13. november var en ganske så vanlig dag ved Strømmen oppvekstsenter i Arendal. Det var latter og skrål på pauserommet, varme kaffekopper og vante diskusjoner i matpausen. 

Det eneste som skilte seg ut, var at det på en pc surret og gikk en direktestrømming fra bystyremøtet i Arendal. Der diskuterte politikerne skolenedleggelser. 

– Vi var sikre på at vi ikke ville bli lagt ned, for den klare anbefalingen fra administrasjonen var å bevare vår skole, sier May Lillevannet, lærer og tillitsvalgt ved skolen.

Alt virket såre vel en lang stund. Men brått ble det gjort et vedtak. 

– Og når de der plutselig leser opp Strømmen…hæ?!

Kine Venemyr viser med en grimase hvordan de oppfattet det hele. Hun er teamleder for 5.-7. trinn og kontaktlærer for 5. trinn.

– Vi skulle bare følge med for å se hva som skjedde med de andre skolene, stakkars. Så var det plutselig oss. Det ble helt tyst på pauserommet, sier hun.

«Ivareta helheten»

Kommuneadministrasjonen hadde utredet saken lenge før den kom på politikernes bord. De hadde laget fire skolepakker for fremtidens skole. Alle innebar nedleggelser. 

«Pakkene er satt sammen for å ivareta helheten», skrev administrasjonen. Og «dersom enkelttiltak tas ut av sammenhengen, må hele strukturen vurderes på nytt».

I to av pakkene var Strømmen på nedleggingslista, men administrasjonen anbefalte politikerne å gå for en løsning hvor «Strømmen oppvekstsenter består», mens fire andre skoler skulle legges ned. 

I løpet av en hektisk natt og formiddag diskuterte imidlertid politikerne seg fram til en annen løsning. Løsningen var å bytte ut en av skolene fra den anbefalte skolepakken og heller legge ned Strømmen. 

– Ingen skjønte noen ting, sier Kine Venemyr om stemningen på pauserommet da politikerne brått banket gjennom en nedleggelse de ansatte ikke var forberedt på.

– Når administrasjonen har jobbet så lenge med å utrede skolepakkene, er det med tanke på hva som vil være de beste løsningene. Kommunedirektøren ga klar beskjed til politikerne at de måtte velge en av pakkene, at de ikke kunne plukke litt herfra og derfra, sier hun.

– Men hva er det første politikerne gjør. De plukker og mikser mellom pakkene, sier May Lillevannet oppgitt.

Slik er skolekartet i Arendal kommune

I november vedtok bystyret å legge ned skolene markert med rødt. 26. mars skal bystyret sluttbehandle saken. 

– Rå følelser

Resultatet av politikernes krumspring var at administrasjonen måtte utrede på nytt. Nye runder. Potensielt nye vedtak. Og masse uro.

– Hele denne prosessen er utrolig usikker for alle, sier Venemyr.

De to lærerne forteller at FAU-lederne for skolen og barnehagen kom til skolen ikke lenge etterpå, et ektepar.

– En av dem står i gangen og tårene bare triller. Å møte dem den dagen…det er rå følelser som kommer fram, sier Lillevannet.

Så, hva gjør man når arbeidsplassen brått blir slått beina under fra en talerstol noen kilometer unna?

– Jeg husker ikke hva jeg gjorde resten av den dagen. Jeg vet ikke engang hvor jeg var eller hvilken klasse jeg underviste, sier Lillevannet.

Hun sier det har vært 30 år med diskusjoner om skolestruktur i Arendal.

– Men politikerne har stemt ned endringer år etter år. Nå sitter de plutselig i den situasjonen at de ikke har noe valg. Kommunen er jo bankerott, sier hun.

– Litt panikk

Heller ikke rektor Geir Erling Birkeland var forberedt da han fulgte strømmingen fra bystyret torsdagen i november.

– Jeg ble litt satt ut. Det ble vi alle, sier han.

Han sitter i en grønn sofa på kontoret hvor et innrammet broderi på toppen av bokhyllen proklamerer «Å ha oss som ansatte, er vel gave nok i seg selv, tenker vi…».

– Nå vet vi ikke hvor elevene skal gå fra høsten av. Vi vet heller ikke hvor de ansatte skal jobbe, sier han.

Både han og de to lærerne er enige i at noe må gjøres med skolestrukturen i Arendal. Det blir færre unge, flere eldre. Tusenvis av tomme pulter. Men politikerne har skjøvet problemet foran seg i årevis.

– Og nå er det litt panikk. Administrasjonen har spilt inn endringer år etter år, men politikerne har ikke vært villige til å ta tak i det. Nå må de, sier han.

Også på Strømmen skole blir det færre og færre elever. Mens de øverste trinnene er nokså fulle, er det nå halvfulle klasser på de laveste trinnene.

– Skal vi fortsette å drive, må vi få påfyll av elever, sier Birkeland.

Forslaget kommuneadministrasjonen anbefalte overfor politikerne var nettopp å flytte flere elever til Strømmen. De er nå rundt 140 elever og 20 ansatte på Strømmen skole. Makskapasiteten er rundt 200 elever.

– Er det for lite til å ha et godt fagmiljø?

– Det hadde ikke vært en ulempe om det var større. Men jeg tenker det er stort nok til å ha et forsvarlig fagmiljø. Vi har én klasse på hvert trinn, sier Birkeland.

– Sinnssykt tempo

Det er ikke første gang han opplever skolenedleggelse som leder. I 2013 var han rektor på en annen skole som ble nedlagt, Løddesøl skole.

– Jeg har blitt eldre og mer rutinert siden den gang, men det er uansett krevende. Du blir skvist fra alle kanter, og det flytter fokuset vekk fra det vi egentlig skal drive med.

Han sier flere av elevene ved Strømmen er bekymret etter vedtaket om nedlegging.

– De vet ikke hvilken skole de skal på, eller hvem de skal gå sammen med.

Han mener det går altfor fort i svingene.

– Nesten alle skolene i Arendal er halvfulle, så det er klart noe må gjøres. Men vi trenger tid til å planlegge en overføring, så elever, foreldre og ansatte kan forberedes på det. Nå går det i et sinnssykt tempo.

Politikeren:
– Alternativet er å legge ned sykehjem

Oppvekstsjefen:
– Viktigere å beholde mennesker enn bygg

FAU-lederen:
– Et sirkus av en prosess

– Første år med underskudd

Det kanskje største ankepunktet mot nedleggelse, som både foreldre og ansatte ved Strømmen oppvekstsenter trekker fram, er at skolen er den eneste sentralt i Arendal som har skikkelig universell utforming.

– Vi tar imot elever i rullestol og med andre utfordringer. De andre skolene har ikke de fasilitetene vi har. Dette er et fantastisk flott skolebygg, sier Birkeland.

Han peker også på at kun to prosent av Strømmen-elevene trenger skoleskyss.

– Dersom de skal spres på andre skoler, må nesten alle få tilbud om skoleskyss. Det koster også penger.

Han forteller at de på Strømmen alltid har klart å holde budsjettene i de 16 årene han har vært rektor der.

– I år er mitt første år med underskudd. Det er så skrapet som det kan få blitt nå. Vi har måttet jobbe for å få ned antall ansatte, men det er grenser for hvor mye vi kan nedbemanne når vi har elever som trenger ekstra oppfølging.

– Hvordan er forholdet til kommuneadministrasjonen oppi alt dette?

– Vi har et greit forhold til administrasjonen. For vår del ønsker jo de å opprettholde tilbudet her og heller fylle opp skolen. Det er politikerne som vil legge oss ned.

– Heseblesende

Både rektoren og lærerne May Lillevannet og Kine Venemyr peker på et arbeidsmiljø hvor de færreste slutter før de pensjonerer seg.

– Vi har knapt sykefravær. Vi topper trivselsundersøkelsene i kommunen. Det er galskap å rive alt i stykker, sier Venemyr.

Ennå vet de ikke hva som skjer med de ansatte, bare at de vil få et tilbud om jobb på en annen skole.

– Det er godt mulig noen bare vil si «du går dit og du går dit», uten at vi selv har noe å si. Vi har ikke peiling, og det er frustrerende, sier Lillevannet og fortsetter:

– Alt henger i luften. Vi vet ikke hva vi skal forholde oss til. Og folk er forskjellige. Noen krisemaksimerer, mens andre blir nærmest apatiske. Samtidig skal vi smile hver dag vi går inn i klassen og være den profesjonelle læreren, sier hun.

De to lærerne er lite imponert over politikernes arbeid i saken og kaller det «en heseblesende prosess».

– Verken de ansatte eller ungene er ivaretatt på en god måte i denne prosessen, sier Venemyr.

Det endelige vedtaket kommer i mars. Fram til da vil foreldre, elever og ansatte kjempe for at Strømmen skal bestå.

– I verste fall går vi ut i sommerferie uten å vite hvilken skole vi skal begynne på i august.