UDF-lederen vil rendyrke nasjonale prøver som et verktøy for lærerne
Får Steffen Handal det som han vil, skrotes dagens form for nasjonale prøver.
– Vi ser ingen håndfaste tegn på bedre elevresultater, selv ikke i lesing og regning, selv om de ferdighetene har vært høyt prioritert helt siden de nasjonale prøvene ble innført. Det bør være en tankevekker og det illustrerer sårbarheten i å feste for stor lit til denne typen tester, sier Utdanningsforbundets leder Steffen Handal.
Om få dager åpner han landsmøtet i forbundet. En av sakene på agendaen er nasjonale prøver.
Siden de ble innført for tjue år siden har de vært omdiskutert. Men i høst blusset debatten opp på nytt. Da hadde statistikere ved Frich-senteret, som analyserte resultatene fra nasjonale prøver helt tilbake til 2014, kommet fram til andre tall og konklusjoner enn Utdanningsdirektoratet. Dermed ble det sådd tvil om prøvenes pålitelighet.
Har ikke ført til bedre resultater
I et leserinnlegg i Klassekampen tidligere i høst, konkluderer Steffen Handal med at lite tyder på at de nasjonale prøvene har gjort norsk skole bedre i løpet av de 20 årene prøvene er blitt gjennomført.
«Elevresultatene er ikke bedre, styringsinformasjonen til myndighetene er usikker, lærerne har begrenset nytte av prøvene og det er grunn til å tro at de fører til målforskyving,» skriver han i innlegget. Han utdyper overfor Utdanningsnytt:
– De relativt snevre ferdighetene som prøvene måler, får uforholdsmessig stor plass. Lærere har lenge advart mot at det som måles og tallfestes blir prioritert, på bekostning av andre viktige mål. I sin delinnstilling peker også Prøitz-utvalget (utvalg som ser på hele vurderingssystemet. red.anm.) på faren for at skolens brede samfunnsmandat ikke verdsettes i kvalitetsvurderingssystemet.
I verste fall må vi vinke farvel til ønsket om en mer praktisk og variert skole, påpeker Handal.
Les debattinnlegget fra Handal: Resultatskolen er ikke en kunnskapsskole
Må avklare formålet
– Utdanningsforbundet har tidligere tatt til orde for å gjøre nasjonale prøver til utvalgsprøver. I landsmøtesaken anbefaler ikke sentralstyret å videreføre forslaget om utvalgsprøver. Hvorfor ikke?
– Det første vi må avklare, er formålet med de nasjonale prøvene. Skal de brukes som et pedagogisk verktøy av lærerne i klasserommet for å følge med på elevenes faglige utvikling? Eller skal nasjonale prøver gjennomføres for å gi styringsinformasjon til skoleledelsen, kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter? I dag tjener prøvene et dobbelt formål. Det mener jeg er uheldig. Jeg heller mest mot å gjøre prøvene til et pedagogisk verktøy for lærerne, sier Handal.
Dersom prøvene gjøres til et pedagogisk verktøy for lærerne i klasserommet, vil det bety at resultatene ikke lenger offentliggjøres eller kan tas i bruk til mål- og resultatstyring som i dag.
Det kan også komme andre konsekvenser. I saksframlegget legges det vekt på at dagens prøver er kvalitetssikret nasjonalt, noe som har dempet kommuners lyst til å innføre egne prøver i tillegg. En annen mulig konsekvens er at det da vil bli lagt mer vekt på internasjonale undersøkelser.
Handal sier at selv om det blir slutt på offentliggjøring av resultater, så kan resultatene fra nasjonale prøver likevel gi nyttig informasjon som kan brukes i dialogen mellom lærere, skoleledelse, kommuner og fylkeskommuner. Men det vil ikke kunne lages rangeringslister. Handal er kritisk til at resultatene fra nasjonale prøver brukes av politikere og media til å sammenligne elevresultater.
Har lite nytte av prøvene
Som argument for å droppe prøvene i sin nåværende form, viser Handal også til at mange lærere rapporterer om at de har lite nytte av de nasjonale prøvene slik de er utformet nå. Samtidig er han opptatt av forskere har avdekket at prøvene ikke gir så presis styringsinformasjon som man har trodd. Men det aller viktigste mener han er:
– Når det legges et press på skolene om å levere resultater på akkurat disse prøvene, så kan det gå utover helheten og elevenes læring på andre områder. I tillegg kan det føre til et press på skolene om å frita elever, slik at de ikke bidrar til å ødelegge statistikken, sier han.
– Helt siden de nasjonale prøvene ble innført har det vært argumentert med at åpenhet om, og innsyn i resultatene er viktig for skoleutviklingen. Er du uenig?
– Jeg mener at det viktigste vi skal tenke på er hva som skal til for å støtte lærere og elever i det læringsarbeidet som skjer i klasserommet. Det er grunnen til at jeg synes det vil være en god idé å rendyrke nasjonale prøver som et verktøy for lærerne. Jeg er blitt enda sikrere på dette etter at det ble avdekket at det er stor usikkerhet knyttet til påliteligheten av dataene.
– Uheldig
– Prøitz-utvalget, som har sett på hele vurderingssystemet, skal overlevere sin sluttrapport til statsråden 13. november. Det betyr at debatten på landsmøtet må tas før dere har sett utvalgets forslag. Hva mener du om det?
– Det beste hadde vært at innholdet i sluttrapporten fra Prøitz-utvalget kunne inngått som en del av kunnskapsgrunnlaget for debatten på landsmøtet, men at den nå ikke blir levert før etterpå, får vi ikke gjort noe med. Det jeg mener vi bør ha i tankene under debatten, er at utvalget har fått i oppdrag å redusere omfanget av tester og undersøkelser i skolen.
– At det er for mange tester i skolen og at elever rapporterer om økende stress og press har vært et tema i årevis. Men ingen tør komme med forslag til hva som skal ut. Hva er årsaken til det?
– Det vet jeg ikke. Men det vi i Utdanningsforbundet har etterlyst, er en gjennomgang av hele nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, slik at alt kan ses i sammenheng. Det fikk vi endelig gjennomslag for under denne regjeringen. Jeg er spent på hvilke forslag Prøitz-utvalget kommer med. Deretter må vi i Utdanningsforbundet ta en grundig debatt om vurdering sett fra lærernes ståsted, sier han.
– Både foreldres, elevers, skolelederes, kommuners, fylkeskommuners og statlige myndigheters behov for informasjon om skoleresultater brukes som argument for å åpenhet om resultatene på nasjonale prøver. Forstår du argumentene om behovet for innsyn og styringsinformasjon?
– Det forstår jeg. Det er et legitimt behov. Samtidig hjelper det ikke med åpenhet og innsyn dersom resultatene er misvisende og ikke fanger opp skolens brede oppdrag. Derfor mener jeg vi må diskutere formålet med og innretningen på alle prøver og tester, påliteligheten av dataene og bruken av dem. Det jeg er helt overbevist om, er at det er behov for endringer, sier han.
Etter PISA-sjokket
Tidligere kunnskapsminister Kristin Clemets (H) begrunnelse for å innføre nasjonale prøver, var manglende kunnskap om elevresultater i norsk skole og det hun mente var for svake PISA-resultater, satt opp mot det norske myndigheter investerte i skolen.
I den første PISA-undersøkelsen plasserte Norge seg på OECD-snittet i naturfag. Resultatene av undersøkelsen publisert i 2003, viste at norske 15-åringer gjorde det dårligere i naturfag, matematikk og lesing enn ved forrige undersøkelse publisert i 2001.
– Det ble en voldsom debatt da resultatene kom, og det ble det i mange land i Europa. Dette var den første internasjonale komparative undersøkelsen som hadde noe ved seg, uttalte Kristin Clemet til NRK. Hun er i dag leder i tankesmien Civita. Clemet var kunnskapsminister da resultatene av de to første PISA-undersøkelsene ble offentliggjort.
– Grunnen til at det ble et sjokk, var at veldig mange land ikke hadde egne kvalitetsvurderingssystemer. I Norge hadde venstresiden holdt igjen med dette, så vi visste faktisk ikke hvordan det stod til i norsk skole, uttalte Clemet.
Hun mente at det før år 2000 ble oppfattet som negativt å ha kontrollsystemer.
I 2006 kom Norge ut med lavest poengsum av de nordiske landene i PISA-undersøkelsen, og Norge hadde også lavere poengsum enn Latvia, Litauen og Estland. De nordiske lærerorganisasjonene sa da at de fryktet at PISA-testen fikk for stor innflytelse på skolepolitikken. Kristin Clemet sa til NRK at hun er enig i at debatten i etterkant av PISA-undersøkelsene blir voldsom.
– Den kan gi inntrykk av at hele skolepolitikken kjøres på grunnlag av PISA-undersøkelsene, men det mener jeg imidlertid er helt feil, uttalte Clemet.
OECD-rapport ble holdt skjult
I boka «Vitnemålsfabrikken», som kom ut i 2022, viser forfatter og tillitsvalgt i Utdannignsforbundet, Andreas Outzen, til at journalistene Karin Fladberg og Hege Ulstein i Dagsavisen avslørte at Clemet og hennes statssekretær Helge Ole Bergesen (H) holdt innholdet i en rapport fra OECD skjult for offentligheten i frykt for hvordan innholdet ville påvirke valgkampen.
OECD-rapporten var kritisk til regjeringens innføring av nasjonale prøver og hvordan offentliggjøring av resultatene ville bidra til skolerangeringer.
«Saken viser at heller ikke Kunnskapsdepartementet alltid er så nøytrale som de liker å framstå,» skriver Outzen. I «Vitnemålsfabrikken» har han også satt søkelys på karakterinflasjon i skolen.
I tillegg til PISA er norske elever også med på den internasjonale leserundersøkelsen PIRLS og realfagsundersøkelsen TIMSS. Resultatene fra undersøkelsene skaper fortsatt diskusjoner.
Karakter og eksamen under debatt
I tillegg pågår det nå en debatt om karakterbruk og eksamen i norsk skole.
I politiske debatter har det bølget fram om tilbake om fra hvilket årstrinn elever i grunnskolen bør få karakterer. Først og fremst er det Høyre og Frp som har argumentert for karakter på barnetrinnet. Den debatten ser foreløpig ut til å være parkert med ny opplæringslov. Den trer i kraft fra 2024 og slår fast at elever ikke skal ha karakterer før på ungdomstrinnet.
Samtidig har flere ungdomsskoler og videregående skoler også tonet ned karakterbruken de siste årene. Noen ungdomsskoler og videregående skoler gir elevene kun vurdering med karakter etter hvert halvår. Det er i tråd med myndighetenes mål om mer formativ og mindre summativ vurdering.
Eksamen er også gjenstand for debatt. Nå skal Utdanningsdirektoratet iverksette utprøving av langtidsoppgave som alternativ til eksemen. Valgfri trekkordning er også oppe til debatt.
