Nå skal de «nye nasjonale prøvene» lages

Regjeringen har bestemt at dagens nasjonale prøver skal erstattes med nye læringsstøttende prøver. 

Nå har Kunnskapsdepartementet gitt Utdanningsdirektoratet beskjed om å starte arbeidet. 

Det gleder Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet.

– Vi er klare til å bidra, sier han i en pressemelding. 

Anbefalte av prøvene avvikles

De nasjonale prøvene er omstridt og splitter høyre- og venstresiden i norsk politikk. Noe av kritikken av prøvene handler om at de har et såkalt dobbelt formål, og skal gi både informasjon til lærere om elevenes faglige nivå og styringsinformasjon til myndighetene.

 Utdanningsforbundet (UDF) ønsker at prøvene avvikles. 

På landsmøtet i 2023 vedtok forbundet at de i stedet vil at det skal utvikles andre faglig-pedagogiske verktøy som lærere skal bestemme bruken av, og som skal skreddersys til pedagogiske formål og være tilgjengelig for alle skoler.

Samme høst overleverte Utvalg for kvalitetsutvikling sluttrapporten sin til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Utvalget, ledet av professor Tine Prøitz, hadde fått i oppdrag å foreslå endringer i dagens vurderingssystem og prøver.

Deres forslag var i tråd med Utdanningsforbundets vedtak. Og ett år etter ble det klart at regjeringen hadde lyttet til den anbefalingen. 

Støtte lærernes arbeid

Da kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun la frem Stortingsmelding 34,  «En mer praktisk skole». kunne hun fortelle at dagens nasjonale prøver skrotes. Og nå starter altså jobben med å utvikle nye prøver. 

UDF-leder Geir Røsvoll understreker at det er avgjørende at de må støtte opp under lærernes arbeid i klasserommet:

– Da må de nye læringsstøttende prøvene innrettes slik at de støtter direkte opp under arbeid med elevenes læring i klasserommet, sier han. 

– Bedre styring

Røsvoll trekker også fram betydningen av hvordan resultatene fra prøvene skal brukes:

– Vi er fornøyde med at regjeringen understreker at resultatene fra de nye læringsstøttende prøvene skal presenteres sånn at det ikke legger til rette for rangering eller konkurranse mellom skoler, sier han. 

– Vi ser dette som et første skritt på veien mot en bedre styring av norsk skole. Istedenfor topptung styring ovenfra og ned, retter vi oppmerksomheten mot klasserommet og setter ressursene inn på å styrke det faglige arbeidet med læring og utvikling. Det er en viktig endring som vil styrke norsk skole.

Utdanningsforbundet roser også beslutningen om å avvikle dagens kartleggingsprøver på 1. trinn:

– Vi vil rose ministeren for at hun har bestemt å avvikle dagens kartleggingsprøver på 1. trinn. I stedet skal vi få nye, og mer fleksible verktøy som harmonerer bedre med læreplanene. Allerede fra neste skoleår skal lærere og skoler få større frihet i gjennomføringen av kartleggingsprøven på 1. trinn. Det er et klokt grep av ministeren mens vi venter på de nye verktøyene, sier Røsvoll.