Høyre får ikke støtte til omkamp om nasjonale prøver
Høyre forslo å beholde nasjonale prøver og kartleggingsprøver på 3. trinn. Men flertallet på Stortinget sier nei.
Publisert
Sist oppdatert
I representantforslag advarer Høyre mot regjeringens arbeid med nye «læringsstøttende prøver», som i mindre grad skal brukes til å gi styringsinformasjon om norsk skole (se forslaget i faktaboksen).
– Regjeringen er i ferd med å avskaffe nasjonale prøver, skriver forslagsstillerne Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby.
De mener dagens prøver er viktige både for lærere, skoleledere, kommuner og nasjonale myndigheter.
I Høyre-forslaget understrekes det at nasjonale prøver gir sammenlignbar informasjon om utviklingen i elevenes lese- og regneferdigheter. Forslagsstillerne mener denne kunnskapen er nødvendig for å kunne følge opp skoler og kommuner med større utfordringer, sette inn tiltak og lære av dem som lykkes.
– Kunnskap om skolen er en forutsetning for kvalitet i skolen, heter det i forslaget.
Fikk ikke flertall
Bakgrunnen for representantforslaget er regjeringens arbeid med nye læringsstøttende prøver. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å utvikle nye prøver og har skissert fire ulike modeller.
Ett av alternativene viderefører prøver som gir sammenlignbar informasjon på skole-, kommune- og nasjonalt nivå. De øvrige alternativene bygger på frivillige prøver som først og fremst skal brukes av lærerne i klasserommet.
Det reagerer Høyre-politikerne på.
– Det vil svekke muligheten til å følge utviklingen i elevenes ferdigheter, sammenligne resultater mellom skoler og lære av dem som lykkes, skriver de.
Da saken ble behandlet i Utdannings- og forskningskomiteen fikk Høyre støtte av Venstre og Fremskrittspartiet. Men flertallet, bestående av Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og Krf mener det er på tide på tenke nytt.
– Etter over 20 år med nasjonale prøver og kartleggingsprøver er det ikke vist at de har bidratt til å redusere faglige og sosiale ulikheter i skolen. Tvert imot viser både forskning og erfaringer fra skolesektoren at ulikheter består, og i noen tilfeller forsterkes mellom elever, skoler og kommuner, heter det i flertallets vurdering.
Det er i tråd med hva Utdanningsforbundet mener. I sin høringsuttalelse skriver forbundet:
– Om målet er at elevene skal lære seg å lese og regne – og alle de andre ferdighetene og kunnskapene de trenger for å fullføre videregående og senere i livet – så er det nå på tide å tenke nytt. Vi må slutte å bruke tid på dokumentasjon og kontroll som ikke nytter, og slutte å tro at vi kan konkurrere oss til kvalitet. Vi må sette inn ressursene der de faktisk trengs. Vi trenger prøver som kan føre til bedre læring, utvikling, mestring og trivsel for elevene i praksis.
Ny utvalgsprøve i skriving
Da saken ble behandlet i Utdannings- og forskningskomiteen ble det imidlertid flertall for å utvikle nye læringsstøttende utvalgsprøver i skriving for elever fra mellomtrinnet til ungdomstrinnet.
Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre stiller seg bak dette. De viser til at skriving er en av de grunnleggende ferdighetene i norsk skole.
– Det er grunn til å tro at det også er den ferdigheten som er mest under press som følge av hyppig bruk av kunstig intelligens og språkmodeller som kan generere avanserte tekster ved et tastetrykk. Flertallet er derfor bekymret for en situasjon der norske elevers skriveferdigheter reduseres dramatisk, uten at storsamfunnet fanger det opp, på grunn av manglende representativt informasjongrunnlag på samfunnsnivå, heter det i uttalelsen fra komiteen.
Saken skal behandles i Stortinget 12. mai.
