Oppvekstsjefen: – Viktigere å beholde mennesker enn bygg
– Vi har i mange år signalisert at kommunen må gjøre noe med skolestrukturen, sier Anne Grete Ødegården, kommunalsjef for oppvekst og utdanning i Arendal kommune.
Utviklingen i Arendal er som i resten av landet, det blir
færre barn og flere eldre.
Annonse
– Rundt en av fire pulter i skolene står tomme med dagens
skolestruktur. Og det vil bli enda flere tomme pulter framover, dersom vi ikke
gjør noe, sier Ødegården.
Annonse
Hun understreker at arbeidet med fremtidens skole, som
kommunen kaller det, ikke kun handler om dårlig økonomi.
– Det handler også om hvordan vi kan bygge opp en best mulig
skole med god kvalitet på undervisningstilbudet.
Hun viser til at det gir dyrere drift per elev å ha mange
bygg med relativt få elever. Da går mer av pengene til å drifte bygninger.
– Hvis vi kan frigjøre de pengene, kan vi heller bruke det
på flere ansatte, noe som er det viktigste for å kunne gi god kvalitet på
tilbudet. Jeg mener at det vi gjør nå, vil gi et bedre tilbud for både de
ansatte og barna på skolene.
Hun sier de selvsagt skulle ønske å være i en situasjon der
det ble født flere barn og de slapp å legge ned skoler.
– Men når situasjonen er som den er, blir det en bedre skole
i Arendal ved å endre på strukturen. Alternativet, for eksempel å kutte i lærertetthet,
vil være mye verre, sier Ødegården.
– Modige valg
Hun har vært kommunalsjef for oppvekst siden 2021 og
forteller at de har diskutert skolestrukturendringer i hver eneste
budsjettprosess siden den gang.
Annonse
– Nå er det en vilje til å gjøre noe. Vi har kommet forbi
diskusjonen om vi skal gjøre noe, vi er enige om at vi må. Jeg
synes administrasjonen har gjort en god utredning, og at politikerne har gjort
modige valg. Politikerne har gjort noen justeringer sammenlignet med
skolepakkene i utredningen, og de endringene er noe administrasjonen utreder.
Intervjuet ble gjort før utredningen var ferdig. Den ble ferdig i slutten av februar, og du finner mer om den i faktaboksen i bunn av saken.
Anne Grete Ødegården.Foto: Jørgen Jelstad
Hun er klar over at overgangsfasen med ny skole for flere
elver, vil kunne kjennes krevende for dem det gjelder.
– Men for kommunen som helhet tror jeg dette er bra, og jeg
tror også det er bra for de ansatte og elevene. Gode lærere fortjener en
struktur som er bærekraftig over tid. Vi får større og mer stabile fagmiljøer,
og vi får bedre rammer for å jobbe med laget rundt barnet.
– Hva skjer med de ansatte på skolene som legges ned?
– Jeg vil understreke at vi har veldig mange gode ansatte i
skolene, og vi ønsker ikke å miste noen. Vi antar at vi klarer å løse
strukturendringene uten oppsigelser, men heller gjennom naturlig avgang. Noen
må bytte arbeidsplass, og jeg håper de vil oppleve gode rammer, større
fagmiljøer og en robust struktur dit de kommer, sier Ødegården og forteller at
de nå reiser rundt og møter personalet og FAU på de aktuelle skolene for å
diskutere veien videre.
– Det er masse engasjement, og det er bra. Skolen betyr mye
for nærmiljøet, foreldre, elever og ansatte, og jeg har stor respekt for dem
som står midt oppi disse endringene. Så er vårt utgangspunkt at det vi gjør
skal være til beste for både barna og de ansatte i skolene, sier Ødegården.
– Hvor kritisk er den økonomiske situasjonen for
kommunen?
– Kommunen skal spare 300 millioner kroner. Og de
to største budsjettene er oppvekst og helse. Hvis vi ikke tar tak i
skolestrukturen, må vi kutte i andre tjenester, og det tenker jeg er kritisk.
Vi har allerede gjort store kutt, blant annet i helsestasjonen og
familietjenesten, og spesialpedagogiske tjenester skal slås sammen og redusere
bemanningen. De kuttene hadde vært enda mer massive, hvis ikke det lå en
innsparing på skolestruktur i budsjettet. Og jeg mener det er mye viktigere å
beholde mennesker enn bygg.
Annonse
– Hvordan er det for dere å vekte viktigheten av skolen
for nærmiljøet opp mot det økonomiske og kvaliteten på tilbudet?
– Det er klart skolen er viktig for nærmiljøet. Samtidig kan
skolebygget brukes til noe annet for å bygge opp nærmiljøet, og det er noe vi
vil se på. Hvis skolene blir for små, er det heller ikke heldig fordi man
trenger flere å spille på for å få et godt læringsmiljø.
Hun mener de skal klare å gjennomføre vedtaket politikerne
ender opp med, tross svært korte tidsfrister med nedleggelser allerede fra
august.
– Men det blir hektisk. Jeg har selv vært rektor før, og da
ble naboskolen lagt ned og vår skole skulle motta elvene derfra. Da ble
vedtaket fattet i mai, og så kom elvene fra naboskolen i august. Selvfølgelig
ga det noen utfordringer, men vi klarte det. Så jeg har selv stått midt oppi en
slik situasjon med begge beina, sier Ødegården.
Slik er skolekartet i Arendal kommune
I november vedtok bystyret å legge ned skolene markert med rødt. 26. mars skal bystyret sluttbehandle saken.
– Må vi bare klare
Hun roser rektorene ute på skolene for å håndtere
situasjonen godt.
– I hovedsak opplever jeg at strukturendringer er velkomment
hos rektorene, selv om det selvfølgelig er litt ulike syn. Men de har virkelig
ungenes beste i pannebrasken når vi diskuterer. Det er klart det er krevende,
de er jo glade i skolen sin.
– Strømmen skole har et bygg med veldig god universell
tilrettelegging, hvordan blir tilbudet til de elevene som går der og trenger
denne type bygg for å få en god hverdag?
– Vi er forpliktet til å gi et godt tilbud i bygget de
kommer til, så det må vi bare klare. Det vil nok kreve noe ombygging på andre
skoler.
– «Det må vi bare klare» er lett å si i forkant, og så
viser det seg fort at det ikke er like lett å gjennomføre, hva tenker du om
det?
– Vi er ekstremt opptatt av å ta vare på de sårbare barna,
spesielt i en overgang med endret struktur, for de trenger det mer enn noen
andre. Når jeg sier at det må vi bare klare, vil vi gjøre alt vi kan for å få
det til.
Hun vil ikke si noe om sjansene for at politikerne etter
utredningen nok en gang vil ende med et annet vedtak enn det som ble gjort i
november.
– Hvis det kommer fram noe nytt i utredningen, som vi ikke
har tenkt på i den tidligere utredningen, så vil kommunedirektøren komme med en
anbefaling til politikerne ut fra vårt faglige ståsted. Og det kan skje. Men
til syvende og sist er det opp til politikerne hva de velger å gjøre, sier
Ødegården.
Skolenedleggelsene i Arendal
Intervjuene i denne saken ble gjort før utredningen etter bystyrevedtaket i november var ferdig.
Utredningen ble klar i slutten av februar, og administrasjonen anbefaler at politikerne gjør noen endringer i bystyrets vedtak fra november. Blant annet anbefaler de å utsette nedleggelse av Strømmen skole med ett år, til høsten 2027.
Bystyret skal gjøre det endelige vedtaket 26. mars.
Dette er kommunedirektørens forslag til vedtak etter den siste utredningen fra februar:
Det vedtas å gjennomføre Fremtidens skole del 1 - høst 2026:
Eydehavn skole legges ned og elevene flyttes til Stuenes skole.
Nesheim skole legges ned og elevene flyttes til Stuenes og Myra skoler.
Stinta og Birkenlund skoler opprettholdes som 1-10-skoler.
Moltemyr skole 5-10 legges ned og elevene flyttes til Birkenlund skole.
Moltemyr skole 1–4 opprettholdes og sees i sammenheng med nærmiljøsatsing.
Hove læringsarena:a. Hovetun opprettholdes som tilbud i dagens lokaler.b. Sandum legges ned i dagens form og lokasjon innen 1.1.2027. Egen sak blir lagt frem for bystyret før sommeren 2026.
Det vedtas å gjennomføre Fremtidens skole del 2 - høst 2027:
Strømmen skole legges ned og elevene fordeles mellom Stinta og Asdal skoler. Barnehagen berøres ikke.
Når del 1 og del 2 er gjennomført, evalueres endringene og det utredes ytterligere behov for justeringer av strukturen i Fremtidens skole.
Dette var bystyrets vedtak 13. november 2025:
Det vedtas å gjennomføre Fremtidens skole del 1 - høst 2026:
Eydehavn og Nesheim skoler legges ned og elevene flyttes til Stuenes og Myra skole.
Hove læringsarena legges ned i dagens lokasjon. Vi ber om en sak om videreføring av tilbudet på annen lokasjon.
Strømmen skole legges ned og elevene fordeles mellom Stinta, Hisøy og Asdal skoler. Barnehagen berøres ikke.
Kretsgrensene mellom Hisøy og Nedenes skoler justeres for jevn elevfordeling.
Mulige gevinstuttak med å samordne administrative ressurser mellom skolene skal vurderes løpene.
Det vedtas å gjennomføre Fremtidens skole del 2 - høst 2027:
Moltemyr skole legges ned.
Birkenlund etableres som ren ungdomsskole med elever fra Birkenlund, Stinta og Moltemyr skoler.
Stinta skole etableres som en ren barneskole.
Barneskoleelevene fra Birkenlund og Moltemyr skoler fordeles på Stinta og Myra skoler.
Etter gjennomført del 1 og del 2 ber vi om en evaluering av gjennomføringen av strukturendringene samt en vurdering av ytterligere behov for justeringer.
De må barbere budsjettene, og da ryker skolene. Bli med inn i striden som herjer med store deler av Kommune-Norge.
Skolenedleggelse er et fryktet ord blant lokalpolitikerne. Mange forbinder det med små distriktskommuner og skoler med veldig få elever. Men nå tar politikerne fram ildtangen også i de store kommunene.
Årsaken er et Kommune-Norge i skvis.
Synkende elevtall fører til tusenvis av tomme pulter over hele landet.
Det blir stadig flere eldre, noe som krever mer penger til kommunale helsetjenester.
Elendig kommuneøkonomi.
Statistisk sentralbyrå fra (2024)
I mange av landets 25 mest folkerike kommuner er endringer i skolestruktur enten en pågående sak, eller noe som skal utredes det kommende året. Det viser en gjennomgang gjort av Utdanningsnytt. Skolenedleggelser rammer ikke bare kommuner som Sunnfjord og Senja, nå kommer fakkeltogene også til storkommuner som Oslo, Tromsø, Larvik og Arendal.
Og mens noen kommunepolitikere sier «nå må vi», sier andre «vi utsetter det litt til».
I Arendal opplevde lærerne May og Kine brått å miste arbeidsplassen i løpet av lunsjen, mens i Steinkjer lurer lærerne hvert år på om skolen vil bli nedlagt eller reddet denne gang.
Hvordan er det å stå midt oppe i det lokalavisen kalte «Skole-dramaet i Arendal»?