Foreldre til barn med ekstra behov:
Én av tre mangler tillit til skolen

Foreldre som har barn med behov for ekstra oppfølging, mener skolen er for dårlig til å lytte og informere. Linn Therese Myhrvold i Utdanningsforbundet advarer mot en foreldre mot skole-debatt.

Mann i dressjakke går langs gangvei med rekkverk foran murbygg.
Ståle Kalkvik, leder i Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)
Publisert Sist oppdatert

Én av tre foreldre som har barn som trenger ekstra oppfølging i skolehverdagen, har liten tillit til skolen, viser en ny foreldreundersøkelse Opinion har gjort for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG). Dette er første gang FUG gjort en undersøkelse blant et representativt utvalg av foreldre som har barn med behov for ekstra tilpasning og oppfølging.

«Det er bare fine ord»

«De ønsker god dialog med foreldre og hjemmet, men når man forsøker å kommunisere så er de ikke interessert. Det er bare fine ord som er politisk korrekte å si», skriver en forelder i et åpent felt i foreldreundersøkelsen. 

Sitatet er ikke unikt. 

Fire av ti foreldre svarer at de i liten grad får tilstrekkelig informasjon om barnets situasjon.

Én av tre opplever at skolen ikke lytter til innspill, responderer innen rimelig tid – eller involverer dem i beslutninger når det gjøres tiltak i barnas skolehverdag. 

Dessuten opplever én av fire foreldre at de og skolen i liten grad har felles forståelse av hva barnet trenger.

Dette verdsetter foreldre mest i samarbeidet med skolen:

  • God kommunikasjon: Åpen dialog med lærere og skoleledelse, rask respons ved bekymring og tett oppfølging. 
  • Tilrettelegging og omsorg: Individuell tilpasning for barnets behov, personlig engasjement fra lærere/assistenter og fokus på barnets trivsel, trygghet, og mestring.
  • Fleksibilitet og støtte: Lærere som er tilgjengelige og villige til å tilpasse seg, rask handling og tiltak ved behov, samt støtte fra eksterne instanser som PPT, BUP, og helsesykepleiere.

Kilde: FUGs foreldreundersøkelse

Dette mener foreldrene kunne gjort samarbeidet bedre:

  • Bedre ressurser og kapasitet: Tettere oppfølging, økt økonomisk støtte til skolen og mer tid/kompetanse for å håndtere barna.
  • Kommunikasjon og informasjonsflyt: Bedre informasjon om barnets utvikling, bedre dialog og mer involvering av foreldre i beslutninger/tiltak.
  • Tidlig og konsekvent oppfølging: Tidligere igangsetting av tiltak før problemer eskalerer, langsiktig oppfølging av tiltak og bedre samhandling mellom lærere, skoleledelse og eksterne instanser.
  • Tiltak mot mobbing: Raskere handling og tydeligere konsekvenser – og mer fokus på inkludering og sosialt miljø i klassen.
  • Bedre kunnskap og kompetanse: Økt forståelse for barn med spesielle behov, som dysleksi, ADHD og psykiske helseutfordringer.
  • Kilde: FUGs foreldreundersøkelse

Opprørt og lei seg

Leder i FUG, Ståle Sand Kalkvik, sier at resultatene gjør ham opprørt og lei seg. Han er særlig bekymret for at så mange melder om dårlige opplevelser rundt samarbeid og dialog.

 – Godt samarbeid med skolen er viktig for alle foreldre, og for de som har barn som blir mobbet, opplever ufrivillig skolefravær, har faglige, fysiske eller atferdsrelaterte utfordringer, er god dialog enda viktigere. Det sier seg selv at det gjør en vond situasjon verre dersom foreldrene ikke blir involvert og lyttet til, sier Kalkvik.

Han er tydelig på at skolen må bli bedre på å involvere og samarbeide med foreldre som har barn med utfordringer. 

Debatt:  Barn med særskilte behov får ikke den hjelpen de trenger i skolen

Ønsker at barna skal lykkes

Leder for kontaktforum grunnskole, Linn Therese Myhrvold, i Utdanningsforbundet sier at vi må ta foreldrenes opplevelser på alvor. 

Portrett av Linn Therese Myhrvold i blazer mot lys, nøytral bakgrunn.
Linn Therese Myhrvold, medlem i Utdanningsforbundets sentralstyret.

– For den enkelte familie handler dette om barnets trygghet, utvikling og fremtid. Et godt samarbeid mellom skole og hjem er viktig for alle barn – og kanskje ekstra viktig for de som ikke opplever skolen som et godt og meningsfullt sted å være, sier hun. 

Samtidig trekker Myhrvold frem at lærere og skoleledere står i en sammensatt og presset arbeidshverdag, og at også de er fortvilte. 

– Mange er bekymret og fortvilt over situasjonen. Tre av fire rektorer svarte nylig i at det i dag er flere elever enn for bare to år siden som har behov for ekstra tilrettelegging av skolehverdagen. Samtidig vet vi at det omtrent ikke tilføres ekstra penger eller spesialisert kompetanse for å kunne ivareta barn som trenger noe ekstra. 

Myhrvold sier at lærere forteller om en generell økning i forventninger fra foreldre om at skolen skal ta individuelle hensyn. 

– Det kan være en kilde til konflikt fordi slike tilpasninger ikke alltid lar seg forene med de behovene en hel klasse har. Lærere skal ta hensyn til en hel klasse og sørge for et godt læringsmiljø for alle elever, fastslår hun. 

Myhrvold understreker viktigheten av at dette ikke blir en foreldre mot skole-debatt. At mange foreldre også oppgir at de i stor grad blir lyttet til, viser at det er mulig å finne gode samarbeidsformer, mener hun.

– Vi ønsker det samme: At barna skal lykkes, få støtten de trenger og ha det trygt på skolen. 

Føler de blir sett på som kravstore

På spørsmål om foreldrene har tillit til at skolen følger opp barna deres på en god måte fremover, svarer én av tre nei i undersøkelsen Opinion har gjort for FUG. 

Foreldrene fikk også spørsmål om de har opplevd å bli sett på som krevende i løpet av det siste året. 13 prosent svarer alltid eller ofte, 24 prosent svarer av og til. Resten sier sjelden eller aldri.

 – Å bli sett på som en krevende forelder er en ekstra byrde når du gjør det du makter for at barnet eller ungdommen din skal få rettighetene sine oppfylt, sier FUG-leder Kvalvik. 

Det foreldre verdsetter mest er å bli lyttet til og tatt på alvor, ifølge undersøkelsen. I det åpne kommentarfeltet i foreldreundersøkelsen skriver mange foreldre at det ofte er én person eller et spesielt team på skolen som gjør den lille forskjellen. 

– Vårt ønske er at slikt engasjement løftes fra enkeltpersoner til felles praksis i skolen. Det er tross alt skolen som er den profesjonelle parten, og det er de som jobber i skolen som er avgjørende for om de er tilliten verdige. Skolene må bli flinkere å lære av «sin ene», fastslår Kalkvik.