Hun er gruppeleder for Arbeiderpartiet i Arendal, som er det største av posisjonspartiene i kommunen.

– Vi har hatt en veldig desentralisert skolestruktur. Arendal kommune har 46 000 innbyggere og har 16 kommunale og tre private skoler, sier hun.

Hun forteller at strukturdiskusjonen har gått med jevne mellomrom de siste årene, og at kommunedirektøren har foreslått skolenedleggelser en rekke ganger.

– Men det har vært gjort lite. Motstanden mot endringer, både i befolkningen og blant politikerne, har vært stor, sier Jentoft.

Hun peker på at kommunen har stor grad av levekårsutfordringer, og at det er noe av grunnen til at de har ønsket å bevare nærskolene som viktige møteplasser og omdreiningspunkter i lokalsamfunnet.

– Vi har ønsket å bygge sterke lokalmiljøer og ha aktiviteter og tilbud der folk bor. Derfor har vi vernet skolene så lenge vi kan, men vi har ikke lenger ressurser til å ha en så kostbar skolestruktur. Nå må vi gjøre noe med det, sier Jentoft.

Slik er skolekartet i Arendal kommune

I november vedtok bystyret å legge ned skolene markert med rødt. 26. mars skal bystyret sluttbehandle saken. 

– Enormt engasjement

Hun sier de har vært opptatt av at endringene også skal bidra til et kvalitetsløft for skolene, og at hele kommunen skal bidra.

– Vi ønsker ikke å bare legge ned et par grendeskoler. Dette skal være en helhetlig pakke som ser på alt, hvor alle deler av kommunen må bidra. Det betyr at vi også må gjøre endringer i sentrum, der det bor mest folk, hvis det er hensiktsmessig. Vi må avgjøre hvordan Arendal-skolen skal se ut 10-15 år fram i tid, sier Jentoft.

Den omfattende utredningen med kommunedirektørens forslag til endringer, inkludert flere skolenedleggelser, kom på politikernes bord i løpet av høsten i fjor.

– Da forslagene ble offentliggjort, eksploderte det. Det var et enormt engasjement, sier Jentoft.

Hun sier det har rent inn med meldinger og telefoner.

– Jeg har aldri opplevd maken til trykk i forbindelse med en sak noen gang, sier hun.

Hun har et klart inntrykk av at langt de fleste forstår at noe må gjøres med skolestrukturen, ettersom det blir færre elever og inntektene ikke strekker til.

– Hvis vi ikke gjør noe, er alternativet å måtte legge ned sykehjem, det er et faktum. Og det skjønner folk. Men ingen vil legge ned sin skole, sier Jentoft.

Meldinger på julaften

Hun er glad for at innbyggerne engasjerer seg og er glade i skolene sine, men forteller samtidig at mange av lokalpolitikerne har opplevd trykket som tøft å stå i.

– Opplever dere at noen er ufine?

– Noen blir så engasjerte at de kanskje glemmer seg litt. Når man får meldinger på julaften om hvordan man kan gjøre dette mot barna, så mener jeg det er et overtramp. Vi gikk ikke inn i politikken fordi vi ønsket å legge ned skoler, men vi forstår at vi må gjøre det nå. Sykehjem vil bli nedlagt dersom vi ikke får en mer effektiv skolestruktur, sier Jentoft.

– I vedtaket i november gikk dere ikke for en av de helhetlige pakkene fra administrasjonen, dere plukket og mikset fra de forskjellige pakkene. Hvorfor det?

– Kommunedirektøren hadde foreslått å legge ned fire skoler. Da vi gravde mer i tallene, viste det seg at for en av disse, Sandnes skole, ville det ikke gi noen reell innsparing for kommunen før flere år fram i tid. Å legge ned Sandnes ville innebære å ha mange elever i midlertidige brakker i flere år. Derfor valgte vi å beholde den skolen og heller legge ned Strømmen, sier Jentoft.

Hun sier at Strømmen er blant skolene som var foreslått nedlagt i en av de andre skolepakkene administrasjonen utredet.

– Noen har ymtet frampå at å redde Sandnes skole og putte inn Strømmen var et resultat av en politisk hestehandel – stemmer det?

– Nei, det er ikke riktig. Det blir skapt en del myter i sånne saker. Dette er en økonomisk vurdering, ingen hestehandel på bakrommet. Vi kan ikke legge ned en skole som først gir innsparing om åtte år. Vi må ha en pakke med raske nok innsparinger, for så prekær er den økonomiske situasjonen, sier Jentoft.

Rektoren og lærerne:
– Det er galskap å rive alt i stykker

FAU-lederen:
– Et sirkus av en prosess

Oppvekstsjefen:
– Viktigere å beholde mennesker enn bygg

Må omplassere lærere

Etter vedtaket i bystyret har kommuneadministrasjonen utredet flere spørsmål og behandlet høringsinnspillene. I den nye innstillingen fra administrasjonen mener de det er mulig å gjennomføre mye av vedtaket fra bystyret, men med enkelte endringer. De foreslår blant annet å skyve nedleggelse av Strømmen skole med ett år, til høsten 2027. Bystyret skal sluttbehandle saken 26. mars,

Flere innspill i prosessen har handlet om at Strømmen er en nokså ny skole med veldig god universell utforming, noe som gjør at de mottar flere elever med funksjonsutfordringer som er avhengige av godt tilrettelagte bygg.

– Hvordan skal dere ivareta behovene til disse elevene på andre skoler som ikke har like godt utformede bygg?

– I utredningen fra administrasjonen mener de at det er noe de skal klare. Vi har også andre skoler i kommunene med universelt godt utformede bygg, Strømmen er ikke alene om det. Men nettopp det å få til en god overgang for disse elevene er begrunnelsen for å utsette nedleggelse av Strømmen med ett år, sier Jentoft.

– De ansatte på skolene vet ikke hvor de skal jobbe til høsten, eller om de har jobb. Hva vil du si til dem?

– Jeg forstår følelsen av usikkerhet. Ikke minst på Strømmen, for de opplevde nok at skolen ble dratt inn helt mot slutten. Nå er den siste pakken utredet, og etter vedtaket som gjøres i slutten av mars vil de vite hvilke skoler elevene skal til. Så vil HR-avdelingen i kommunen måtte gjøre en stor jobb med alle lærerne for å finne ut hvor de får sine nye arbeidsplasser. Det er ikke politikernes bord. Jeg er trygg på at administrasjonen vil gjøre alt i sin makt for å gi tilstrekkelig og god informasjon om alt som vil skje videre, sier Jentoft.