Fra 17 til 27 elever i klassen:
– Man lurer jo på om det kunne vært unngått

– Se, pappa. Se nå!

«Jakob» blåser frostrøyk ut i lufta. Sammen med pappa Tore Dahle er han på vei til Berg skole i Oslo. Det tar bare noen minutter å gå fra det gule huset, gjennom skogen og til skolen. Og de er ute i god tid. 

«Jakob», som ikke er hans egentlig navn, trenger nemlig å «lande» litt før dagen begynner. 

Denne høsten har vært ekstra krevende for tiåringen.

– Han gir selv uttrykk for at det er vanskelig, sier pappa Tore Dahle.

«Jakob» har autisme. Og denne høsten har bydd på nye utfordringer. Klassen har gått fra å være 17 elever, til å bli 27.

– Han trenger et autismevennlig læringsmiljø. Flere elever betyr flere inntrykk, som er veldig utfordrende for ham, sier Dahle.

«Jakob» reagerer sterkt på støy, lys og lukt. Å venne seg til nye klassekamerater krever mer av ham enn av andre barn.

– Han gruer seg ofte til å gå på skolen og blir klart mer sliten i større klasse.

– Står til stryk

Da Utdanningsnytt møtte «Jakob» og pappa Tore Dahle for en drøy uke siden var det for å snakke om Dahles bekymringer rundt de store kuttene som var varslet i Oslo-skolen og hva de ville bety for elever som Jakob. 

Byrådet hadde varslet kutt på 159 millioner kroner. Ved Berg skole resulterte det blant annet i sammenslåingen av klasser på fjerde trinn.

Men før helgen kom nyheten om at byrådet reverserer kutt-planene. Så da bør vel jubelen stå i taket? 

– Det er positivt at byrådet snur, men her mener jeg at eierstyringen står til stryk. Hvor er forutsigbarheten? spør Dahle, og fortsetter:

– Har de plutselig funnet mer penger? Kunne sammenslåingen av klasser egentlig vært unngått? Jeg tipper lignende problemstillinger gjelder flere skoler.

Rektor ved Berg skole, Pernille Greppe Knutsen, bekrefter at det er for sent å gjøre noe med klasseinndelingen nå. Hun sier sammenslåingen av klassene på fjerdetrinn nok ville skjedd på sikt uansett, men de planlagte kuttene fremskyndet prosessen.

Nå som de reverseres er hun først og fremst letta.

– Min umiddelbare tanke da nyheten kom var: Hæ? Kan det være sant? Det er jo veldig gledelig. Vi trenger alle pengene vi kan få, sier Knutsen.

– Samtidig kan man jo spørre seg hvordan det er mulig. Vi er blitt bedt om å forberede for kutt i lang tid. Jeg har psyket meg opp til noen krevende år. Og selv uten disse kuttene er det trangt økonomisk.

En overgang

I Osloskolens økonomiplan for 2025-2028 var det planlagt for kutt på 159 millioner i grunnskolen i 2026. Nå har de altså snudd. I tillegg har de funnet 32 millioner til en lese-, skrive- og regnepakke. Og 59 millioner skal dekke ekstra utgifter til spesialundervisning, skriver NRK.

Hele budsjettforslaget for 2026 vil legges frem onsdag 24. september.

– Skolene våre har vært forberedt på at de må kutte. Det må de ikke, uttalte skolebyråd Julie Remen Midtgarden (H), byråd for Utdanning, til NRK da nyheten ble kjent.

Hun utdyper overfor Utdanningsnytt.

– Jeg tror alle er enige om at vi helst ville vært i en bedre og mer forutsigbar økonomisk situasjon, og byrådet jobber hardt for trygg økonomisk styring. Jeg er stolt av at vi klarer å skjerme skolene for kutt i 2026. 

I det vedtatt langtidsbudsjettet står det imidlertid fortsatt at utdanningssektoren i sin helthet skal kutte 365 millioner i 2027 og 449 millioner i 2028.

– Blir det fortsatt kutt i årene som kommer, slik langtidsbudsjettet forespeiler?

– Et langtidsbudsjett viser hva man på det tidspunktet tror er rammene fremover, og da blant annet når det kommer til forventet innsparingsbehov. Men så gjøres det politiske prioriteringer ut ifra handlingsrommet man klarer å opparbeide seg år for år. Målet vårt er å så godt det lar seg gjøre, skjerme Osloskolen for kutt i årene som kommer, sier Remen Midtgarden.

Må treffe bedre

Samtidig poengterer hun at Oslo kommune står i en svært krevende økonomisk situasjon, med flere milliarder lavere i inntekter.

– Da må vi sikre at inntekter og utgifter balanseres. Noen skoler har en mer presset økonomi, særlig knyttet til kostnadsøkninger utenfor kommunens kontroll. Enkelte skoler har over noen år brukt mer enn de har. Alt dette følges opp tett.

Av kostnadsøkninger utenfor kommunens kontroll nevner hun både masterutdanning for lærere, pandemi, kostnadsøkninger i samfunnet generelt, og at skolene opplever å ha flere elever med hjelpebehov enn de får tilskudd for.

– Er det ikke kommunens oppgave å bevilge penger til elever med andre behov?

– I dag utløses tilskudd basert på om eleven krysser av på et sett diagnoser, men det fanger ikke nødvendigvis opp elevenes reelle behov på en god måte. Vi jobber med å finne en bedre måte å finansiere skolene på, som treffer behovet deres.

Den sterkestes rett

Hele Norge har opplevd en økning i antall elever med omfattende behov for tilrettelegging de siste årene, og særlig innenfor autismespekteret. Antall elever med vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) har økt med nesten 2000 siden 2020, og tilsvarer nå 8 prosent av elevene.

I Oslo-budsjettet for 2026 gis altså 59 millioner ekstra til spesialundervisning.

Tore Dahle er glad for de ekstra midlene, men han mener fortsatt det er en vei å gå. Han opplever at det fort blir en kamp om de begrensede ressursene, hvor de som roper høyest får mest – ofte på bekostning av andre barn.

– Det kan oppleves utfordrende fordi man blir sittende med en følelse av at jo mer man krever, jo mer går det utover de andre barna på skolen, sier han.

Dahle peker på at ressurssterke foreldre som bruker klageinstanser, står på barrikadene, skriver til advokater og mobiliserer fagpersoner - i praksis tar fra en felles pott.

– Sånn burde det ikke være. Når skolene har elever med særskilte behov, burde de fått tilført ekstra ressurser direkte for disse barna. Der synes jeg skolepolitikken er fryktelig svak. 

– Handler om mer enn penger

Remen Midtgarden bekrefter at dette er noe de vil ta tak i.

– Dette er barn som trenger mer støtte for å klare seg godt i skolen. Barna våre er det viktigste vi har, og byrådet vil sikre et enda bedre tilbud til denne elevgruppen fremover, sier hun.

I vinter kommer også en ny strategi for individuelt tilrettelagt opplæring.

– Vi vil styrke oppfølgingen av individuelt tilrettelagt opplæring, og også se på hvordan vi kan tydeliggjøre PPTs oppdrag og hvordan vi best kan organisere dette. Det handler om mye mer enn penger, og i vinter vil vi legge frem en ny strategi for individuelt tilrettelagt opplæring som både vil se på organisering og infrastruktur.

Remen Midtgarden legger også til at dette er en utvikling hele Kommune-Norge jobber hardt med å finne nye gode svar på, og at de forventer at også statlige myndigheter innen både helse, kommunal og utdanning vil bidra i større grad enn i dag.

Forventninger

På Berg skole er dagen godt i gang. Klassen til Jakob kommer gående på rekke. De er forventingsfulle. Ikke på grunn av budsjettnyhetene, men klassebildet de skal ta.

Bakerst går spesialpedagog Karsten Skullerud Gundersen. Han stopper for å oppdatere Tore Dahle om lesestrategier, lekser og hvordan de kan motivere Jakob til å lære.

– Han husker ordrett hva vi har lest, men han leser ikke så godt, sier Gundersen.

– Men vi gir oss ikke. Hvis noe ikke fungerer må man bare søke nye veier, sier han og forsvinner inn den store tredøra til klasserommet igjen og lar håpet henge igjen i høstlufta.