FACT ung – tverrfaglig tilbud til ungdom med psykiske helseplager

Nasjonale rapporter og forskning om barn og unge med alvorlige psykiske helseplager viser at det er store mangler i tjenestesystemet. Det er uklare ansvarsområder, mangelfullt samarbeid og i for liten grad koordinerte tjenester (Barneombudet, 2019; Helsetilsynet, 2019; Riksrevisjonen, 2021; Hansen mfl., 2020). For unge med alvorlige psykiske lidelser starter dette ofte i ungdomsårene (Lieberman & First, 2018), og skolen kan være en av de første arenaene der tegn på vanskene vises.

Ungdom med alvorlige psykiske helseplager strever oftere enn jevnaldrende med skolenærvær, i tillegg til at disse ungdommene ofte har utfordringer på flere livsarenaer, som familieforhold, kontakt med venner, fritidsaktiviteter, bolig og økonomi. Ungdommer med store og sammensatte vansker på mange livsområder sliter ofte med å få tilgang til nødvendig og hensiktsmessig behandling (Broersen mfl., 2020). For å imøtekomme ungdommens behov og gi behandling og oppfølging som fremmer bedring, må derfor tjenestene være koordinerte og fleksible og helst leveres av et tverrfaglig team (Broersen mfl., 2023).

Utdanning og helse må sees i sammenheng

Opplæringssektoren har sterke røtter og tradisjoner, et omfattende lovverk og en solid forvaltning. Mange som jobber innenfor denne sektoren, har en sterk identitet knyttet til nettopp skolen. Tilsvarende kan man trekke klare paralleller til helsesektoren. Ansatte i helsesektoren har også en godt forankret identitet knyttet til arbeidet man utfører, samtidig som de må forholde seg til flere lovverk, forvaltning og lange tradisjoner. Hele befolkningen gjør seg erfaringer med både helse- og utdanningsinstitusjoner på ulike måter gjennom livsløpet. I ungdomsårene er de som får psykiske helseutfordringer, både elev og pasient. Noen av ungdommene vi møter i skolen eller i psykisk helsevern for barn og unge, har betydelige og komplekse utfordringer som vedvarer over tid. De trenger omfattende støtte på flere områder i livet, og da er det spesielt viktig at opplærings- og helsesektoren samarbeider i større grad.

Utdanningsdirektoratet har de siste årene lagt større vekt på skolefravær som problem. På sine nettsider understreker de at problemet ikke kan løses av skolen alene, og at for å kunne tilby skreddersydd hjelp må laget rundt eleven styrkes (Utdanningsdirektoratet, 2024). Det er ofte skolen som aktiverer dette laget, for eksempel ved at eleven, i samarbeid med foreldrene, henvises til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Når en henvisning til spesialisthelsetjenesten mottas, skal det vurderes om den unge har rett til helsehjelp for sine plager. Disse vurderingene skal utføres i samsvar med prioriteringsforskriften og prioriteringsveilederne [Se note 1]. Skolevegring alene utløser ikke rett til helsehjelp. Som oftest fører langvarig skolefravær til psykisk uhelse, og i mange tilfeller er det også dette som utløser fraværet. Moderate til alvorlige psykisk helseutfordringer eller rusproblematikk vil gi ungdommen rett til helsehjelp fra psykisk helsevern. Eleven blir både elev og pasient.

Viktige spørsmål blir da å stille: Hvilken rolle spiller skolefraværet for ungdommens psykiske helse? Og omvendt, hvilken rolle spiller ungdommens psykisk vansker for skolefraværet? Hva slags fungering hadde eleven på skolen forut for at skolefraværet økte? Hvor ligger løsningen nå, kanskje mer enn ett år senere? Sannsynligheten er stor for at ungdommen trenger hjelp på begge arenaer. Barn, unge og familier trenger derfor at opplæringssektoren (skole, PPT, OT m.v.) og helsesektoren (BUP inkl. ambulante team) ser på hverandre som nyttige samarbeidspartnere som jobber for å sy sammen gode løsninger her og nå og for fremtiden. For mange familier og skoler vil helsesykepleier og barnevernstjenesten også være viktige samarbeidspartnere.

Som oftest har både sosiallærer og PP-tjenesten god kompetanse på å samarbeide med flere instanser rundt eleven. BUP-poliklinikker har spesialister i klinisk pedagogikk eller spesialpedagoger som har et særlig blikk på skolen, og flere helsefaglige utdannede har ofte erfaring med å samarbeide med utdanningssektoren. Vi er klar over at samarbeid mellom instanser er et tidkrevende arbeid, hvor relasjonene mellom instansene og fagpersonene er avgjørende. Dette kan føre til at samarbeidet noen ganger blir for lite systematisk eller for avhengig av enkeltpersoner. For noen av de ungdommene som strever mest, kreves det imidlertid et tett og langvarig samarbeid for å gjenerobre funksjon og komme tilbake på utviklingssporet. I Norge satses det nå mye på å få tverrfaglige FACT ung-team i gang for å kunne bistå de unge og familiene deres med dette.

FACT ung

FACT står for Flexibility Assertive Community Treatment og skal være fleksible og oppsøkende tjenester ute i lokalmiljøet. FACT ung er tverrfaglige team som tar sikte på å hjelpe unge i aldersgruppen 12–25 år. Våren 2025 finnes det om lag 26 FACT ung-team rundt om i Norge, og kommuner og spesialisthelsetjenesten kan sammen søke om tilskuddsmidler til oppstart av nye team gjennom en årlig tilskuddsordning hos Helsedirektoratet. Det er fremdeles behov for flere team, ikke minst i de store byene, men også i mer spredtbygde strøk. Teamene skal hjelpe sårbare ungdommer som opplever store, sammensatte vansker på mange livsområder, har alvorlige psykiske helse- og/eller rusutfordringer, og ikke har fått tilstrekkelig eller virksom hjelp fra ordinære tilbud. FACT ung-teamene jobber ambulant på ungdommenes egne arenaer, det være seg i hjemmet, på skolen eller på fritidsarenaene, samtidig som de også kan tilby oppfølging inne på kontoret sitt. Hjelpen ungdommene får, er tverrfaglig. Teamene har ansatte fra både kommune og spesialisthelsetjeneste og består av ulike profesjoner som lege, psykolog, sosionom, familieterapeut, erfaringskonsulent, barnevernspedagog m.m. Ungdommene og familiene tilbys oppfølging og koordinering av tjenester over lang tid, og skolen blir en helt sentral arena i denne oppfølgingen. Målet er å ruste ungdommene til å mestre livet og hverdagen og finne mening ut ifra sine egne interesser og styrker.

FACT ung-teamene vil være der ungdommene ønsker å lykkes. For mange ungdommer betyr dette å være «vanlig». Skole er en viktig arena for mestring og utvikling. For noen handler det om å fullføre grunnskoleopplæring eller få på plass alternative opplæringsarenaer, men også å koble seg opp mot et aktuelt videregående tilbud som etter hvert kan gi studiekompetanse eller fagbrev. Økt deltakelse på skolen skaper store positive ringvirkninger i elevens liv, fordi deltakelse på skolen bidrar til sosial og emosjonell kompetanse i tillegg til det skolefaglige. Mange av de unge som FACT ung-teamet kommer i kontakt med, har psykiske plager som i kortere eller lengre perioder har gjort skoledeltakelse vanskelig. Behovet for å få disse ungdommene i gang igjen med aktivitet, det være seg delvis fritidsaktiviteter, delvis skole eller arbeid, kan være viktig av helsemessige grunner både for nåtiden og for framtiden. Det kan også være viktig for å unngå senere utenforskap knyttet til videre familiedannelse, fattigdom og kriminalitet i et livsløpsperspektiv (Strand & Kindt, 2019).

Arbeids- og utdanningsspesialist

Stadig flere FACT ung-team inkluderer nå en arbeids- og utdanningsspesialist med mål om å bistå ungdommer og deres familier med skolerelaterte utfordringer, inkludert fraværsproblematikk. Årsakene til fravær er ofte komplekse og langvarige, og for dem det gjelder, er ofte problemene sammensatte. Det kan dreie seg om psykisk helseproblemer, mangelfull tilpasset tilrettelegging i undervisningen, utfordringer i relasjoner med jevnaldrende, foreldre og nærmiljø.

For å gi en helhetlig og effektiv hjelp må helse- og skoletilbud være integrert. En viktig oppgave er å finne ut hvordan læring og mestring i fag og friminutt kan tilpasses den enkelte ungdom på den aktuelle skolen. Kanskje er det klokt at deler av selve behandlingen legges til skolen som arena, fordi det er lettere for ungdommen å øve på å få til endring her enn på terapeutens kontor. I noen kommuner har man etablert alternative skoletilbud hvor ungdommene kan øve seg på klasseromssituasjoner. De opplever at det er hensiktsmessig å legge deler av behandlingen til skolen, fordi det er lettere for ungdommen å øve på endringer i et kjent miljø.

Arbeids- og utdanningsspesialisten skal ha en særlig rolle i å se sammenhengen mellom behandlingsplanen (helse) og opplæringsplanen (skole), og i å koordinere samarbeidet mellom skole, PPT, fastlege, barnevern, NAV og andre instanser. PP-tjenesten spiller en viktig rolle i dette nettverket med sin systemkompetanse og sørger for sakkyndighet og søknader til rett tid. Foreliggende PP-rapporter vil kunne være til hjelp også for fremtiden med å finne riktig tilpasninger i overgang til arbeidslivet. Noen elever vil ha behov for å ta deler av utdanningen i bedrift og kanskje også trenge mye hjelp for å komme ut i arbeidslivet på sikt. En arbeids- og utdanningsspesialist vil også ha mulighet til å samarbeide tett med ansatte i Nav om deres virkemidler og tiltak, som ungdomsgaranti og IPS ung.

Evaluering av de første FACT ung-teamene

Tett samarbeid mellom helsetjenester og undervisningssektoren er viktig for den enkelte ungdom og for at begge parter skal kunne gjøre jobben sin godt. Fra Nasjonalt implementeringsteams egen interne kartlegging (NAPHA 2024) er det mange eksempler på at ungdommer kommer i gang med skole og fritidsaktiviteter etter at de har fått tilbud fra FACT ung. Mange ungdommer gir uttrykk for at de opplever mestring i større grad, og mange kommer seg videre i livet. Fra flere team beskrives en betydelig økning i antall ungdommer som er helt eller delvis tilbake i skolen.

Evalueringen av de tre første FACT ung-teamene i Norge hadde, i løpet av de første to årene i drift, inkludert 55 ungdommer i alderen 12–19 år. I underkant av 50 prosent var ikke i ordinært skoleløp, mens resten gikk helt eller delvis på skolen (Nord-Baade mfl., 2022). I evalueringsrapporten beskriver de ansatte i FACT ung at målgruppen som pekte seg ut, gjerne var skolefrafallsungdommene som hadde isolert seg og var hjemme:

«... ikke ønsket å ta imot et tilbud på BUP, beskrev depresjonsplager, brukte mye tid på rommet, på spilling, mye konflikter i familien, utslitte foreldre som opplevde at de hadde hatt alle mulige hjelpeinstanser inn og ingenting hjalp.» (Nord-Baade mfl., 2022)

Videre forteller teamene at en del av den praktiske hjelpen de ga til ungdommene, var å følge til skole og hjelpe til med skolearbeid. De ga også veiledning til personalet ved skolene. Samarbeidspartnere fortalte at teamene var spesielt gode i sakene der ungdommene hadde skolefravær, og at FACT ung-teamene bidro til å gjøre samarbeidet mellom skole, helsetjenestene og familien enklere, fordi de fulgte opp ungdommene og familiene tettere (Nord-Baade mfl., 2022).

Ungdommene som deltok i pilotevalueringen, svarte at de fikk hjelp til å mestre skolehverdagen bedre, både ved at de i større grad klarte å møte opp, var mer motiverte og opplevde at de fungerte bedre på skolen enn de hadde gjort tidligere. De foresatte kunne også bekrefte at ungdommenes forhold til skolen var blitt bedre etter at de ble fulgt opp av FACT ung-teamet (Nord-Baade mfl., 2022).

Et eksempel på arbeid med fravær og mestring

Vi skal bruke FACT ung-temaet på St. Hanshaugen i Oslo som et eksempel på hvordan slike teamarbeid kan foregå. Her har man systematisk arbeidet med å øke ungdommenes nærvær både i skole, i samfunnsliv og sosialt. Ungdommer, uavhengig av diagnose, har fått muligheten til å prøve seg i arbeid gjennom bydelen. Sommerjobbprosjektet har vært en alternativ måte å håndtere fravær, utenforskap og psykiske vansker på. FACT ung St. Hanshaugen har observert at det å mestre en sommerjobb for mange er første steg tilbake til skolebenken, mer arbeid og bedre sosial fungering. Denne måten å jobbe på har vært prioritert, og teamet har vært aktivt oppsøkende gjennom hele prosessen.

Blant ungdommene som fikk arbeid gjennom sommerjobbprosjektet, viste målinger at hele 91 prosent oppnådde høyere funksjon på flere områder i livet enn før sommerjobben. Ungdommenes fungering ble målt ved hjelp av Children’s Global Assessment Scale (CGAS) (Jozefiak mfl., 2018; Shaffer mfl., 1993). Resultatene viste høyere psykososial fungering og redusert symptomtrykk etter endt sommerjobbperiode.

Flere av ungdommene rapporterte om bedret selvbilde og en betydelig endring i hvordan de ser på egen fremtid. De opplevde at en hverdag med meningsfullt innhold, tilhørighet, læring og mestring. Endringen var særlig slående for de med høyt skolefravær og lav mestring på skolen. I tillegg var muligheten til og gleden ved å tjene egne penger viktig. Pårørende rapporterte at de opplevde det som positivt å se sine barn håndtere hverdagen på en måte de ikke hadde sett på lenge, noe som ga økt fremtidshåp for alle involverte.

Ungdommene har tatt med seg mestringen fra prosjektet og overført den til skolearenaen. Omtrent 90 prosent av de unge har fortsatt tilknytning til og deltar i sine skoleløp. Det å møte og samhandle med andre bidrar ikke bare til redusert utenforskap og mindre stress, men også til utvikling av nye ferdigheter, gryende vennskap og økt livskvalitet.

En effektiv hjelp til de unge

Ungdommer med komplekse psykiske utfordringer trenger ofte skreddersydde og helhetlige tilnærminger. Flere FACT ung-team har vist at tett oppfølging og alternative løsninger kan være svært effektive. Hjelp til å komme i gang med aktivitet på en ny arena kan gi flere positive konsekvenser i form av bedret selvbilde, økt tilhørighet og større fremtidstro. Vi mener at skoler kan ha stor nytte av å samarbeide med FACT ung-teamene, og spesielt med arbeids- og utdanningsspesialisten fremover. En styrket tverrsektoriell innsats vil være avgjørende for å forhindre at ungdommer havner i varig utenforskap.

Note

1 https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/prioriteringsveiledere/psykisk-helsevern-for-barn-og-unge/tilstander-for-psykisk-helsevern-for-barn-og-unge/skolevegring#skolevegring

Litteratur

Barneombudet. (2020). Jeg skulle hatt BUP i en koffert. Rapport.

Broersen, M., Frieswijk, N., Kroon, H., Vermulst, A.A. & Creemers, D.H.M. (2020). Young Patients With Persistent and Complex Care Needs Require an Integrated Care Approach: Baseline Findings From the Multicenter Youth Flexible ACT Study. Frontiers in Psychiatry, 11.

Broersen, M., Creemers, D.H.M., Frieswijk, N., Vermulst, A.A. & Kroon, H. (2023). Effects of Youth Flexible Assertive Community Treatment: outcomes of an 18-month observational study. Social psychiatry and psychiatric epidemiology.  

Hansen, I.L.S., Jensen, R.S. & Fløtten, T. (2020). Trøbbel i grenseflatene – Samordnet innsats for barn og unge. Rapport. 2020:02. FAFO.

Helsedirektoratet. (2024). Psykisk helsevern barn og unge. Prioriteringsveileder.

Helse- og omsorgsdepartementet. (2001). Forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten og rett til behandling i utlandet (prioriteringsforskriften). https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2000-12-01-1208

Helsetilsynet. (2019). Et stykke igjen. Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2017–2018 med spesialisthelsetjenester til pasienter med psykisk lidelse og mulig samtidig ruslidelse. Rapport 5/2019.

 Jozefiak, T., Hanssen-Bauer, K. & Bjelland, I. (2018). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Children’s Global Assessment Scale (CGAS). PsykTestBarn, 1:3. doi:10.21337/0058

NAPHA. (2024). «Dere bare er der». Hovedinntrykk fra en kartlegging i 19 FACT ungteam våren 2024. Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid.

Nord-Baade, S., Johansen, M., Stuen, H.K., Jensen, C.B. & Landheim, A. (2022). Evaluering av FACT ung-piloter. Sluttrapport. NKROP.

Riksrevisjonen. (2021). Riksrevisjonens undersøkelse av psykiske helsetjenester – Dokument 3:13 (2020–2021).

Lieberman, J.A. & First, M.B. (2018). Psychotic Disorders. New England Journal of medicine, 379(3), 270–280.

Shaffer, D., Gould, M.S., Brasic, J., Ambrosini, P., Fisher, P. & Bird, H. (1983). A children’s global assessment scale (CGAS). Archives of General Psychiatry, 40(11), 1228–1231.

Strand, A.H. & Kindt, M.T. (2019). Unge i utsatte boområder – en kunnskapsoversikt. Delrapport. FAFO-notat 2019:24

Utdanningsdirektoratet. (2024). Kompetanseløftet for spesialpedagogikk og inkluderende praksis. https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/lokal-kompetanseutvikling/kompetanseloftet-for-spesialpedagogikk-og-inkluderende-praksis/#a183005

Om forfatterne

Stine Løvereide er spesialrådgiver ved Regionalt kompetansesenter for barn og unges psykiske helse Øst og Sør (RBUP) og en del av Nasjonalt implementeringsteam for FACT ung. Hun har bakgrunn profesjonsstudiet i pedagogisk-psykologisk rådgivning (cand.ed.) ved UiO og har videreutdanning som spesialist i klinisk pedagogikk og flere ulike terapimetoder.

Hanne Clausen er seniorforsker ved ROPforsk ved Sykehuset Innlandet, postdoktor ved Akershus universitetssykehus og medlem av Nasjonalt implementeringsteam for FACT ung. Hun er utdannet lege og har doktorgrad i psykiatri. Hun har forsket på samhandlingsmodeller som ACT og FACT siden 2009 og jobbet klinisk i BUP og ved en helsestasjon for barn.

Charlotte Brennesvik er teamleder for FACT ung, St. Hanshaugen i Oslo. Hun har en bachelorgrad i velferdsfag samt videreutdanning i familieterapi og i veiledning, coaching og karriereveiledning. Hun har erfaring fra ulike stillinger i Nav, rusfeltet, tiltaksarbeid i barnevernet, introduksjonsprogrammet og fra prosjektarbeid.

Ina Takle Renskaug er seksjonssjef i avdeling barn og unge, bydel St. Hanshaugen i Oslo. Hun er utdannet helsesykepleier, har økonomiutdanning og fullfører nå master i ledelse på BI. Hun startet og leder nå et av Norges første FACT ung-team og har bred erfaring med å lede forebyggende tjenester og mer spesialiserte team.