Melby mener Nordtun nedprioriterer videregående:
– Oppsiktsvekkende
En uttalelse fra kunnskapsministeren i Stortinget fikk Venstre-leder Guri Melby til å sperre opp øynene.
– Det er grunnskolen jeg er mest bekymret for og om opplæringen der er god nok. Det er i hvert fall noe som er høyest på min agenda hvis jeg måtte ha prioritert akkurat nå.
Det sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) avslutningsvis etter et replikkordskifte i Stortinget tirsdag. Det var Venstre-leder Guri Melby som spurte om hun ser at det er et behov for mer bolkvis organisering av fag i videregående opplæring.
Politikerne debatterte en innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring.
– Jeg har over lengre tid hatt en mistanke om at videregående skole ikke har vært øverst på lista til Kari Nessa Nordtun, sier Melby til Utdanningsnytt.
Hun er leder for komiteen og argumenterer for at det er åpenbart at Nordtun nedprioriterer videregående. Det benekter kunnskapsministeren.
– Statsråden sier først at videregående ikke nedprioriteres, men dersom hun må velge, prioriterer hun grunnskolen. Det blir tydelig når hun sier at dette er det som står høyest på agendaen hennes.
Melby antyder også at videregående ikke står høyt nok på statsrådens dagsorden.
– Da jeg spurte om hvordan fullføringstallene har utviklet seg under hennes tid som statsråd, kunne hun ikke svare. Det gir inntrykk av at dette ikke er noe hun jobber med i det daglige. Jeg mener hun skaper en unødvendig motsetning mellom tidlig innsats og det vi kan kalle sen innsats.
Nordtun svarer på kritikken overfor Utdanningsnytt:
– Her tar Venstre feil. Videregående er høyt oppe på min agenda, og vi har satt i gang en rekke ulike prosesser for å skape bedre rammer for videregående utdanning, både her og nå – men også på lengre sikt.
Les også: Norsklærere vil ha milliardsatsing på lærebøker i videregående
– Må gjøre begge deler
I replikkordskiftet viste Nordtun nemlig til elevenes ferdigheter på grunnskolen. Hun gjør det samme når hun blir forelagt kritikken fra Melby.
– Jeg mener det er svært alvorlig at elevene i den norske grunnskolen ikke presterer godt nok når det kommer til grunnleggende ferdigheter. De kan ikke skrive, lese eller regne godt nok, og det tror jeg er en del av årsaken til utfordringene i videregående, sier Nordtun.
Hun fortsetter:
– Noe av det viktigste vi kan gjøre for videregående utdanning er å sikre at elevene lærer mer og bedre i grunnskolen, at de trives bedre og blir bedre rustet for å lære mer.
Melby mener at satsing på grunnskolen ikke kan gå på bekostning av videregående.
– Vi må gjøre begge deler. Vi kan ikke gi opp dem som er 15-16 år i dag fordi vi vil gjøre det bedre for de yngste. Elevene som allerede er kommet langt i skoleløpet fortjener også at vi styrker den delen av skolen. Derfor mener jeg dette er ganske oppsiktsvekkende fra Kari Nessa Nordtun.
– Jeg har også undret meg over hvor sakte det går med oppfølgingen av flere tiltak fra fullføringsreformen, som ble vedtatt allerede i 2021, sier Melby.
Fullføringsreformen ble vedtatt da Melby var kunnskapsminister i Solberg-regjeringen.
– For et par uker siden var jeg på en debatt om arbeidet med fornyelse av videregående skole. Jeg ble litt sjokkert da jeg skjønte at prosessene går så sakte at det kanskje ikke vil skje noe før vi nærmer oss 2030-tallet.
Les også: KrFs skoleforslag ble debattert i Stortinget: – På grensen til respektløst
– Nederst på lista
Melby etterlyser flere grep.
– Dette gjelder en skole som i stor grad har vært lik i formen siden 1994, mens verden har endret seg mye.
– Det er mange forhold som hver for seg kan virke små, men som samlet sett utgjør ganske mye. For eksempel har videreutdanningsordningen både blitt utvidet og samtidig kuttet noe. Tilbakemeldingene jeg får fra lærere i videregående er at det nærmest oppleves som umulig å få videreutdanning.
Hun peker på hvordan ordningene treffer ulikt.
– Ordninger med penger til lærebøker og mer praktisk læring gjelder kun grunnskolen, ikke videregående. Jeg opplever derfor at videregående har kommet nederst på lista, både når det gjelder politisk oppmerksomhet og økonomisk støtte.
– Derfor utfordret jeg statsråden på dette i forbindelse med Dokument 8-forslaget vårt. Der foreslo vi blant annet at fullføringsreformen må finansieres ordentlig. Samtidig har fylkeskommunene fått svekket økonomi, noe som fører til kutt i det som utgjør en stor del av budsjettene deres, nemlig videregående skole.
