Ny forskningsrapport: 
Dette er konsekvensene av skolenedleggelser

– Kommunene sparer sannsynligvis noe på skolenedleggelser, men kanskje ikke så mye som de hadde håpet på forhånd, sier Hanna Nyborg Storm, seniorforsker og samfunnsøkonom i Telemarksforsking.

Fellesskoleutvalget har bedt Telemarksforsking og Nordlandsforskning om å belyse konsekvensene av skolenedleggelser. Nå er den omfattende rapporten klar.

Der kommer det blant annet fram at behov for å kutte kostnader er blant hovedbegrunnelsene når politikere og kommuneadministrasjoner bestemmer seg for å legge ned skoler. Men forskerne klarer ikke å finne de store besparelsene i tallmaterialet de har analysert.

– Her hadde vi nok håpet å finne klarere svar, siden det er et helt sentralt spørsmål å få svar på. De fleste nedleggelser er begrunnet med en forventning om å spare penger, men vi vet ikke om det faktisk er tilfelle. Så det bør undersøkes nærmere, sier Storm.

Forskerne peker på at det kan være vanskelig å isolere den økonomiske effekten av skolenedleggelser gjennom å analysere de nasjonale tallene for alle skolenedleggelser samlet. I arbeidet har de også gjennomført et dypdykk i ni kommuner, hvor de fleste hadde gjennomført skolenedleggelser.

– Men disse kommunene hadde heller ikke gode svar på om nedleggelsene hadde kuttet kostnader som forventet, for ingen av dem hadde regnet systematisk på det i etterkant, sier Storm.

Mange har kun én skole igjen

Skolenedleggelser er noe mange forbinder med små distriktskommuner og skoler med få elever. Men den tiden kan være forbi.

Tallene viser at mange av distriktskommunene allerede har gjennomført omfattende skolenedleggelser, og at det rett og slett ikke er særlig mange skoler igjen som kan legges ned i disse kommunene.

22 prosent av norske kommuner har nå kun én grunnskole igjen. Og hvis man kun ser på de 105 minste kommunene, er det rundt halvparten av disse som kun har én skole.

– Mange kommuner har også én skole i kommunesenteret i tillegg til noen småskoler. Men de små skolene kan ikke legges ned fordi reiseavstandene er så lange at det blir for belastende for de minste elevene. Det betyr at stadig flere småkommuner har gjennomført de skolenedleggelsene som er mulig å gjøre, sier Storm.

De siste årene viser tallene at skolene som legges ned i økende grad ligger i mer sentrale strøk og er noe større enn før. Samtidig ser forskerne at skolens rolle som «hjertet» i lokalmiljøet gjelder uavhengig av om det er i bygd eller by nedleggelsen skjer.

– Å legge ned en skole er uansett veldig inngripende i hverdagen til folk, sier Storm.

– Orker ikke å rippe opp i det

I rapporten skriver forskerne at en skolenedleggelsesprosess er en form for demokratisk stresstest, der kommunens evne til å håndtere konflikt, usikkerhet og motstridende hensyn settes på prøve. 

De ble overrasket over hvor sterke følelser skolenedleggelser brakte fram i lokalsamfunnene.

– Vi vet at dette er kontroversielle saker, men det har overrasket oss hvor høy temperaturen har vært. Det har blant annet vært vanskelig å rekruttere informanter som vil snakke med oss. Ikke nødvendigvis fordi de er redde for å si sin mening, men fordi dette har vært så traumatisk at de ikke vil rippe opp i det igjen, sier Storm.

I rapporten står det beskrevet hvordan enkelte aktører forskerne intervjuet har sagt opp sin stilling som en konsekvens av negativ stemning i lokalmiljøet som for noen opplevdes som personlig hets:

 Andre nevner at det selv flere år etter slike konflikter er folk som ikke hilser på dem i gata. «Det ligger en slagmark igjen etter slike prosesser» som en tidligere rektor formulerte det. 

Storm forteller om lokalpolitikere og administrative ledere som sier at de har følt seg personlig forfulgt når de bare prøver å gjøre en jobb.

– Det synliggjør hvor belastende det kan være å fronte slike prosesser for politikere eller toppledere i kommunene, sier hun.

– Ingen automatikk i at bygda dør

I mange lokalsamfunn som mister skolen blir det færre barn i tiden etterpå. Forskerne understreker at dette ikke nødvendigvis betyr at færre barnefamilier velger å bo der grunnet mangel på skole, for det kan vel så gjerne være at skolen nettopp blir lagt ned fordi barnetallet allerede er på vei nedover.

– Sannsynligvis fungerer begge disse mekanismene sammen. Vi ser uansett en stor sentraliseringstrend som handler om mye mer enn den lokale skolen, sier Storm.

Hun sier at det samtidig er en del ting kommunene og lokalsamfunnene kan gjøre for å sørge for en best mulig overgang ved skolenedleggelser. Det kan for eksempel være å videreføre skolelokalene som et samlingspunkt i form av forsamlingshus eller lignende. En annen ting er å tilrettelegge skoleskyssen slik at den blir mest mulig praktisk for elevene som må bytte skole.

– Det er ingen automatikk i at bygda dør ut, når skolen legges ned. Men det er inngripende i hverdagslivet, og det må man ha respekt for. Samtidig sier mange i etterkant at det tross alt har gått ganske greit, så det ender ikke nødvendigvis så dramatisk som noen frykter i forkant, sier Storm.

– Utsetter i det lengste

En av hovedanbefalingene fra forskerne er at endringer i skolestruktur og skolenedleggelser er noe som krever tid, systematikk og tidlig medvirkning fra innbyggerne som blir berørt.

«En gjennomgående lærdom fra prosjektet er at hvordan prosessene gjennomføres, har stor betydning for både legitimitet, konfliktnivå og opplevde konsekvenser, uavhengig av selve vedtakets innhold», skriver forskerne i oppsummeringen.

– Kommunene må bruke tid på dette. Men det typiske er heller at politikerne utsetter disse sakene i det lengste, fordi de vet at det blir sterke reaksjoner. Når de til slutt innser at de må gjøre noe på grunn av økonomien, får de veldig dårlig tid, sier Storm.

– Mange kommuner har stått midt i en økonomisk krisetid de siste årene, og det er kanskje ikke det beste utgangspunktet for å ta tak i skolestrukturen?

– Det kan være nødvendig å gjøre noe, for budsjettet må gå opp. Det er ikke riktig å skåne skolestrukturen heller, ettersom det kan gå ut over andre ting i budsjettet. Politikerne må se på helheten, sier Storm.

Hun peker imidlertid på at kommunene må bestrebe seg på å være i forkant, slik at de kan ta gode valg før det er helt krise, og de ikke lenger har tid til å gjennomføre prosessen på en god nok måte.

– Det bør ikke vente til de er helt på hæla. Dersom de bruker tid på medvirkningsprosessen, slik at alle synspunkter kommer på bordet og alle blir involvert på en god måte, vil det redusere konfliktene i etterkant. Selv om ikke alle vil være enige i konklusjonene, har folk mer respekt for vedtaket dersom de føler at de har blitt involvert, sier Storm.

Les også: Her har de så mye plass at de har eget julerom, pingpongrom og toastrom.

– Undervurderer belastningen

Befolkningsframskrivinger viser at barnetallene går ned de neste ti årene. Samtidig viser de også at antall barn kan gå oppover igjen etter dette. Så hvordan planlegger man da en skolestruktur som helst skal stå seg gjennom tiår?

– Det er lurt å bruke befolkningsframskrivinger som grunnlag for beslutningene, men kommunene bør ikke basere seg blindt på prognosene. De må vurdere dette lokalt. Skolestrukturdiskusjonen bør inn som en del av en større planprosess, det er ikke noe skolekontoret bør avgjøre på egenhånd, sier Storm.

– Undervurderer politikere og administrasjoner hvor omfattende og kostbar selve overgangsfasen etter en nedleggelse vil bli?

– Ja, det tror jeg absolutt, sier Storm.

Hun peker blant annet på at det er fort gjort å glemme hvor mye praktisk tilrettelegging som skal til.

– Det er lett å undervurdere belastningen for elever og ansatte. Et av de sterkeste funnene våre er hvor mye den praktiske tilretteleggingen har å si for hvordan overgangen blir for de berørte. Det er mye som kan gjøres for å lette overgangen, og her bør kommunene anstrenge seg ekstra for å få det til, sier Storm.

Befolkningsutviklingen mot 2100

Statistisk sentralbyrå fra (2024)

Måtte flytte i sommerferien

Hun sier elevene bør involveres tidlig med god informasjon, og at det er en god idé å arrangere besøksdager på skolen de skal til, slik at de får møte lærere og elever og bli kjent.

– Frykten for hva de vil møte er kanskje det verste for elevene. Hvis de er blitt kjent på forhånd, oppleves overgangen lettere, sier Storm.

Hun sier dette også gjelder lærere, helt ned til det praktiske som flytting av ting.

– Hvis det ikke planlegges godt, blir lærere og rektorer ofte sittende med det praktiske ansvaret alene. I våre intervjuer hørte vi ansatte fortelle at de brukte sommerferien på flyttingen, fordi ingen andre hadde tenkt på det praktiske i prosessen, sier Storm.

Å øke voksentettheten på skolene som får nye elever, er også noe forskerne trekker fram som en mulighet.

– Det er mye som skal koordineres i en overgangsfase, så skolene kan absolutt tjene på å ha flere ansatte i den fasen, sier Storm.

Les også: Over 600 skoler nedlagt- her ble de nedlagt i lunsjen.

Sliter med «barnets beste»

Hensynet til barnets beste er et punkt som ofte kommer opp som et sentralt element i debattene om skolenedleggelser. Ifølge barnekonvensjonen skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn, så dette er noe kommunene må utrede på skikkelig vis for å kunne fatte et gyldig vedtak.

– Vi har snakket med flere elever i undersøkelsen, og det er ganske slående at de ofte føler at beslutningene er tatt helt over hodet på dem. Det er litt symptomatisk hvor lett man tar på vurderingen av barnets beste i disse sakene. Kommunene strever med hvordan de skal gjøre disse vurderingene på en god måte, sier Storm.

Forskerne kommer med sju anbefalinger i rapporten, og de kan du finne i boksen under.