Johanne sitter i fanget til mamma, før de begge skal dra til Folla skole.

Vanligvis bruker Johanne og Mathias å smøre matpakken selv, men denne dagen får de selskap av pappa Alexander Rødsjø.

Alexander beskriver veien til skolen, en smal asfaltstripe som klamrer seg til fjellet over fjorden, som blant de verste i Steinkjer. Det er likevel ikke reiseveien som er familiens største frykt. Den blir 15 minutter lengre om barna får en ny skole. Han bør han vite, for han brøyter veiene.

Når han kjører forbi skolen, strekker han halsen for å se om ungene er ute.

– Det artigste jeg ser, er når alle elevene er ute og spiller slåball. Men et aldersspenn fra seks til 13 år tror jeg de lærer seg å være sammen på en helt annen måte enn barn flest. Samtidig er det et minus med en så liten skole at de møter færre likesinnede og opplever mindre mangfold, sier han.

I storefri denne dagen er det brytedunge, en lokal versjon av kongen på haugen, som samler elevene. De yngste jubler av glede når en av de eldste guttene raser ned haugen av is og snø.

Barna rister av seg snøen og lusker inn i det store bygget i det skoleklokka kimer. Tidlig på 2000-tallet gikk det over 100 elever her. Siden har færre barnefødsler, fraflytning og sentralisering ført til at halvparten av klasserommene står tomme.

Ifølge kommunedirektørens utredning er det mye ledig plass i skolene i Steinkjer kommune. Når skoleledelsen har meldt inn pedagogisk vurdert kapasitet, har de telt totalt rundt 1000 ledige pulter. Det utgjør nær 30 prosent av alle elevplasser i Steinkjer kommune.

I tillegg har åpningstidene på SFO blitt kuttet, mens barnehagen har blitt slått sammen med en annen. Totalt sett blir det få hender og øyne til å passe på samfunnets yngste.

– Vi strekker oss langt, men må vise at det ikke er bra med så mye innsparing. Det ser ut som utfordringer rundt psykisk helse øker blant ungdom og unge voksne. Mye av den tendensen kunne vært snudd hvis skolen har vært godt bemannet, sier Rødsjø.

Da skolestruktursaken ble lagt død i november, uttrykte Utdanningsforbundet Steinkjer bekymring rundt økonomien i skolesektoren. Innsparingene fra skolenedleggelser var lagt inn i budsjettet for 2026. «Skoler og barnehager i Steinkjer er allerede på minimumsbemanning. Pengene må hentes fra annet hold.» krevde de i uttalelsen til kommunebudsjettet.

Vi møter Hilde Waaseth Nicolaisen, leder for Utdanningsforbundet Steinkjer, i en teglsteinsbygning i Steinkjer sentrum. På vei inn må man åle seg forbi en rullestolheis som har kapitulert i bunnen av trappen. Den er nærmest som et bilde på den økonomiske tilstanden i trønderkommunen.

Vel inne på et møterom som deles med UDF Trøndelag, bekrefter hun at bekymringen fra budsjettrundene i fjor høst, står ved lag.

– Når det ikke ble noen skolenedleggelse, er tilbakemeldingen fra lærerne at de er bekymret for at det skal føre til mindre penger til drift, og kutt i fagarbeidere og assistenter, sier Hilde Waaseth Nicolaisen, leder for Utdanningsforbundet Steinkjer.

Vedtaket i fjor høst følger et kjent mønster: Skoler blir foreslått lagt ned. Så blir det politisk flertall for å beholde dem alle. Deretter må det kuttes på andre måter for å få budsjettet til å gå opp.

Etter det Utdanningsnytt kjenner til, har runddansen gjentatt seg fem ganger på fem år.

– Hvis det er dagens skolestruktur politikerne mener at vi bør ha, så må de finansiere den slik at elevene får et likeverdig skoletilbud uansett hvilken skole de går på, sier hun.

Nicolaisen vil ikke kommentere skolenedleggelser, da Utdanningsforbundets oppgave er å ivareta alle medlemmer, uansett arbeidssted. Men hun krever at politikerne må lande på en skolestruktur som står seg fram i tid, slik at lærere, elever og bygdefolk får ro.

– Det sliter på lærere og elever, som går og tenker på at skolen kan bli lagt ned. Jeg oppfatter at de færreste lærere jublet da skolene ble reddet i fjor høst. For de vet at om kort tid kommer det en ny runde, sier hun.

Noen steinkast mot elva ligger rådhuset i Steinkjer kommune, hvor kommunens administrasjon har kontor. Det er de som har ansvaret for å utrede forslagene som skal opp på politikernes bord. Inntil nyttår var Leif Terje Nilsen kommunedirektør.

Nå har han trådd over i stillingen som kommunalsjef for samfunn og kultur, en sektor som tydeligvis ikke er like utsatt. I 2023 fikk Steinkjer nytt kulturhus til en prislapp på drøye 450 millioner kroner.

Men altså, skolene. At pengesekken snurpes inn i oppvekstsektoren, skyldes i Steinkjer det samme som i resten av landet: Det fødes færre barn og det blir raskt flere eldre. Den demografiske endringen skjer raskt. Innen 2030 forventer Steinkjer kommune å ha 300 færre elever i grunnskolen.

Da er det kommunedirektørens ansvar å forskyve midler, først og fremst fra oppvekst til helse. Når det ikke har blitt lagt ned skoler på mange år, blir det vanskelig.

– Over flere år har vi skjært ned på driftsbudsjettene. Nå er vi helt nede på fjøla. Det går utover kvaliteten på tjenestene i skolene. Derfor er det tvingende nødvendig å gjøre noe med skolestrukturen, sier han.

Hvorfor er det så vanskelig å få en endring i skolestrukturen, når det er så tvingende nødvendig?

– Jeg tror politikerne opplever engasjementet fra lokalsamfunnene som et nærmest utilbørlig press. Det blir så vanskelig å håndtere at de ikke blir enige om en løsning for hvilke skoler de skal legge ned, eller hvordan. Da ender de med å gjøre ingenting.

Hvordan opplever du dette, som den ansvarlige for at budsjettene skal gå opp?

– Jeg har forståelse for at politikerne situasjon. Men vi vært tydelig flere ganger på at det må gjøres strukturelle grep innen oppvekst, for å flytte penger til helse. Når politikerne ikke går med på det, så blir det krevende å håndtere for oss i administrasjonen, sier han.

Nå må de 10 millionene de regnet med å spare årlig på skolenedleggelsene, hentes fra andre poster i budsjettet, i prinsippet først og fremst innen oppvekst, forteller han.

I etterkant av besøket i Steinkjer, har Utdanningsnytt kontaktet to politikere fra Høyre og Arbeiderpartiet i Steinkjer. Der de to partiene i de fleste saker samarbeider, gikk de til hver sin side i skolesaken. At det ikke ble vedtatt å legge ned en eneste skole, kom overraskende på ordfører Gunnar Thorsen (Ap).

– Jeg trodde vi hadde flertall for det. Utfordringene oppstår når man skal identifisere skolene som skal legges ned. Dette er det første store politiske tapet vi har lidd. Nå forholder jeg meg til vedtaket og ser framover, sier han.

Han viser til at det tidligere har blitt vedtatt å kutte 10 millioner kroner årlig i Steinkjer-Skolen. Da det ble klart at det ikke ble flertall for kommunedirektørens forslag om å legge ned fem barneskoler, ble det foreslått å legge ned tre barneskoler.

Thorsen gjengir en framskrivingen fra kommunens utredning.

– Når vi skal forme budsjettet i 2030, får vi rundt 50 millioner kroner mindre i statlige overføringer. Jeg frykter det kommer til å bli dyrt å holde gamle skolebygg ved like. Da må vi finansiere skolesektoren med penger vi har mottatt til omsorg, sier han.

Ifølge utredningen er det et investeringsbehov på hele 244 millioner kroner for de 12 barneskolene og to ungdomsskolene i Steinkjer kommune de neste ti årene.

Det er ikke bare økonomien, men også lærings- og arbeidsmiljøet som kan bli bedre av å legge ned barneskoler, hevder Thorsen.

– I noen tilfeller er det bedre med større miljø både for lærere og elever. Slik det går nå, vil vi kunne få et tilfelle hvor en lærer underviser en klasse med elever fra første til sjuende trinn, sier han.

Høyres varaordfører i Steinkjer kommune, Christine Agdestein, skriver i en epost til Utdanningsnytt at partiet ikke på noe tidspunkt etter valget i 2023 har støttet forslaget om å legge ned barneskoler. De ønsker istedenfor å slå sammen to ungdomsskoler.

– Vi tar nødvendige grep, men velger de grepene som er minst smertefulle, skriver hun.

Varaordføreren sår også tvil om investeringsbehovene som blir oppgitt for skolebyggene.

– Dette er grove anslag basert på byggenes alder, ikke faktisk tilstand.

På spørsmål om hvorfor Høyre mener det er god skolepolitikk å bevare barneskoler med så få som 31 elever, viser hun til at Steinkjer kommune er stor, med spredt bosetting.

– Å skulle tilbringe opptil tre timer i skolebuss daglig mener vi ikke er forsvarlig for de minste elevene i barneskolen, hevder Agdestein.

Hun skriver også at det strider mot nærskoleprinsippet at barn i samme boligområde blir fordelt på ulike skoler, og at skolene elevene ble foreslått overført til, allerede er fulle.