− Vi vet for lite om hvordan teknologi påvirker undervisningen

Ett år etter at ChatGPT ble lansert, i november 2022, finnes det svært lite forskning om hvordan elever bruker generativ kunstig intelligens (KI) i klasserommet − og dermed få forskningsbaserte råd om hvordan ChatGPT og lignende tjenester kan brukes i praktisk undervisning i grunnopplæringen.

Men nå skal en gruppe forskere ved Universitetet i Oslo gjennom LAT-prosjektet (Lær-ing i algoritmenes tidsalder) samarbeide med mellom 9 og 12 lærere i askerskolen for å finne ut hvordan KI kan bidra til bedre læring. Lærerne skal selv være med på å utforme og gjennomføre de praktiske forsøkene.

Tidlig ute – før ChatGPT

Man kunne kanskje tenke seg at dette er et prosjekt som ble satt i gang som et svar på lanseringen av ChatGPT og usikkerheten rundt hvordan dette verktøyet skal fungere i skolen. Men slik var det ikke, ifølge Arne Bergan og Marie Ydstie Olafsen ved Senter for innovasjon og læring i Asker.

De forteller at planleggingen av dette prosjektet startet allerede i april 2022, og bygget videre på et mindre prosjekt (S.A.I.L.) som UiO hadde gjennomført med kommunen siden 2020. Man så allerede da behovet for å finne ut mer om teknologibruken i skolen, og man tok utgangspunkt i programvare som allerede var i bruk i askerskolen, først og fremst det som er tilgjengelig gjennom Google Work-space for Education. 

For bruk av kunstig intelligens i skolen er egentlig ikke så nytt som man gjerne kan få inntrykk av. Realiteten er at kunstig intelligens i form av maskinlæring allerede er integrert i en rekke av de programmene elevene stadig bruker, samtidig som man har lite informasjon om hvordan den påvirker undervisningen i praksis.

Undersøker ulike arbeidsformer

I prosjektet vil man undersøke fire former for aktivitet, eller «caser»:

• elevers strategier når de søker etter informasjon gjennom søke-motorer og sosiale medier
• elevenes bruk av kunstig intelligens for innhenting og bearbeiding av kunnskap i samarbeidsprosjekter
• bruk av talefunksjon i prosessorientert skriving
• hvordan ny teknologi med oversettelsesfunksjoner fungerer i fremmedspråkundervisningen

Men selv om utgangspunktet var den programvaren man hadde tilgjengelig høsten 2022, så regner de med at bruken av ChatGPT og lignende programmer vil komme til å bli integrert i forsøkene som skal gjøres i klasserommet.

– Jeg tror vil vi se at språk-genera-torer som ChatGPT og lignende verktøy blir en viktig bestanddel innenfor alle de fire casene vi planlegger å undersøke, sier Bergan.

Som et eksempel på kreativ bruk av ChatGPT nevner han hvordan lokale programutviklere kan legge inn ledetekster, slik at når lærere og elever tar i bruk askerskolens versjon av ChatGPT, så vil det allerede ligge inne noen føringer når det gjelder tema og målgruppe. Eleven blir for eksempel spurt om klassetrinn for at programmet skal kunne gi en mer presis hjelp.

Hvorfor Asker?

Så hvorfor akkurat askerskolen? Marie Ydstie Olafsen gir flere grunner til det. Man har i Asker allerede erfaringer fra et lignende skoleutviklingsprosjekt, Læringsløyper. Skoleutvikling med 1:1-dekning. LAT-prosjektet kan på mange måter kunne sees som en videre-føring av dette. En annen nødvendig forutsetning er at man Asker har utviklet gode strukturer rundt innføring og sikkerhet når det gjelder IKT-bruk.

− Og ikke minst, det er helt av gjørende for prosjektet at ledelsen i Asker kommune stiller seg bak det. Dette er noe vi opplever at de støtter og er engasjert i, sier hun.

De to legger til slutt vekt på at dette skal være et prosjekt som skal være nyttig for lærerne, og at det er det tette samarbeidet mellom lærere og forskere som skal sikre dette. Prosjektet skal gå fram til høsten 2026, og kunnskapen fra prosjektet skal også bli delt nasjonalt.