Silje Marie Bentzen

Utdanningsforbundet vil avvikle nasjonale prøver

– Kom igjen, landsmøtet, oppfordret delegat Silje Marie Bentzen fra Oslo. Hun ønsket å få med seg flertallet på å avvikle nasjonale prøver. Og lyktes. 

Publisert Sist oppdatert

I stedet vil Utdanningsforbundet utvikle andre faglig-pedagogiske verktøy som lærere skal bestemme bruken av, og som skal skreddersys til pedagogiske formål og være tilgjengelig for alle skoler.

Det avgjorde et klart flertall på landsmøtet i Utdanningsforbundet torsdag. 

Utdanningsforbundets avtroppende leder, Steffen Handal, mener torsdagens vedtak er et tydelig signal til regjeringen som førstkommende mandag mottar sluttrapporten fra det regjeringsoppnevnte Prøitz-utvalget.

– Jeg har store forventninger til at regjeringen nå viser mot og politisk vilje til forandring og forbedring, sier Handal til NTB. 

Prøitz-utvalget har vurdert de ulike delene i kvalitetsvurderingssystemet, deriblant nasjonale prøver. I delrapporten de la frem tidligere i år konkluderte de med at dagens ordning er svært ressurskrevende og bidrar til «målforskyvning» i opplæringen. Den viser også at elevenes resultater ikke har blitt bedre i løpet av de nesten 20 årene norske skoler har drevet med nasjonale prøver.

Prøitz-utvalget skal legge frem sin siste rapport mandag 13. november. 

Les også:  Elevene gjør det dårligere på nasjonale prøver i lesing og regning

Nasjonale prøver

  • Nasjonale prøver en årlig landsomfattende kartlegging av norske grunnskoleelevers ferdigheter i lesing og regning, og i deler av faget engelsk. Prøvene er obligatoriske.
  • Prøvene ble innført i grunnskolen i 2004.
  • Fra 2014 ble det full åpenhet om resultatene på nasjonale prøver på Utdanningsdirektoratets hjemmesider.
  • Et partssammensatt utvalg går nå gjennom all bruk av prøver og krav til rapportering og dokumentasjon i skolen. Utvalget ledes av professor Tine Sophie Prøitz.

Gruer seg

Da saken ble debattert på landsmøtet i Utdanningsforbundet tidligere i uka sa flere fra talerstolen at de lurte på om landsmøtet heller burde gå inn for en formulering om å endre dagens nasjonale prøver, et forslag Silje Marie Bentzen mente ikke gikk langt nok. Bentzen fikk støttereplikker fra flere delegater, blant annet Jorunn Folkvord som også er delegat fra Oslo.

Folkvord sa at elever begynner å grue seg til nasjonale prøver i matematikk allerede på fjerde trinn, året før prøvene skal gjennomføres.

– Vi er besnæret av forslaget fra Oslo, sa nyvalgt 2. nestleder, Thom Jambak, da han avsluttet en lang debatt om vurdering i skolen. 

Mange delegater sa fra talerstolen at elever opplever at de vurderes hele tiden, at det de gjør aldri er godt nok og at de alltid må forbedre seg. Økt stress og press, slik forskningen har beskrevet er en realitet, mente mange av delegatene.

Det skal stemmes over alle endringsforslagene senere, også forslaget fra Bentzen.

Et annet forslag som fikk applaus i landsmøtesalen var forslaget fra Jannicke Hestås Minken. Hun ønsket å få inn følgende setning: «Vurderingsarbeidet skal berre utførast av personar med godkjent lærarutdanning som oppfyller minstekravet til kompetanse i faget.» 

– Dette er det aller best forslaget som har vært fremmet på under hele landsmøtet, sa delegat Stian Jakobsen fra Vestland.

Hvem er på landsmøtet?

Landsmøtet omfatter de 13 medlemmene av sentralstyret og 180 delegater valgt av fylkeslagene. 

I tillegg innkalles én representant for Sami Ossodat / samisk utvalg, tre representanter for studentorganisasjonen og tre representanter for det sentrale pensjonistrådet, alle med tale- og forslagsrett. 

Stemmerett har bare de valgte delegatene og sentralstyret, men sentralstyret har likevel ikke stemmerett i saker nevnt i Utdanningsforbundets vedtekter som omhandler melding og regnskap fra sentralstyret. 

Kilde:  UDF

Powered by Labrador CMS