Blir lærermangelen borte om få år?
Debatt: Situasjonen er mer lovende enn det SSB legger opp til.
Utdanningsnytt har publisert en NTB-melding om lærerdekning fram mot 2060, der det ifølge en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå er slik at for grunnskolelærere vil tilbudet «…overstige etterspørselen, noe som kan bidra til å redusere dagens lærermangel i grunnskolen».
Det kan faktisk gå enda bedre:
1. I SSBs sammenfatning heter det: «Antall nye lærere holdes konstant på 2024-nivå.» Dette er imidlertid noe forvirrende, fordi det i selve rapporten heter: «Kandidatproduksjonen beregnes ut fra antall nye førsteårsstudenter i startåret og en fullføringsprosent basert på tidligere kohorter.» ‘Nye lærere’ er altså nye studenter.
Fordi man benytter tall fra 2024, får man ikke med seg årets økning i frammøte, som skyldtes at flere institusjoner, bl a Oslo Met og UiS, i år hadde søkt og fått dispensasjon fra opptakskravene.
Virkningen av dette skulle være at situasjonen er mer lovende enn det SSB legger opp til. Dette til forskjell fra forrige rapport, da søkningen til grunnskolelærerutdanningene sank i årene etter det året man da hadde lagt til grunn. Dermed mistet den rapporten raskt sin betydning.
2. Angående det SSB kaller etterspørsel, vil kunnskapsministerens forslag om å kutte fag og timer i barneskolen være av betydning. Dette helt nye forslaget er rimeligvis ikke tatt hensyn til i framskrivingen. Nå sier riktignok ministeren at forslaget «… vil kunne frigjøre lærere til å jobbe mer intensivt med elevene» (Aftenposten 21.11.) - det kan tyde på at hun ser for seg at antallet lærere ikke vil bli redusert. Men som ordfører i Stavanger hadde hun nok latt seg friste til reduksjon.
3. I rapporten regner SSB med at det i år ikke er lærermangel (s 4): «Tilbud settes lik etterspørsel i utgangsåret. Det betyr at modellen ikke tar hensyn til eventuell eksisterende lærermangel … .»
Imidlertid har man i et vedlegg korrigert for «… antall ansatte i lærerstillinger uten lærerutdanning i startåret 2024». Der oppgis tallet for 2024 til drøye 10000. Dette er som kjent et langt høyere tall enn i Grunnskolestatistikken, som for skoleåret 2024-25 opererer med 2746 årsverk, utført av drøye 4000 personer, som ikke oppfyller kompetansekravene.
4. Den samlede effekteten av disse momentene skulle bli at lærermangelen kan falle bort om relativt få år, på landbasis. Det foreligger imidlertid minst ett kompliserende moment: Hva angår etterspørsel etter lærere har SSB selvfølgelig ikke kunnet regne inn den sterke lokale motstanden mot å legge ned skoler og slik kutte lærere. Det tenkelig at den samlede effekt av motstanden er så betydelig at etterspørselen ikke utvikler seg slik SSB regner med, fordi en del skoler holder stand inntil de får forsterkninger, i form av at økende barnekull når skolealder.
5. Hvis det skulle bli et lite overskudd, skulle det i utgangspunktet være positivt for utkantene. Men lærerutdanning er anvendelig også utenfor skolen, slik at en del nok vil søke andre typer stillinger i sentrale strøk fremfor lærerstillinger i utkantene. Derfor må man i utkantene ha sterkere økonomiske insentiver enn de man nå har, kombinert med fortrinnsrett til lærerstillinger i sentrale strøk, for dem som har jobbet f eks fem år ved utkantskoler.
6. Siden rapporten ser fram mot 2060, tillater jeg meg å se tilbake til 2005. Det var da man innførte opptakskravene. Jeg tok årlig til orde for at man, av hensyn til utkantene, måtte fylle opp studieplassene. Hvis man hadde gjort det ved å justere kravene med ett eller to ti-deler, er det overveiende sannsynlig at man kunne produsert ca 200 flere lærere i året, og slik faktisk ha landet nær SSBs primære (om enn vill-ledende) utgangspunkt for årets rapport, at det i år ikke er lærermangel.
7. NRK og senere Utdanningsnytt har rettet oppmerksomheten mot lav søkning til lektorutdanning i matematikk og realfag. Men verken for grunnskolelærere, lektorutdanninger eller PPU går SSB inn på situasjonen i det enkelte fag. Her er det vel slik at videregående skoler nokså lett rekrutterer matte- og realfagslærere fra ungdomstrinnet. Dermed vil studentenes fagvalg på GLU 5-10 være like avgjørende for nyrekruttering til disse fagene som lektorutdanningene. Men en samlet vurdering, der også lærere som rekrutteres gjennom fagstudier og PPU trekkes inn, foreligger ikke.