Skjerper friskoleregler: Må ha tydelig tilknytning til et livssyn
Regjeringen vil stramme inn reglene for friskoler og krever at de må ha en tydelig tilknytning til et livssyn for å bli godkjent. MDG sikrer flertall for forslaget.
Torsdag skal Kunnskapsdepartementets forslag til lovvedtak om endringer i privatskoleloven behandles i Stortinget. Forslaget skjerper først og fremst reglene for friskoler med livssynsgrunnlag.
Friskoler er private skoler som må godkjennes av staten for å motta offentlig støtte.
Kjernen i forslaget er at skolene må ha en reell tilknytning til det livssynet de søker godkjenning for. Målet er å hindre at skoler bruker livssyn som begrunnelse uten faktisk organisatorisk tilknytning.
«Med tilknytning menes en genuin forbindelse som bygger på at søkerskolen legger det aktuelle livssynet tydelig til grunn, og at dette reflekteres tydelig i skolens drift», heter det i Kunnskapsdepartementets forslag.
Regjeringen viser til en utvikling de siste årene og stiller spørsmål ved om livssynsgrunnlaget brukes som «en lett vei til godkjenning av private skoler».
Utdanningskomiteen er samlet om at privatskoler skal ha tydelige krav til kvalitet og enig med regjeringen om intensjonen. Flertallet sier likevel nei til regjeringens forslag i sin innstilling forrige uke, men partiene er splittet.
Sp og venstresiden med Ap, SV, Rødt støtter hovedsakelig forslaget, mens Høyre, Frp, KrF og Venstre går imot og utgjør flertallet i innstillingen fra komiteen.
De peker blant annet på at hvis regjeringen mener livssynsskoler markedsfører seg feil, bør den heller stille krav til innholdet enn å endre loven.
Les: Sveriges regjering til skjerpe reglene for friskoler
MDG sikrer flertall
MDG sitter ikke i komiteen, men partiet blir avgjørende når saken behandles i Stortinget. stortingsrepresentant Siren Jensen bekrefter at partiet kommer til å støtte forslaget.
– Vi kommer til å støtte regjeringens forslag fordi vi mener det er viktig at etableringen av slike skoler ikke i realiteten blir en omvei for å etablere profilskoler som i praksis har ei tydeligere tilknytning til for eksempel idrett eller realfag enn til livssynet de har søkt om godkjenning på bakgrunn av, sier Jensen til Utdanningsnytt.
Med MDGs åtte stemmer vil forslaget få flertall i Stortinget. På spørsmål om hvordan tilknytning til livssynet skal kontrolleres, svarer Jensen følgende:
– Når det kommer til hvordan dette skal håndheves i praksis, må det være synlig til stede ikke bare i skolens vedtekter, men faktisk i formål, den pedagogiske profilen og i skolens verdier og praksis.
Les også: Flertallet på Stortinget krever at regjeringen endrer taushetsplikten
Frp: – Vanskelig å håndheve
Lill Harriet Sandaune (Frp) var saksordfører i utdanningskomiteens behandling. Hun begrunner hvorfor Frp kommer til å stemme imot regjeringens forslag:
– Vi er grunnleggende opptatt av at foreldre skal ha valgfrihet når det gjelder barnas skolegang. Etter vårt syn er det et viktig prinsipp at familier skal kunne velge skoler som bygger på deres egne verdier og overbevisninger, sier hun til Utdanningsnytt.
– Regjeringens forslag innebærer strengere krav til godkjenning av livssynsbaserte skoler. Vi frykter at det vil gjøre det vanskeligere å etablere nye skoler og dermed begrense mangfoldet i utdanningssektoren.
– Hva tenker du om konsekvensene dersom forslaget blir vedtatt?
– Jeg mener det vil bli vanskelig å håndheve dette på en objektiv og forutsigbar måte. Det vil føre til økt bruk av skjønn, noe som igjen kan svekke både rettssikkerheten og likebehandlingen i slike saker. Det kan også ramme seriøse aktører som ønsker å etablere gode og faglig forsvarlige skoletilbud, svarer Sandaune.
Lovforslaget skal behandles i to omganger før det endelig vedtas.
