Krever 7,6 millioner av folkehøgskole etter tilsyn:
– Fremstår svært merkelig
Udir har konkludert med at Oslofjord folkehøgskole har brukt statstilskudd og elevbetalinger i strid med regelverket. Nå har skolen klaget til Kunnskapsdepartementet.
I en tilsynsrapport konkluderer Utdanningsdirektoratet med at Oslofjord folkehøgskole har brukt statstilskudd og elevbetalinger i strid med regelverket, og pålegger skolen å betale tilbake 7.627.640 kroner.
Hovedpunktene i rapporten gjelder utdeling av midler fra folkehøgskolen til Baptistenes Eiendomsdrift i 2021 og avsatt utdeling i 2023. I tillegg mener Udir at skattemessige underskudd knyttet til sommerdrift på 2010‑tallet viser at statstilskudd og elevbetalinger har blitt brukt til å finansiere annen virksomhet enn skoledrift.
- I 2021 delte Oslofjord folkehøgskole ut nesten 12,7 millioner kroner etter salget av skolens personalboliger i 2019. Beløpet stammet fra overskuddet etter salget av boligene i 2019. 17,7 millioner skulle beholdes i skolen, mens 12,6 millioner ble besluttet utdelt til Baptistenes Eiendomsdrift, ifølge rapporten.
- Ved salget av tomten kalt «Plenen» i 2023 har skolen satt av for mye penger til utdeling. Udir slår fast at skolen maksimalt kan dele ut 25 prosent av gevinsten, tilsvarende 4,15 millioner kroner, og pålegger skolen å rette regnskapet.
- Udir konkluderer også med at skolen over tid har brukt statstilskudd og elevbetalinger til å dekke underskudd i annen virksomhet, som utleie og sommerdrift. Dette er i strid med regelverket, mener direktoratet.
«Vår vurdering er at dere i strid med regelverket har brukt tilskuddsmidler til å dekke kostnader tilbake i tid som ikke var knyttet til skoledriften...», skriver Udir i sin endelige vurdering i rapporten.
Utdanningsnytt har vært i kontakt med både skolens styreleder og rektor.
– Udir skriver i rapporten at 12,6 millioner kroner ble besluttet utdelt til Baptistenes Eiendomsdrift etter salget av personalboligene. Hva var formålet med overføringen?
– Utdelingen til Baptistenes Eiendomsdrift skulle brukes til å finansiere et nybygg som så skulle leies ut til høgskolen baptistene driver sammen med Pinsebevegelsen, svarer styreleder Gunnar Krunenes.
Les også: Krever seks millioner av Ålesund-barnehage – har klaget til Sivilombudet
Klaget til Kunnskapsdepartementet
Krunenes og rektor Knut Øilo hevder at Baptistenes Eiendomsdrift ikke er et selskap som driver med annen virksomhet enn å støtte skolene slik at de har gode lokaler. De presiserer også at pengene aldri har blitt flyttet ut til andre formål. Krunenes fortsetter:
– Utdelingen skulle brukes til ombygging av lokalene til denne høgskolen, og til å vedlikeholde folkehøgskolen. Av forskjellige årsaker så har utbyggingen på høgskolen ikke blitt noe av. Alle pengene er derfor fremdeles i behold hos Baptistenes Eiendomsdrift og skal brukes til å utvikle og vedlikeholde folkehøgskolen.
Rektor Øilo forstår ikke hvordan direktoratet har konkludert med at skolen må tilbakebetale over 7,6 millioner.
– Det har vært en lang prosess. Vi er ikke enige i noen av konklusjonene i rapporten. Derfor har vi klaget, og nå ligger saken hos Kunnskapsdepartementet. Vi avventer deres behandling og et endelig vedtak.
– Dere mener at dere ikke skal betale tilbake over 7,6 millioner kroner til staten?
– Nei, det mener vi absolutt ikke. Et slikt tilbakebetalingskrav fremstår som svært merkelig. Vi er en liten skole, men økonomien er stabil. Vi har liten gjeld, bygningsmassen er fra 1958 og vi har penger på konto. Samtidig er 7,6 millioner kroner et enormt beløp for oss, svarer rektoren.
– Når Udir slår fast at over 7,6 millioner av beløpet skulle kommet elevene til gode: hva er styrets svar på det?
– Pengene er allerede tilbakeført til folkehøgskolen og vil derfor automatisk komme eleven til gode. Det paradoksale er at dersom Folkehøgskolen nå må betale de tilbake til Udir, så blir de i hvert fall ikke brukt på elever, skriver styreleder Krunenes.
Les også: Meklingen er i gang: – Avstanden mellom partene har aldri vært så stor som i år
Uenig i samtlige konklusjoner
Styreleder Krunenes sier at de har påklaget alle konklusjonene i rapporten. Om utdelingene til Baptistenes Eiendomsdrift, forklarer han videre at det skriver seg fra gevinst ved salg av eiendommer.
– Udir og Folkehøgskolen er enig i at en del av denne gevinsten kan deles ut. Uenigheten knytter seg til hvor stor del av gevinsten som kan deles ut, og hvordan den frie delen skal regnes ut.
Direktoratet er enig i at deler av pengene fra salgene av personalboliger kan deles ut, men uenigheten går ut på hvordan man regner det ut. Krunenes mener Udirs beregning gir et feil bilde av hvor mye skolen faktisk kunne dele ut.
– De 7,6 millioner kronene er forskjellen på det folkehøgskolen delte ut og det Udir hevder vi kunne delt ut. Vi mener at utregningen viser at vi kunne delt ut minst 12,7 millioner. Uansett ble 8 millioner av denne utdelingen tilbakeført fra Baptistenes Eiendomsdrift til folkehøgskolen i desember 2025. Folkehøgskolen har derfor fått tilbake alle de midler som eventuelt ble feilutbetalt i 2021. Utdelingen fra 2023 skal også korrigeres når vi får et endelig vedtak om hva det korrekte beløpet skal være.
Når det gjelder driften av skolen på sommeren, har skolen drevet med slik virksomhet i mange år, og i perioder leid ut til eksterne aktører som har drevet hostel på skolens eiendom. Nå driver Oslofjord selv sommerhotell som gir godt overskudd, ifølge rektor Øilo.
Udir mener at de skattemessige underskuddene som skolen rapporterte på 2010-tallet medfører at Folkehøgskolen har brukt statstilskudd på å finansiere sommerdrift.
Styreleder Krunenes avviser dette og mener Udirs beregninger ikke gjenspeiler skolens reelle økonomi.
– De skattemessige underskuddene er for det vesentligste knyttet til sommerdrift. Skatteregnskap er utarbeidet for å regne ut det skattemessige resultatet fra denne aktiviteten. Skatteregnskapet er utarbeidet basert på regnskapsprinsipper som brukes i skatteretten, og er ikke uttrykk for det økonomiske tilskuddet som denne aktiviteten tilfører folkehøgskolen.
Han forklarer videre:
– Dersom man skal vurdere om sommerdrift bidrar positivt til folkehøgskolens økonomi, så må man sammenligne de inntektene dette gir med de utgiftene som denne sommerdriften påfører folkehøgskolen i tillegg til de utgifter man uansett har om skolen skulle stå tom. Da blir resultatet et helt annet.
Les også: Rekordstor økning i søknader fra USA til norske folkehøgskoler
Kan gå utover tilbudet
Rektor Øilo erkjenner at det tidligere kan ha blitt gjort beslutninger som ikke var like optimale. Rektoren har bare vært ansatt siden 2024.
– Vi hadde blant annet perioder hvor sommerdriften ikke ga skattemessig overskudd. Samtidig ga den inntekter i en periode hvor skolen ellers ville stått helt tom. Alternativet ville vært null inntekter, og da ville folkehøgskolen gått med større underskudd.
– Selv om sommerdriften enkelte år har hatt skattemessige underskudd, har underskuddet for skolen vært mindre enn det ville vært uten sommerdrift. De siste fem-seks årene har sommerdriften derimot gitt betydelige skattemessige overskudd som kommer elevene til gode. Likevel blir enkelte år med underskudd lagt til grunn i rapporten på en måte jeg synes gir et misvisende bilde.
Han er klar på at et slikt tilbakebetalingskrav på 7,6 millioner kroner vil gå ut over fremtidige elever.
– Det ville fått store konsekvenser for hvordan vi kan drive skolen i årene fremover, særlig for de kommende elevkullene. Det er ikke tidligere elever som rammes, men fremtidige.
Tilbudet vil bli dårligere, forklarer han.
– Det gjelder blant annet ekskursjoner, foredragsholdere, turer og andre aktiviteter som gjør skoleåret rikt. I tillegg ville det gått ut over vedlikehold av skolens bygningsmasse. Elevene i dag forventer noe annet enn de gjorde på 1970- og 80-tallet, og det krever investeringer.
