Foreldregrupper hyrer advokater for å klage på skolenedleggelser

– Det er ikke dette vi lever av. Men det er prinsipielt viktige saker fordi det handler om hvordan barnas grunnleggende rettigheter følges opp i politiske prosesser, sier advokat Andreas C. Halse til Utdanningsnytt.

Han jobber for advokatfirmaet Elden, og representerer enkelte foreldregrupper som har klaget på planer eller vedtak om skolenedleggelser. Han representerer blant annet en gruppe i Rana og en annen i Kongsberg. 

Halse peker på tre ting som går igjen i sakene han jobber med:

• Økonomiske beregninger der kommunen beregner gevinsten på en mangelfull eller selektiv måte. 

• Selektive beregninger av fremtidige elevtall 

• Manglende eller mangelfulle vurderinger av barnas beste

– De fleste kommuner har fått med seg at det må gjøres en barnerettighetsvurdering. Men den bærer ofte preg av å være en formalitet, sier han.

Et gjennomgående problem er hvordan barn og foreldre involveres i prosessen, ifølge advokaten.

– Barna og deres foreldre får mulighet til å uttale seg om generelle og overordnede spørsmål, som hva er en god skole, eller hva som er viktig for et godt skolemiljø. Men det er ikke nok til å sikre et opplyst saksgrunnlag, sier Halse.

– Slipper unna med mye

Han understreker at det ikke er ulovlig å legge ned skoler, og at politikerne står fritt til å fatte slike vedtak.

– Men de demokratiske og juridiske spillereglene må følges. Barna og foreldrene må få informasjon, og få ta stilling forslagene som faktisk vurderes gjennomført. 

Halse viser til at Statsforvalteren har kjent enkelte slike vedtak ugyldige, slik at kommunestyret må behandle saken på nytt.

– Det samme vedtaket kan fattes på nytt med bedre begrunnelse. Men det gir anledning til å tenke seg om når saksgrunnlaget er for dårlig. Jeg synes for øvrig at kommunene slipper unna med mye slett håndverk når de vurderer barnets beste.

På spørsmål om hvor mye arbeid som ligger i slike saker, svarer Halse at det varierer.

– Det kommer an på hvor mye gravejobb klientene har gjort selv, hva man skal levere og på hvilket tidspunkt man blir involvert. Det kommer også an på hvor oversiktlig og gjennomsiktig kommunens saksforberedelser er. 

Opp til Stortinget

Han viser til at problemet sjeldent er at kommunen har skrevet for få sider om vedtaket. Dokumentasjonen kan være omfattende og strekke seg over flere år. 

– Men vurderingen av barnets beste kan mangle eller være for dårlig, selv om det foreligger aldri så mange analyser om kommunens demografiske utfordringer. Et gjennomgående problem er at særlig barna ikke får uttale seg om det som faktisk skal behandles av kommunestyret.

– Hva vil du si til de som tenker at dette er en form for overdreven rettsliggjøring, der man tar omkamper om politiske vedtak gjennom jussens verden?

 – Det er Stortinget som vedtar lovene, og de som har bestemt at barn skal ha særlige prosessuelle rettigheter i slike saker. Så det er jo å følge opp politikken Stortinget har vedtatt. Vil man ha mindre rettsliggjøring, må Stortinget vedta færre lover.

– Kan dette føre til ressurskrevende omkamper, der man uansett lander på samme beslutning til slutt?

– Det kan skje. Men bestemmelsene er der av en grunn. De som sitter i kommunestyret er fornuftige folk som vil gjøre gode vedtak for sine innbyggere. Hvis det dukker opp nye opplysninger, kan det få konsekvenser for den politiske vurderingen. Det handler ikke om å lete etter å ta kommunen på noe. Alle har interesse av at dette gjøres riktig.

Sa nei til nedleggelser: Har 2.200 ledige skoleplasser

Stadig flere privatskoler – mens offentlige skoler legges ned