PALS-programmet – en analyse av en konflikt mellom skole og foreldre En skole opplevde en høy forekomst av atferdsproblemer, og introduserte et evidensbasert program: PALS. Lærerne mente programmet fungerte bra – foreldrene hadde en annen oppfatning.
Flerspråklige klasserom – Læreren må våge å legge fra seg ekspertrollen, det er elevene som er eksperter på sine egne språk Noe er i ferd med å skje når det gjelder hvordan man snakker om flerspråklighet. Man ser begrepet stadig oftere omtalt som en ressurs i klasserommet.
«I mix all the språk» Forskriften for særskilt språkopplæring bør revideres slik at den i større grad kan ta hensyn til elevers flerspråklige bakgrunn.
Seksårsreforma 20 år, men lite forsking på verknadene Stoltenberg-utvalet sine forslag til tiltak for betre læring og mindre kjønnsforskjellar i skulen er som henta ut av visjonane frå Reform 97. Har vi brukt 20 åra sidan seksårsreforma på å gå i ring?
NRK Supernytts framstilling av den politiske debatten Fagartikkel: Supernyttdebatten ble sendt på NRK før lokalvalget 2019. En retorisk analyse undersøker hva barnemottakeren kan lære, og hva læreren bør reflektere over før programmet brukes klasserommet.
Læremidlene – et tema som forsvant i skoledebatten Læremidler kan bidra til aktive og selvstendige elever som lar egne spørsmål og undring styre læringsarbeidet. Men dette kan komme i konflikt med målet om felles referanserammer for alle elever.
Progresjonsbasert opptak – et mer rettferdig inntakssystem Et inntakssystem basert på karakterprogresjon vil kunne redusere sosiale forskjeller og gi økt valgfrihet til de som i dag risikerer å falle ut av videregående skole.
Abonner på fagbladene Abonnement Utdanningsforbundet utgir fem fagblader - medlemsbladet Utdanning og tidsskriftene Bedre Skole, Første steg, Yrke og Spesialpedagogikk. For medlemmer er bladet Utdanning kostnadsfritt, samt ett valgfritt tidsskrift (med unntak av Spesialpedagogikk). Utover dette er medlemsprisen 150 kroner i året. Er du ikke medlem kan du abonnere på bladene.
«Risiko og undervising – eit forsvar for den undervisande lærar» Å erstatte «undervising» med «læring» har gjort noko med læraren si rolle- og sjølvforståing. Eit argument for ikkje å vrake undervisingsomgrepet er at det peikar på sider ved læraren som aldri vil gå ut på dato. Samtidig set det den konkrete eleven og læring i første rekke.
