Videregående bidrar til den marginale økningen for søking til lærerutdanningene

For noen regjeringer siden var det slik at når det kom dårlige tall for søkningen til lærerutdanning, regnet departementet også inn barnehagelærerutdanning i de tallene man kommenterte, og fikk slik et bedre bilde.

I april i fjor hevdet departementet i sin pressemelding om søkning til høyere utdanning at søkertallet til grunnskolelærerutdanningene hadde økt med ca 15 prosent. Det hadde det ikke, fordi man opererte med for lave tall for søkningen i 2024 - søkere ved de lokale opptak, som kom i stand lenge etter fristen, var ikke regnet med.

Selv fikk jeg publisert korte innlegg i blant annet i Aftenposten og Klassekampen, der jeg hevdet at det hadde vært en nedgang i søkningen på cirka 20 prosent. Det var også feil, fordi jeg ikke hadde tatt hensyn til at søkere ved de lokale opptakene kunne ha søkt flere steder, og/eller også søkt hovedopptaket. Basert på erfaringstall gjorde jeg et nytt anslag, og antydet en nedgang på ca 10 prosent. (Detaljer finnes i kommentarer under et innlegg på Khrono 12.9.25.)

I årets pressemelding gjentar departementet det uriktige tallet, økning på 15 prosent. Og ikke nok med det; man hevder at «trenden [er] snudd for lærerutdanninger».

Vel, for lærerutdanninger samlet er dette siste med et nødskrik korrekt, for så vidt som antall førstevalgsøkere har økt fra 8029 til 8100, en økning på noe under 1 prosent.

Det som imidlertid har vært det sentrale temaet de siste årene, har vært søkningen til grunnskolelærerutdanningene. Her er det nedgang i år, fra 1918 til 1905 søkere på utdanningen for trinn 1-7, og fra 1260 til 1234 for utdanningen for trinn 5-10.

LES:  – En bitteliten oppgang endrer ikke det store bildet

Det som bidrar til den marginale økningen for lærerutdanningene samlet, er økninger på 5-10 prosent på lærerutdanninger som primært retter seg etter videregående skole. Denne regjeringen har, i motsetning til tidligere regjeringer, ikke særlig nytte av å regne inn barnehagelærerutdanning for å skape et positivt inntrykk – her er økningen bare på 57 søkere, som er 2,6 prosent.

Pressemeldingen er selektiv hva angår detaljer – man er mest opptatt av hvilke studier som har flest førstevalgsøkere, og hvilke som har flest slike søkere pr studieplass. Ingen lærerutdanninger kommer på de ti første plassene.

Man kunne kanskje håpet at departementet, hva angår lærere, hadde sagt noe om Nord-Norge, hvor mangelen er størst. Men det hadde spolert det positive bilde man ønsker å formidle.

Rekrutteringskrisen er langt fra avblåst

Situasjonen i nord er nemlig dyster. Den er ikke så verst på utdanningene for trinn 1-7, der nedgangen varierer mellom 5 og11 prosent, med et snitt på 9. På utdanningene for trinn 5-10 er situasjonen vesentlig verre, nedgang på mellom 7 og 41 prosent, med snitt på 28. Det er utdanningen i Alta som ligger på 41 prosent.

Men nedgangen er nesten like stor på Nesna, hvor utdanningen dekker alle trinn (1-10), og har en nedgang på 35 prosent. Med 40 førstevalgsøkere kommer det nok en høvelig gruppe studenter på ca 30. Studiet er «samlingsbasert og organisert med seks samlingsuker hvert semester. Tre av samlingene gjennomføres fysisk på Nesna, og tre samlinger foregår digitalt.»

Men det er urovekkende at dette Senterpartiets lærerutdannings-flaggskip allerede i år får en betydelig svikt i søkningen. Det er nemlig primært rettet mot kvinner over den typiske studiealder, som ikke tidligere har fått tatt høyere utdanning, og ikke så lett kan oppholde seg på studiestedet hele semesteret. Slike tilbud gikk så det suste, ved alle de fire lærerskolene i Nord-Norge, fra ca 1980 og utover. Jeg har imidlertid tidligere pekt på at antallet potensielle søkere nå vil være begrenset og bli færre og færre, etter at flere og flere kvinner nå tar høyere utdanning på vanlig måte. 

Årets tall er en første indikasjon på at min uro er berettiget. 

Men som det fremgår innledningsvis, jeg har tatt feil før.

Flere trives med lærerutdanningen, men den scorer fortsatt lavt

Kun 91 studenter møtte til 248 plasser