Urimelig forskjellsbehandling av barnehagelærere
Lærermangelen rammer både skoler og barnehager. Så hvorfor skal ikke muligheten til å nedskrive studiegjeld også omfatte barnehagelærere?
Publisert
Sist oppdatert
Venstre ville gi bemanningen i barnehagene et varig løft. Blant forslagene i Stortinget var å gi også barnehagelærere mulighet til å skrive av studielånet etter endt utdanning, etter den samme ordningen som lærere på 1.-7. trinn har. De som fullfører på normert tid og jobber minst tre av de seks første årene etter at de er ferdig utdanna, kan få sletta inntil 106 000 kroner av studielånet. Lignende ordninger finnes, med varierende beløpsgrense, også for de andre lærergruppene. Men ikke for barnehagelærere.
Ordningen ble innført for studentene som starta på en lærerutdanning i 2017/2018, men 2025 var det første året de første som oppfylte kravene om utdanning og praksis kunne søke.
Mangler 2600 barnehagelærere
Å stimulere de minste barna til samspill, læring, undring og nysgjerrighet er en av de aller viktigste oppgavene i et samfunn. Men jobben kan være tøff, og mange barnehagelærere opplever nok med rette at de ikke får lønn som fortjent. Sju år etter endt utdanning som barnehagelærer jobber en tredel andre steder enn i en barnehage.
Og apropos en tredel: Det er også andelen barnehager som ikke klarer å oppfylle den lovfesta pedagognormen, som slår fast at det skal være en barnehagelærer per 7 barn under tre år, og en per 14 barn over tre år, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet i fjor. Det mangler nesten 2600 barnehagelærere på å oppfylle pedagognormen.
Kompetansen trengs mer enn noen gang
Barn trenger kvalifiserte barnehagelærere mer enn noen gang før. Flere har behov for ekstra hjelp med å regulere atferd og å utvikle språk. Å holde på barnas oppmerksomhet krever mer enn for noen år siden. Og i en tid da selv de aller minste blir bombardert med bilder fra skjerm, forteller barnehagelærere at barna har fått større problemer med å danne sine egne bilder. Å tegne et hus under en skinnende sol ut fra sin egen forestilling er blitt vanskeligere for barn født på 20-tallet.
Det siste barna trenger nå, er en brist på kvalifiserte barnehagelærere som bare blir verre. Men verre ser det ut til å bli. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil mangelen på barnehagelærere øke i årene som kommer. Og fra og med 2035 vil det være flere som går av med pensjon enn som fullfører utdannelsen.
Det er lærermangel både i skolene og i barnehagene. Myndighetene mener mulighet for gjeldssletting kan motvirke dette. Men altså ikke i barnehagene.
Det er lett å forstå studenter og nyutdanna barnehagelærere som synes denne forskjellsbehandlinga er urimelig. For en del av dem vil muligheten til å få avskrevet deler av studielånet være det som vipper i valget mellom å bli værende i yrket eller å se seg om etter alternativer.
Lite begeistring i andre partier
Komitemøtene på Stortinget er lukka for alle oss andre. Men inntrykket er at det er relativt sjelden at et representantforslag fra ett parti møtes av de andre med et begeistra: «Dette var jaggu en god idé!». Og i innstillingen fra utdannings- og forskningskomiteen 19. mai ble Venstres Guri Melby stående dønn alene med forslaget om gjeldsslette for barnehagelærere.
Heller ikke SVs Sunniva Eidsvoll Holmås støtta Venstres forslag, men gjorde det i stedet klar i sin merknad at SV foreslo noe tilsvarende i sitt alternative budsjettforslag i fjor høst og tar sikte på gjøre noe tilsvarende i år igjen.
En ordning om å slette gjeld til staten kommer selvsagt ikke uten en kostnad. Kunnskapsdepartementet har anslått rundt 140 millioner kroner i året. Det er ingen svimlende sum på et norsk statsbudsjett, men tydeligvis nok til at regjeringspartiet og det meste av opposisjonen setter bremsene på.
Les også: No er eg jævla forbanna!
Utvalg ser på studiestøtten
Et annet moment som også har betydning, er at et regjeringsoppnevnt utvalg allerede i gang med å gå gjennom ordningene for utdanningsstøtte og vurdere tiltak for framtida. Utvalget ledes av Kyrre Lekve, samfunnsforsker og tidligere statssekretær i Kunnskapsdepartementet. Det skal levere sin innstilling i juni neste år.
I innstillinga fra utdannings- og forskningskomiteen samla Arbeiderpartiet, SV, Rødt og Venstre seg om et forslag om at utvalget skal vurdere om å slette gjeld for barnehagelærere kan bidra til bedre rekruttering. Ingen føringer på hva konklusjonen burde bli, med andre ord.
Men selv om forslaget skulle få støtte i stortingssalen fra Miljøpartiet De Grønne, som ikke er representert i komiteen, er det ikke nok til å sikre flertall. Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ligger an til å sørge for at heller ikke dette temmelig uforpliktede forslaget blir vedtatt.
Barnehagelærerne blir ikke omfatta av ordningen med gjeldsslette denne gangen. Og heller ikke oppfordringen til utvalget om å tenke gjennom saken ser ut til å gå gjennom i Stortinget.
Men kanskje Lekve-utvalget på eget initiativ vurderer dette som et godt virkemiddel for å løse rekrutteringskrisa i barnehagene. Ut fra mandatet utvalget har fått, skulle det absolutt være rom for å «tenke sjæl».
Dette er en kommentar, som gir uttrykk for skribentens synspunkter.
Les også: Venstre fikk nei til å slette studiegjeld for barnehagelærere
Jeg skriver nyhetskommentarer på Utdanningsnytt. Jeg har vært i pressen siden begynnelsen av 1990-tallet og har utdanning innen statsvitenskap, journalistikk, historie og språk.
