Steffen Handal til angrep på frontfagsmodellen – mener tilliten til modellen står i fare

Steffen Handal mener praktiseringen av frontfagsmodellen må endre seg. – Hvis ikke, vil den ikke ha tillit, og vi vil måtte ha et nytt system for lønnsdannelse i offentlig sektor, sier han.

Publisert Sist oppdatert

Det var på Debatten i NRK denne uka at lederen i Utdanningsforbundet gikk til angrep på selve grunnfjellet i norske lønnsoppgjør, frontfagsmodellen.

Den innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først i alle lønnsoppgjør. Resultatet i denne sektoren blir så førende for alle andre oppgjør, som for eksempel for lærere i barnehager og skoler.

– Dette systemet har svakheter. Vi kan godt si at vi skal fortsette som nå, men da vil vi mangle tusenvis av lærere og sykepleiere i årene framover også, sa Handal på Debatten.

Ba om moderasjon, sprengte ramma

Det har ulmet blant arbeidstakerorganisasjonene etter fjorårets lønnsoppgjør. Midt i koronakrisen manet NHO og privat sektor til ekstra moderasjon i lønnsoppgjøret for å redde arbeidsplasser og bedrifter i privat sektor. Dermed ble rammen i oppgjøret svært lav, på 1,7 prosent lønnstillegg. Det var dette lave tillegget lærere og sykepleiere fikk i lønningsposen.

Problemet var bare at i privat sektor sprengte de selv rammen. Da tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) kom, viste de at mens offentlig sektor holdt seg lojalt til frontfaget, lå flere bransjer i privat sektor godt over rammen på 1,7 prosent. For eksempel hadde de ansatte i finansbransjen en lønnsvekst på 3,25 prosent.

I praksis betyr det at ansatte i offentlig sektor sakker akterut i lønnsutviklingen, mens sektoren de ble bedt om å redde ikke selv bidro i særlig grad i dugnaden. NHO-sjefen har allikevel gått ut og manet til moderasjon i lønnsoppgjøret også i år.

Dette har fått arbeidstakerorganisasjonene i offentlig sektor til å rase.

– I fjor var det sånn at vi tok til takke med 1,7 prosent, som var ramma bestemt i privat sektor. Det var bare vi som forholdt oss til den. Alle andre i privat sektor gikk over, og finans var blant verstingene. Dette kan ikke fortsette, sa Handal.

– Frontfagsmodellen er nødt til å endre seg

I debatten sto Handal sammen med lederen for Norsk Sykepleierforbund, og begge pekte på at samfunnet ikke klarer å rekruttere nok lærere og sykepleiere fordi lønnen er for lav.

– Hvis vi skal klare dette, er frontfagsmodellen nødt til å endre seg i praksis. Hvis ikke, vil den ikke ha tillit, og vi vil måtte ha et nytt system for lønnsdannelse i offentlig sektor, sa Handal.

– Er det en trussel, spurte programleder Fredrik Solvang.

– Det er ikke en trussel, det er sånn det må bli hvis vi skal klare å løse lærermangelen. Vi er nødt til å erkjenne dette. Det sitter tusenvis av elever i norske klasserom og har ukvalifiserte lærere. Skal vi fortsette å ha det sånn? Hvem er tjent med det? Er privat sektor tjent med det? Nei. Er offentlig sektor tjent med det? Nei. Befolkningen er ikke tjent med det. Dette må vi løse, sa Handal.

Les også: Unio krever høyere resultat enn frontfaget i år.

Skylder på bonuser

I Debatten deltok også leder for arbeidsliv i arbeidstakerforeningen Finansforbundet, Pål Behrens. Han mener tallene som viser høy lønnsvekst i finansbransjen gir en skjev beskrivelse av virkeligheten.

Behrens viste til at mye av denne lønnsveksten stammer fra utbetaling av bonuser i lokale oppgjør, og at det store flertallet av de ansatte i bransjen ikke fikk noe særlig mer enn frontfagsramma.

­– Det som har skjedd er at det er utbetalt mye bonuser, og det har arbeidsgiverforeningen også sagt at er et problem i bransjen. Det er deler av bransjen som tar mer av den lønnsveksten enn de fleste bank- og finansansatte, sa Behrens.

Les også: Debatt: Lønnsgapet forsvinner ikke selv om det er pandemi i verden.

– Bommet i 2020

Forskningskoordinator ved Fafo, Kristine Nergaard, deltok også i debatten. Hun har fulgt lønnsoppgjørene som forsker gjennom flere år. Nergaard har ikke tro på at årets oppgjør kommer til å være annerledes enn tidligere, men at rammen fra frontfaget vil bli fulgt i offentlig sektor også i år.

– Det var nok i 2020 at man virkelig bommet på hvor stor lønnsveksten ville bli. Og hvis man ser på det som er det reelle frontfaget, konkurranseutsatt industri, så lå de cirka på 1,8 prosent. Men det er andre bransjer i privat sektor som fikk mer. Men ser man over de siste fem-seks årene er det ikke store forskjeller på prosentvis lønnsvekst i industrien og i offentlig sektor, sa Nergaard.

Handal viste på sin side til at lærere har kommet dårlig ut de siste årene.

– Vi har sakket akterut med 14 prosent på 15 år. Det er nødt til å rettes opp, sa Handal.

Rettelse 18.03.21 klokken 09:10: I den opprinnelige versjonen sto det at Finansforbundet er en arbeidsgiverforening. Dette er nå rettet til det korrekte arbeidstakerforening.