeiere i Hedmark i fjor.
Utdanningskvalitet krever åpenhet og lagspill Debatt: Evidensbasert forskning øker sannsynligheten for at man lykkes i å følge opp flere elever på en bedre måte og skape inkluderende fellesskap i klasserommet. Det krever et lagspill.
Barn som strever – hvordan møter vi dem? Debatt: Takk og lov for at jeg hadde en leder som visste at det finnes forskningsbaserte program som kan styrke god atferd på hele skolen.
I to verdener Debatt: – Boka «Problembarna» er en polemisk pamflett som åpenbart har som mål å skade omdømmet til navngitte programmer og metoder.
Lekkasjer fra statsbudsjettet: Gratis SFO for eldre barn og 500 mill til utdanning i konfliktområder Dette er lekkasjene som har kommet så langt om forslaget fra regjeringen som handler om barn, unge og utdanning.
Skoleledere i Sør-Troms blir advart mot Malkenes-innlegg I en e-post til skoleledere i Sør-Troms skriver Senter for praksisrettet skoleutvikling ved Høyskolen i Innlandet at Malkenes har "framlagt en rekke usanne påstander om forsker Thomas Nordahl".
«Å tro at store kvantitative studier er verdifrie, og ikke verdibaserte, er i beste fall naivt» Debatt: Svein Sjøberg imøtegår Thomas Nordahls kritikk av «verdibasert» forskning. – Det er metodefrihet i forskning. Det er mange veier til kunnskap og sannhet, både i naturvitenskap og samfunnsvitenskap, skriver Sjøberg.
Norsk studie: Populære barn mindre utsatt for infeksjoner Norske forskere har funnet en sammenheng mellom popularitet blant jevnaldrende og hvor ofte barn får infeksjoner, som forkjølelse og betennelser.
Kritikken av kvantitativ forskning i pedagogikk Jacob Klitmøller og Klaus Nielsen viser i sin artikkel om John Hatties forskning en fullstendig manglende forståelse for forskningsbasert kunnskap, hevder Thomas Nordahl.
Utdanningskvalitet – enkel og salgbar, eller komplisert og uforutsigbar Hvis vi tror forskningen kan gi oss entydige og klare svar på hva som er god praksis, blir vi skuffet.
Når læreren liker deg, leser du raskere og bedre Går du i førsteklasse og læreren liker deg, lærer du sannsynligvis å lese raskere og bedre enn du ville gjort om du ikke følte deg likt – dette ifølge en studie ved Lesesenteret ved UiS.
Lekbasert læring ga resultater – men kun for barn i «dårlige» barnehager Barn som fikk et lekbasert læringsopplegg, hadde bedre ferdigheter i matematikk, språk og selvregulering etter ett år. Men det gjaldt kun hvis de gikk i barnehager med lite læring i utgangspunktet.
Fysisk aktivitet kan øke innlæringen To timer ekstra fysisk aktivitet og kroppsøving i uken kan gi flere positive effekter for barns fysiske og psykiske helse, hvis den er styrt av lærere, viser en ny rapport.
23 skoler klare for forskningsfinale De har forsket på lyse stemmer, plast i klær og metoder for å lære gangetabellen. Nå konkurrerer 23 skoler om å bli Årets Nysgjerrigper.
Hvem ivaretar læreren når elever truer med - og bruker vold? Enkelte voldsutsatte lærere opplever at de av mennesker rundt dem selv blir tillagt skylden for hendelsene, noe som rammer lærerne hardt. Mange lærere opplever at hendelsene neglisjeres og bagatelliseres av omgivelsene.
Gir midler til at ti lærere kan ta doktorgrad Forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø (V), håper på mange søknader om midler til å ta en doktorgrad. Ordningen gjelder lærere i praksisfeltet i grunnskole og videregående opplæring.
Fant feil i forskning på klassestørrelse Danske forskere skal ha funnet feil i den mest siterte forskningen på klassestørrelse.
Fant ingen sammenheng mellom pedagogikken i barnehagen og senere skoleferdigheter Både barnas psykiske helse og skoleferdigheter hang imidlertid sammen med forholdet til lærerne, ifølge ny forskning.
Forsker: – Heldagsskole er det beste forslaget fra Stoltenberg-utvalget Forsker Thomas Nordahl mener heldagsskole for de minste vil bidra til å utjevne kjønnsforskjeller og sosiale forskjeller. Men det vil også være dyrt.
Kort frist: 50 mill. kr. til forskere som vil evaluere fagfornyelsen Forskere som ønsker å være med på å evaluere Fagfornyelsen, må delta på søkeseminar på Gardermoen førstkommende mandag. I potten ligger det 50 millioner kroner.
Ny forskning: Enkelte barnehager gir barna et stort forsprang inn i skolen Går barnet ditt i riktig barnehage, kan det gå inn i skolen med opptil fem måneders læringsforsprang. God bemanning kan være en årsak til de store forskjellene.
Kontroversielle spørsmål kan være velegnet for elevenes demokratilæring Samtidig kan slike spørsmål skape utfordringer for læreren. En studie har undersøkt hvilke suksessfaktorer som ligger til grunn når undervisning som omhandler kontroversielle spørsmål blir vellykket.
Forskningsrådet deler ut 870 millioner kroner til forskertalenter Midlene er fordelt på 107 ulike forskningsprosjekter som et ledd i å utvikle forskere til å bli ledende innen sine felt.
PBL: Foreldre med barn i private barnehager er mer fornøyde Flere undersøkelser viser at brukerne av private barnehager er mer fornøyde, sier PBL.
Departementet ser ingen grunn til å endre hvordan de bruker foreldreundersøkelsen Politikerne bør være forsiktige med å bruke foreldreundersøkelsen til å sammenligne private og kommunale barnehager. Det mener en av Norges fremste eksperter på spørreundersøkelser. Kunnskapsdepartementet vil fortsette å gjøre det allikevel.
Forskere får 20 millioner til å forske på barnehagens rammeplan Til sammen 11 forskere fra fem forskningsinstitusjoner skal forske på implementeringen av den nye rammeplanen for barnehagene. Forskningsprosjektet er femårig og starter opp 1. desember.
Dybdelæring – historisk bakgrunn og teoretiske tilnærminger En utfordring for arbeid med dybdelæring i skolen, er at det er flere oppfatninger av hva begrepet betyr og hvordan skolen skal legge til rette for dybdelæring.
«Man må være varsom med å kun basere seg på Hatties konklusjoner om hva som kjennetegner god undervisning» En kritisk gjennomgang av John Hatties forskning og metoder viser at man bør være varsom med å kun basere seg på hans konklusjoner om hva som kjennetegner god undervisning.
Praktiske arbeidsformer i norskfaget Hva betyr egentlig «praktiske arbeidsformer i norskfaget»? Å skrive eller drive med gruppearbeid er praktiske aktiviteter, men er neppe tilstrekkelig for at man skal kunne snakke om praktiske arbeidsformer i egentlig forstand.
Sola-elever vant Årets Nysgjerrigper for å ha forsket på hvorfor det lukter annerledes hos eldre Hvorfor lukter det annerledes hos eldre? Og hvordan måler vi verdien av et smil? Elever ved Storevarden skole vinner Årets Nysgjerrigper for å forske på det.
Stress i skolen – en systematisk kunnskapsoversikt Det kan ikke dokumenteres at elevers opplevelse av skolepress har økt vesentlig de siste 20 årene. Skolen bør likevel bidra aktivt ved å hjelpe elever til å mestre stress og balansere krav og forventninger. Dette gjelder særlig den elevgruppen som rapporterer både stress og psykiske helseproblemer.
«Se meg som den jeg er» – relasjoner og elevidentitet i skolen Elevene ønsker at læreren skal se bak fasaden og se dem «slik de er». Men hva er det egentlig læreren skal se etter? Kanskje elevens behov ikke er å bli sett slik de er, men heller bli anerkjent for «det de vil være».
Forsker mistet jobben ved høgskole etter forskningsjuks Høgskolen i Østfold mener en forsker fabrikkerte datamateriale i forbindelse med et nasjonalt Nav-prosjekt. Nå har han mistet jobben.
Tiltak for de svakeste elevene fikk ikke flere til å fullføre videregående Intensivopplæring til ungdomsskoleelevene med svakest resultater skulle få flere til å fullføre videregående. Nå viser en ny rapport at det ikke fungerte.
Lærerne og forskerne kommer med råd til Iselin Nybø Nå skal to ministre fylle skoene til forgjenger Torbjørn Røe Isaksen. Forventningene er store til dem begge. Utdanningsforbundet og Forskerforbundet har noen råd til minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø.
Små grupper og lukket struktur i barnehagen er best for en god start på skolelivet Små grupper og lukket avdelingsstruktur på barnehagen legger det beste grunnlaget for en god start på skolelivet, viser et norsk forskningsprosjekt.
20 år med engelskundervisning på 1. trinn: Har vi grunn til å feire? Norge var tidlig ute med å innføre engelsk på 1. trinn. Men etter 20 år med engelsk for seksåringene har man i liten grad undersøkt hvilke praksiser som preger engelskundervisningen og om disse er læringsfremmende.
To sentere får 50 mill. kr. til barnehageforskning – slik skal de bruke pengene To nye sentre ved Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Stavanger får tilsammen 50 millioner kroner til å forske på barnehager. Pengene deles likt mellom de to sentrene.
"Realnedgang i forskningsbudsjettet for 2018 – men viktige prioriteringer er på plass" Etter flere år med realvekst kommer det i 2018 en realnedgang til forskning på om lag 600 millioner kroner. Dermed blir de samlede offentlige FoU-bevilgningene på 35,4 milliarder kroner.
Forskingsinvesteringane aukar raskt Investeringane i forsking og utviklingsarbeid har aldri auka så raskt som no i høve til BNP, og norske forskarar blir siterte stadig oftare. Det syner Forskingsbarometeret for 2017.
Vitenskapelige artikler skal gjøres åpent tilgjengelig innen 2024 Vitenskapelige artikler fra offentlig finansiert forskning skal gjøres åpent tilgjengelig innen 2024.
Arktis-forskning skal hedres med ny pris To millioner kroner ligger i prispotten til en ny, internasjonal pris for fremragende forskning relatert til Arktis.
Skoleforsker mener skolen er ikke tilpasset de minste guttene Ny forskning viser at unge gutter blir raskere skolelei. Noe av grunnen er at skolen ikke er tilpasset denne elevgruppen, mener skoleforsker.
«Slik får elevene selv en mulighet til å identifisere og utforske relevante problemer og finne gode løsninger» Gjennom utforskende arbeidsmåter får elevene selv en mulighet til å identifisere og utforske relevante problemer og finne gode løsninger. Slik kan skolen bidra til å gi barn og ungdom håp til framtiden og vise at en innsats fra hver enkelt nytter og er nødvendig.
Elever dokumenterte dopbruk blant jus- og legestudenter – hedret med gjev pris Fem elever fra Grimstad imponerte både jury og kunnskapsminister med sin forskning på prestasjonsfremmende dopbruk blant ambisiøse jus- og legestudenter.
Ti nye sentre for fremragende forskning Ti forskningsmiljøer får status som Senter for fremragende forskning (SFF). Sentrene får til sammen 1,5 milliarder kroner over ti år for å drive forskning på internasjonalt toppnivå.
Sentrale utdanningsforskere vil ha slutt på Hattie-forenklinger i skoledebatten Medisinske forskere varsler om en kredibilitetskrise fordi forskningen viser seg å være langt mer feilbarlig enn man liker å tro. Utdanningsforskningen er i en lignende situasjon, og det tas altfor lite på alvor, mener professor Monica Melby-Lervåg.
Uteskole – hvorfor det? Hva er målet med å bruke uteskole som arena for læring i skolen? Har man vitenskapelig belegg for å si at barn får viktig læring og mestring når de er ute i aktivitet i stedet for inne i klasserommet?
Noreg bruker rekordmykkje pengar på forskning Aldri før har Noreg brukt så mykje ressursar på forsking som no. I 2015 gjekk 1,93 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) til forsking og utviklingsarbeid, ifølgje FoU-statistikken til SSB og NIFU.
Nasjonalt senter ga godkjentstempel til skolemodell de selv har stått bak – nå får modellen millionstøtte Utdanningsdirektoratet støtter arbeidet med LP-modellen med flere millioner kroner. Den faglige vurderingen de lener seg på er gjort av samme institusjon som solgte modellen fram til 2015.
«Det er tiltak i norsk skole det er satset mer på med dårligere dokumentasjon» Thomas Nordahl mener forskning viser at LP-modellen fungerer når den implementeres skikkelig.
Professor Thomas Nordahls skolemodell er innført i over tusen skoler og barnehager. Men virker den egentlig? Norske og danske kommuner har brukt flere titalls millioner kroner på LP-modellen som skal forbedre læringsmiljø og faglige resultater.
Doktorgrad: Barnehageansatte fabrikkerer tall, ord og forklaringer Barnehageansatte fabrikkerer tall, ord og forklaringer for å tilfredsstille kravene i de lovpålagte kvalitetsrapportene, viser dansk doktorgrad.
Isaksen vil ha åpenhet om forskningsresultater Regjeringen vil at offentlig finansiert forskning skal publiseres åpent i stedet for i dyre abonnementsordninger. Men dagens forretningsmodell legger ikke opp til det.
Grundige studenter har ikke mindre frafall enn overflatiske Studentgruppa som satser på dyp læring hadde ikke lavere frafall fra utdanninga enn sine studiekamerater med en mer overflatisk tilnærming til stoffet.
Forskerne er overrasket over mye utetid i barnehagene Barnehagelærerne er ute med de minste barna 60–90 minutter daglig om vinteren. Det overrasker forskerne.
Forskerne er overrasket over mye utetid i barnehagene Barnehagelærerne er ute med de minste barna 60–90 minutter daglig om vinteren. Det overrasker forskerne.
Skal forske på effekten av økt lærertetthet Hva betyr lærertetthet for elevenes læring og læringsmiljø? Dette er et spørsmål som har vakt stor interesse og mye engasjement de siste årene, men hvor forskningen spriker i forskjellige retninger.
Barn finner svar på hva som helst i «Hvorfor det?» Hvem er lykkeligst, er det srilankiske barn eller de norske? Gjennom forskerprosjektet «Hvorfor det?» fikk Aron Drage (11) og Mons Gravingen Romstad (11) forske på det store spørsmålet.
Forsker: Skoler bør arbeide med regler for bruk av internett Elever som bruker internett som verktøy i skolearbeidet, lar seg lett distrahere av ikke-faglige nettsteder. Derfor bør skoler arbeide bevisst med regler for bruk av digitale verktøy, mener forsker Eyvind Elstad.
– Skoler bør arbeide mer med regler for databruk i timene Utdanningsforsker Eyvind Elstad mener at skolene bør arbeide mer med regler for databruk i timene.
Regjeringen gir 50 millioner til barnehagene Pengene skal brukes til å etablere et forskningsmiljø for barnehageforskning i Norge.
NTNU-forskning: Håndskrevne notater gir best læring To NTNU-forskere har studert effekten av å skrive notater for hånd sammenlignet med å notere på PC. Konklusjonen er klar: studenter bør bruke penn og ikke tastatur.
Regjeringen ser tildelingen av midler fra forskningsrådet Kunnskapsdepartementet har satt ned en ekspertgruppe som skal gjennomgå systemet for tildeling av forskningsmidler fra Norges forskningsråd.
Når personleg kunnskap er sosialt robust Kunnskap og kompetanse kan forvitre, bli feig og forsiktig og miste aktualitet før ein veit ordet av det. Difor treng personleg kunnskap ettersyn.
Bedre selvfølelse med god lærer-elev-relasjon Elever med et positivt forhold til læreren sin får bedre selvfølelse og færre depressive symptomer, viser ny forskning.
Nifu går hardt ut mot skolerangering I et arbeidsnotat går Nifu, institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning hardt ut mot skolerangeringa Kunnskapsdepartementet bestilte.
16 nye Espira-barnehager blir Forskerfabrikkbarnehage Når Espira implementerer Forskerfabrikken i ytterligere 16 barnehager i 2016, betyr det at de ansatte får opplæring i å gjennomføre 40 forskjellige forsøk sammen med barna, ute og inne.
Forskere tester pedagogenes empati for å finne de beste barnehagelærerne Er du empatisk nok til å jobbe med barn? Forskere har utviklet et nytt screeningverktøy som skal sikre at de beste pedagogene blir ansatt i barnehagen.
Lovendring gjør det lettere for stipendiater å få jobb En lovendring åpner for å fastsette at doktorgradsutdanning ikke skal regnes som tjenestetid. Dermed blir det lettere for stipendiater som har avlagt doktorgrad å få jobb ved universiteter og høyskoler.
Forskere oppfordrer deg til å la barna leke i fred Selvstyrt lek og utfoldelse i natur har særegne kvaliteter for barn, sier barnehagelærer Aina Maliberget og bekrefter funn i forskningsstudien «How Do Children Experience Nature? Meaning-making and Socialization to Outdoor Life».
Over 6 av 10 lærere i grunnskolen velger papir Det er fortsatt papir som dominerer i klasserommene. Men stadig mer variasjon i læremidler stiller større krav til lærerne.
Regjeringen vil ha flere plasser til dem som vil omskolere seg til lærere I tillegg til å øke bevilgningene til vitenskapelig utstyr og regionale forskningsfond, foreslår regjeringen å etablere flere studieplasser for de som vil omskolere seg til å bli lærere.
– Det finnes lite forskning om lærerrollen sett fra lærernes egen synsvinkel En gjennomgang av eksisterende forskning på og om norske lærere, konkluderer med at forskningen ikke dekker alle sider ved lærerrollen.
«Barnehagelærerne må argumentere med faglig tyngde for sin profesjon» Ved å gjøre dette kjemper de mot et testregime de ikke kan gå god for, mener Solveig Østrem.
Clemet sier forskning på fritt skolevalg har ideologisk slagside Forskning viser at fritt skolevalg fører til økte forskjeller mener svensk professor. Civita-leder Kristin Clemet sier både forskere og fagforeninger er for dårlige til å nyansere.
Vold og trusler gjør at lærere forsvinner ut av yrket Forskning på 14 lærere som har opplevd trusler eller fysisk vold fra elever viser at flere av dem søker seg til andre skoler, blir uføretrygdet eller slutter som lærer.
Minst ett barn i hver barnehage blir regelmessig mobbet Med egne øyne kunne forskere se hvordan 4- og 5-åringer systematisk blir utestengt fra lek.
Vil ha mer forskning på kroppsøving Kroppsøvingsfaget må bli kunnskapsbasert, mener Gunn Engelsrud og Knut Løndal. De er medlemmer av interimsstyret i det nyopprettede Nasjonalt nettverk for forskning på kroppsøving og idrettsfag.
Ekspert på forskningsetikk: Pearsons inntog i PISA innebærer en interessekonflikt Verdens største kommersielle selskap innen utdanning jobber nå med PISA-undersøkelsene. Professor Jan Helge Solbakk mener man skal være ekstremt naiv for ikke å se at det kan dukke opp klare interessekonflikter.
Departementet vil dulte inn flere lærerstudenter Håpet er at flere hundre ekstra studenter skal begynne på lærerutdanningen.
Forsker vil ha NAV-klienter inn i skoler og barnehager Arbeidslivsforsker foreslår at flere tusen NAV-klienter bør inn i kommunale stillinger, blant annet i skoler og barnehager.
Regjeringen vil ha svar på om flere lærere gir bedre resultater Forskere skal sette inn rundt 150 ekstra lærere fordelt på en rekke norske skoler. Så skal de finne ut om det gir bedre resultater.
«God nok omsorg kan ikkje reduserast til enkle testar og kartleggingsverktøy» I kronikken drøftar me kva konsekvensar standardisert kartlegging kan ha for pedagogen sitt arbeid i møte med barna.
Ny rapport: – Skolene utnytter de ansatte for dårlig Forskerne bak en ny rapport foreslår fem muligheter for å avlaste lærerne og frigjøre mer tid til undervisning. De mener høy tetthet av ansatte blir for dårlig utnyttet i skolene.
Norsk-kanadisk samarbeid skal gi matteresultater Tre norske skoler satser på bedre resultater i matematikk gjennom et samarbeidsprosjekt med seks skoler i Canada.
Forskere mener det er kortsiktig å legge ned skoler Kommuner som legger ned skoler, tenker kortsiktig, mener forskere. På fire år er over 200 skoler lagt ned.
Småjenter er mer selvstendige enn gutter Små jenter er mer selvstendige enn gutter på samme alder, viser en undersøkelse.
Norske forskeres publisering flater ut Etter ti år med sterk økning i norske forskeres publisering, avtar nå veksten.
«All kritikk av Agderprosjektet blir tilbakevist som misforståelser, angrep eller konkurransedrevet krangling» Det er ikke er likegyldig for barnehagen hvordan forskningsmidler anvendes. Det er alvorlig at disse spørsmålene effektivt blir skjøvet i bakgrunnen ved at debatten omdefineres til en catfight, skriver Mari Pettersvold og Solveig Østrem.
Tre skoler og en barnehage lærte alle barna tegnspråk Målet er bedre inkludering av barn med nedsatt hørsel. NTNU-professor kaller prosjektet radikalt.
Vant Nysgjerrigper-pris for skritt-forskning Med forskning på skrittlengde og -mengde tok 6. klasse ved Haus skule på Osterøy i Hordaland seg til topps i barnas forskningskonkurranse Årets Nysgjerrigper.
Dansk forskning: Dårlig inneklima gir dårlig læring Elever presterer langt bedre i frisk luft enn i dårlig inneklima, viser forsøk som nylig er gjort av danske forskere.
Sogn og Fjordane er fylket som forundrar skuleforskarane Nynorsk, respekt for læraryrket og jenter som skil seg ut. Har Sogn og Fjordane oppskrifta på ein god skule?
