Hvorfor krangler de om grunnfjellet i norske lønnsoppgjør?

Det blir debatt om frontfagsmodellen på landsmøtet til Utdanningsforbundet som pågår denne uka. Sentralstyret ønsker å få slått fast i Utdanningsforbundets politikk at  «en annen praktisering av modellen overfor offentlig ansatte er nødvendig for å opprettholde modellens legitimitet».

Frontfagsmodellen høres ut som trauste greier, men denne modellen er det som har aller mest å si for hvor mye ekstra du som lærer eller barnehagelærer ender opp med på lønnsslippen etter lønnsoppgjøret hvert år.

Og de siste årene er det nettopp selve praktiseringen av denne modellen som har ført til opphetet stemning, krass ordbruk og steile fronter i lønnsoppgjørene.

Her får du bakgrunnen for hvorfor.

Begynnelsen på Debatten

Frontfagsmodellen innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først i alle lønnsoppgjør. Resultatet i denne sektoren blir så førende for alle andre oppgjør, som for eksempel for lærere i barnehager og skoler.

– Dette systemet har svakheter. Vi kan godt si at vi skal fortsette som nå, men da vil vi mangle tusenvis av lærere og sykepleiere i årene framover, sa Handal på Debatten på NRK tilbake i 2021.

Da hadde koronapandemien vart i over ett år, og det var en økende frustrasjon blant flere arbeidstakerorganisasjoner etter lønnsoppgjørene i 2020. Privat sektor, med NHO i spissen, hadde manet til ekstra moderasjon i lønnsoppgjøret for å redde arbeidsplasser og bedrifter i privat sektor.

I frontfagsoppgjøret i privat sektor ble det derfor forhandlet fram en svært lav frontfagsramme, på 1,7 prosent lønnstillegg. Denne ramma legger sterke føringer for lønnsoppgjørene i offentlig sektor. Derfor var det dette lave tillegget lærere, sykepleiere og andre kommunalt ansatte fikk i lønningsposen.

Problemet var bare at i privat sektor sprengte de selv denne ramma og bevilget sine arbeidere langt høyere lønnstillegg. I praksis betød det at ansatte i offentlig sektor sakket akterut i lønnsutviklingen, mens den private sektoren de ble bedt om å redde ikke selv bidro i dugnaden.

– Er det en trussel?

På Debatten i mars 2021 kom det første store varskuet fra Steffen Handal i Utdanningsforbundet, som sammen med lederen for Norsk Sykepleierforbund pekte på at samfunnet ikke klarer å rekruttere nok lærere og sykepleiere fordi lønna er for lav.

– I fjor var det sånn at vi tok til takke med 1,7 prosent, som var ramma bestemt i privat sektor. Det var bare vi som forholdt oss til den. Alle andre i privat sektor gikk over. Dette kan ikke fortsette, sa Handal og understreket at praktiseringen av frontfagsmodellen måtte endre seg.

– Hvis ikke, vil den ikke ha tillit, og vi vil måtte ha et nytt system for lønnsdannelse i offentlig sektor, sa Handal.

– Er det en trussel, spurte programleder Fredrik Solvang.

– Det er ikke en trussel, det er sånn det må bli hvis vi skal klare å løse lærermangelen, sa Handal.

Lønnsgapet vokser

I de påfølgende to lønnsoppgjørene fortsatte imidlertid den samme utviklingen. I privat sektor ble det forhandlet fram en fronfagsramme som lojalt ble fulgt i offentlig sektor. 

Men da fasiten kom for lønnsoppgjørene, viste det seg at privat sektor selv sprengte ramma gang etter gang. Dermed vokste gapet mellom lønningene i offentlig og privat sektor.

Unio mener frontfagsmodellen nå ikke fungerer etter hensikten og har kalt utviklingen uansvarlig og uforsvarlig. Ifølge Unio har ramma fra frontfaget blitt brukt som et tak i forhandlingene i offentlig sektor. Hvis arbeidstakerne i offentlig sektor alltid ender med et lønnsoppgjør på eller under frontfagsramma, mens arbeidstakerne i privat sektor får mer enn ramma, vil lønnsgapet øke år for år.

Det er denne praktiseringen Unio, og Utdanningsforbundet, mener må endre seg. I praksis betyr det at de mener at også offentlig sektor enkelte år må vinne lønnskampen mot privat sektor gjennom å sprenge ramma og få mer lønnsøkning.

Under kan du se resultatet av lønnsoppgjørene for forskjellige grupper de siste seks årene, sett opp mot frontfagsramma som blir lagt til grunn for alle lønnsoppgjør.

– Råkjør

Derfor har dette blitt en helt sentral strid i lønnsoppgjørene de siste årene, ikke bare mellom arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, men også blant de forskjellige fagforeningene, hvor særlig LO har gått hardt ut mot Unios kritikk av frontfagsmodellen.

«Unio har startet et råkjør mot måten vi forhandler lønn på i Norge,» skrev LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, i et innlegg i 2022, hvor han pekte på at lønnsveksten til de offentlig ansatte i Norge i perioden 2007 til 2018 har ligget skyhøyt over andre sammenlignbare land.

«Forlates modellen vil utdanningsgruppene i offentlig sektor kunne tape svært mye,» skrev Bjørnstad.

«Offentlige arbeidsgivere har de siste to årene brukt den anslåtte frontfagsrammen som tak under forhandlingene. Hvis LO mener at det er slik frontfagsmodellen skal anvendes, så er det LO som har fjernet seg fra modellen ­– ikke Unio,» skrev forhandlingssjef i Unio, Klemet Rønning-Aaby, som svar til Bjørnstad.

Partene i privat sektor og arbeidsgiversiden i offentlig sektor har vist til de lange linjer. De har pekt på at selv om offentlig sektor har tapt noe lønnsvekst i pandemiårene, kom de godt ut i årene før pandemien.

– Lønnsveksten i industrien var høyere enn i kommunene i 2021, men over tid har kommunesektoren kommet litt bedre ut enn frontfaget. De med høyere utdanning har fått mest, sa Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS, før oppgjøret i 2022.

Endelig over ramma

Etter to strake år med lærerstreik, endte imidlertid årets lønnsoppgjør i kommunesektoren med enighet i løpet av kort tid. Resultatet ble en ramme på 5,4 prosent, noe som var over frontfagsramma på 5,2 prosent.

– De siste tre årene har både staten, sykehusene og industrien hatt høyere lønnsvekst enn kommunesektoren. Derfor har KS i år strukket seg langt for å ta igjen noe av dette, sa Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS, etter at oppgjøret var i havn.

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal var fornøyd.

– Vi krevde reallønnsvekst, at oppgjøret skulle ligge over frontfaget og en prioritering av dem med lengst utdanning og lang ansiennitet. Alle disse tre kravene har vi fått gjennomslag for, sa Handal rett etter forhandlingsslutt.

Dermed roet debatten om frontfagsmodellen seg noe ned.

Men fortsatt gjenstår det å se hva fasiten er for lønnsveksten for forskjellige grupper i 2023. Selv om de kommuneansatte i år endte med et resultat over frontfagsramma, kan fasiten fortsatt være at de har blitt lønnstapere sammenlignet med privat sektor. Det er godt mulig lønningene i flere deler av privat sektor har vokst enda mer enn resultatet fra kommunal sektor på 5,4 prosent.

Det svaret kommer først i februar 2024. Og da kan det bli nye runder om praktiseringen av frontfagsmodellen.

Her kan du følge landsmøtet i Utdanningsforbundet.