På en åpen nettside kan hvem som helst sjekke luftkvaliteten i tusenvis av klasserom i Boston.

Denne byen er like stor som Oslo – her kan hvem som helst sjekke luftkvaliteten i alle klasserom

I Boston har de installert luftmålere i alle klasserom. På en åpen nettside kan foreldre, lærere og andre til enhver tid sjekke luftkvaliteten i alle klasserom over hele byen.

Publisert

I løpet av pandemien har myndighetene i USA bevilget flere milliarder kroner til tiltak som skal gi bedre luft i amerikanske klasserom. I byen Boston i USA har de installert tusenvis av målere som overvåker luftkvaliteten i klasserommene.

På en egen nettside kan man finne hvert enkelt rom på skolene og sjekke status til enhver tid. Målerne viser blant annet Co2-nivået, temperaturen og luftfuktigheten i rommet.

Poenget er at man raskt skal kunne sette inn tiltak hvis målerne viser dårlige forhold i et klasserom.

Gjør det usynlige synlig

En rekke land gjør nettopp dette i større og mindre grad. I Nederland blir luftmålere obligatorisk i alle klasserom, mens i Storbritannia har de installert rundt 400 000 Co2-målere ute på skolene.

– Luftkvalitet er noe usynlig. Men har man målere med tall og oversikt over hvordan luftkvaliteten er i rommet, så er det helt essensielt. For mennesker er avhengige av det visuelle. Vi må bruke de verktøyene og triksene vi har for å få mer oppmerksomhet om dette, sier Henry Burridge, som er forsker ved Imperial College London og er med å lede et stort prosjekt, CoTrace, som samler inn data fra luftmålere i klasserommene.

Han mener Boston er et eksempel til etterfølgelse.

– De fikk på plass overvåkning og innsamling av data om inneluften i alle rom på skolene, og de har gjort informasjonen offentlig tilgjengelig.

Denne oversikten får man opp når man klikker seg inn på et klasserom i Boston.

Han viser til at slike luftmålere er blitt relativt rimelige, så det utgjør ingen stor kostnad å installere dem i stor skala.

– Da lager man infrastruktur som gjør det mulig å samle inn masse data om luftkvaliteten, som man så kan analysere. Det er ikke bare nyttig for dem som bruker klasserommene, men også for politikerne. Da kan de lettere avgjøre hvor de må investere for å få bedre inneklima, sier Burridge.

Les også: Én av tre lærere sier lufta er dårlig på skolen

– Varig helseeffekt

I kjølvannet av koronapandemien etterlyser nå en rekke internasjonale fagfolk en inneklimarevolusjon i skolene. Oppmerksomheten rundt inneluftens betydning for smittespredning, har også ført til en større diskusjon om alle de andre positive effektene av bedre inneklima.

– Bedre ventilasjon bidrar til å minske spredningen av covid-19, men også andre infeksjonssykdommer som influensa. Investeringer vi gjør nå kan føre til varige, helsemessige bedringer, sa Cathrine Rasberry, en avdelingsleder ved Centers for Disease Control and Prevention i USA, til Kaiser Health News i forbindelse med den økte satsingen på inneklima i skolene.

Joseph Allen, leder av Healthy Buildings-programmet ved eliteuniversitetet Harvard, som ligger i Boston, mener luftmålere bør inn i alle offentlige bygg. Og han mener målingene bør gjøres offentlig tilgjengelig slik de har gjort i Boston.

– Vi har famlet blinde når det kommer til innendørs luftkvalitet, men det trenger vi ikke, skriver Allen i et innlegg i The Hill.

Pusteproblemet

Pandemien viste for alvor hvor viktig innelufta er for helsen vår. Derfor etterlyser nå forskere over hele verden en inneklimarevolusjon i skolene.

Også i Norge tilbringer tusenvis av lærere og elever hverdagen i klasserom med dårlig inneklima. I flere måneder har Utdanningsnytt undersøkt situasjonen i norske skoler.

Her finner du alle sakene i serien.

– Gir mulighet til å påvirke

Fagsjef i Norges Astma- og Allergiforbund, Kai Gustavsen, tror luftmålere i klasserommene vil være en god ide også her til land.

– Ja, det vil være et viktig bidrag for bedre inneklima og arbeidsmiljø fordi måleresultater gir skolen, byggeier og brukerne mulighet til å påvirke og bedre luftkvaliteten.

Han mener slike målinger kan synliggjøre luftkvaliteten, noe som ellers er usynlig for folk flest.

– Det kan være nyttig. Men da må ledelsen og de ansatte vite hva de kan gjøre med problemet når det oppstår. Vi må få kompetansen ut til de som faktisk kan påvirke inneklimaet i det daglige, og de må få et eierforhold til det. Det er HMS-arbeid i praksis, sier Gustavsen.

Powered by Labrador CMS