Flere trives med lærerutdanningen, men den scorer fortsatt lavt
Grunnskolelærerutdanningene er fremdeles blant studiene med lavest tilfredshet blant studentene sammen med lektor- og filosofiutdanning.
Det viser tall fra Studiebarometeret 2025. Her svarer studentene på ulike spørsmål knyttet til utdanningen de går på. Skalaen går fra 1 – 5. Det store flertallet av utdanningstypene får en score på 4.0 eller bedre.
De mest fornøyde studentene studerer religion (4,5), arkeologi (4,4) og fysikk (4,4).
De minst fornøyde finner vi på filosofi (3,8), lektor (3,8) og grunnskolelærer (3,6). Grunnskolelærer- og lektorutdanningene har likevel en positiv økning fra i fjor på henholdsvis 0,25 og 0,21 prosentpoeng.
Ifølge en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet viser undersøkelsen oppsummert at stadig flere studenter er fornøyd med utdanningen de går på. Studentene bruker mindre tid på å studere, mer tid på lønnet arbeid, og over nitti prosent bruker kunstig intelligens (KI).
– Det er veldig bra at så mange av studentene er fornøyd med utdanningen. Men jeg er bekymret for at mange jobber for mye og får for lite tid til å studere, her må vi finne en bedre balanse, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Over ni av ti studenter oppgir at de bruker kunstig intelligens i studiehverdagen. Andelen som bruker KI hyppig, har økt betydelig – fra 25 prosent i 2024 til 35 prosent i 2025. Bruken varierer mellom fagområder, og studentene tar i bruk KI til en rekke formål. Den største veksten finner vi i bruken av KI til kvalitetssikring og redigering av tekst, oppsummering av fagstoff og som sparringspartner i faglige diskusjoner.
Samtidig viser tallene et tydelig gap mellom regler og opplæring: 58 prosent av studentene mener at retningslinjene for KI-bruk i eksamen og vurderingssituasjoner er klare, mens kun 21 prosent opplever at de får tilstrekkelig opplæring i hvordan KI-verktøy kan brukes på en god måte.