– Vi må tørre å snakke om hva lærere ikke skal drive med

Denne uka har Utdanningsforbundet landsmøte, og her spikres organisasjonens politikk for de neste fire årene. 

En av sakene som skapte stort engasjement handlet om lærerrollen, og hvordan lærerne føler at de dynges ned av stadig flere oppgaver.

– Det finnes nesten ingen grenser lenger for hva vi lærere skal drive med, sa Kai-Helge Nilsen fra Trøndelag fra talerstolen på landsmøtehotellet på Lillestrøm.

Han pekte på at han som lærer ble forventet å være psykolog, sosialarbeider, helsesykepleier og vaktmester.

– Men det stopper ikke der. Lærere medisinerer, lærere dropper plantid for å dekke over manglende ressurser, lærere reiser på overnattingsturer uten godtgjøring, lærere måker snø, vasker klasserom og toaletter, lærere bruker tusenvis av kroner av sin egen lønn for å kjøpe læremidler, sa Nilsen.

Han viste til en fersk medlemsundersøkelse blant Utdanningsforbundets medlemmer i Trøndelag hvor 76 prosent svarte at de ønsker en tydeliggjøring av hva slags arbeidsoppgaver lærerne skal gjøre.

– Vi må i større grad sette grenser for hva lærere skal drive med. Da må vi også tørre å snakke om hva lærere ikke skal drive med, sa Nilsen.

Han la frem et forslag om at det i Utdanningsforbundets politiske dokument bør stå at det er behov for «en avklaring av hvilke oppgaver lærerprofesjonen har ansvar for og hvilke oppgaver andre yrkesgrupper har ansvar for».

– Det er på tide med en bevisstgjøring om hvilke oppgaver lærerne skal gjøre, og ikke minst hvilke oppgaver de ikke skal gjøre. Og det må vi gjøre før lærerjobben tar knekken på enda flere av kollegaene våre, sa Nilsen.

– En av de viktigste sakene

Lignende forslag om å avgrense lærerrollen kom også fra Oslo og Rogaland.

– Mange lærere forventer tydelige signaler fra Utdanningsforbundet når det gjelder avgrensning av lærerrollen. Hva skal vi ha ansvar for, og hva skal vi faktisk ikke ha ansvar for? Våre medlemmer forteller oss at dette er en av de viktigste sakene på landsmøtet, sa Truls Johansen Hagland fra Rogaland.

– Det må finnes grenser for ansvar og oppgaver. Utdanningsforbundet må ta ansvar for at dette kommer på dagsorden, fortsatte han.

– Vokst ut av proposjoner

Silje Marie Bentzen fra Oslo fortalte hvordan hun i august gikk til administrasjonen på skolen der hun jobber for å få hjelp til å fikse e-posten. Hun var sikker på at noe var galt, fordi hun kun hadde fått et par e-poster om dagen etter sommerferien. 

Men det var ikke noe galt med e-posten.

– Forklaringen var at jeg i høst gikk fra å være kontaktlærer til faglærer, sa Bentzen.

Da forsvant også det voldsomme kjøret med e-poster.

– Kontaktlærerjobben har vokst helt ut av proporsjoner, sa hun og manet til handling fra landsmøtet.

– Dette er en av sakene som rører seg mest blant grunnskolelærere. Og jeg tror at det er en av årsakene til at lærere slutter. Verdens mest meningsfulle jobb, men den slutter kanskje å gi mening når jobben aldri slutter, sa Bentzen.

Hun mener Utdanningsforbundet må jobbe for å avgrense lærerrollen.

– Noen må hjelpe meg og mine kollegaer med å sette en grense.

– Svært krevende for forbundet 

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, inntok talerstolen for å si at organisasjonen står overfor et valg.

– Vi kan erstatte dårlige diktat fra myndighetene om hva vi skal gjøre, med vårt eget diktat fra Utdanningsforbundet om hva lærerne skal gjøre. Men er det egentlig vår oppgave å lage det diktatet, spurte Handal retorisk.

Han mener det er bedre å bygge sterke profesjonsfellesskap lokalt for å ta kampene der.

– Det kan bli en svært krevende oppgave for forbundet å lage en liste over hvilke arbeidsoppgaver som enten kan eller ikke kan omfattes av profesjonen, sa Handal.

– Modigere arbeidstidsdiskusjon

Heller ikke Bente Ingeborg Myrtveit fra Vestland var overbevist om at en avgrensning er veien å gå, selv om hun pekte på at nettopp dette er det temaet som kanskje opptar grunnskolelærerne mest av alt.

– Jeg er usikker på om vi skal definere noe ut av vårt profesjonsetiske ansvar, sa hun.

Hun mener Utdanningsforbundet først og fremst må jobbe for nok tid og nok ressurser til å kunne gjøre jobben på en god måte.

– Og så tror jeg vi må være uendelig mye modigere når vi skal diskutere lærernes arbeidstid og arbeidstidsavtale. Det kan hende at en evig flikking på noe som ikke gir oss de rammene vi trenger, ikke nødvendigvis er veien å gå, avsluttet Myrtveit.

– Rydde, kutte, redusere

Viggo Inge Albertsen fra Nordland pekte på at stadig mer av skolebudsjettene går til laget rundt elevene.

– For hver miljøarbeider som går rundt i kantina på skolen min, uten noe særskilt ansvar, betyr det mindre penger til lærere og undervisning, sa Albertsen, som også viste til at elevgruppene blir stadig større.

– Jeg skjønner når han Steffen frykter at vi skal lage et sentralt diktat på hva som er oppgavene våre, men jeg er ikke enig i løsningen med å styrke profesjonelle fellesskap lokalt. For vi blir pålagt oppgaver og ansvar fra sentrale politikere. Samfunnsmandatet vårt lages ikke lokalt. Vi trenger en felles politikk om vår rolle når vi møter de andre i laget rundt elevene, sa Albertsen.

Også fra barnehagesektoren kom flere av de samme problembeskrivelsene fra talerstolen.

– Det må ryddes, det må kuttes, det må reduseres, sa Anita Holm Cirotzki fra Vestland om situasjonen i barnehagene.

Hun mener det er sløsing med lærerkompetanse at barnehagelærere ender opp med å måtte gjøre en rekke ikke-pedagogiske oppgaver som for eksempel renhold, snømåking og vaktmesteroppgaver i tillegg til en rekke andre tidstyver i løpet av arbeidsdagen.

– Ikke bare er det viktig å snakke om hva slags rolle og ansvar barnehagelærere skal ha, men også hvilke oppgaver vi ikke skal ha, sa Cirotzki.

– Skal ikke lage liste

Kai-Helge Nilsen fra Trøndelag var en av fire tillitsvalgte som sto bak et av de mest leste debattinnleggene på Utdanningsnytt i år, «– Slutt med det!» . Etter debatten på landsmøtet sier han at han opplevde mye støtte til at det må settes klarere grenser for lærernes arbeidsoppgaver.

– Men det handler ikke om å lage en liste over hva lærere skal gjøre og ikke gjøre. Det handler om å bruke det avtaleverket vi har for å sette grenser, sier Nilsen som har tro på å få gjennomslag for tydeligere formuleringer om dette i Utdanningsforbundets politiske dokument. 

Senere i uka vil landsmøtet avgjøre hvilke formuleringer som skal inn i Utdanningsforbundets politiske dokument «Vi utdanner Norge».