Oslo kommune dømt etter lønnsfeil – realfagslærer får over 200.000
En lærer i Osloskolen gikk glipp av realisttillegg i over ti år. Han tok saken til retten – og fikk fullt medhold.
– Jeg hadde ikke kjennskap til realisttillegget før ledelsen fortalte meg om det i november 2023. Jeg bestemte meg for å gå til sak, sier læreren til Utdanningsnytt.
I november 2023 innrømmet ledelsen ved en skole i Oslo at han og en kollega ikke hadde fått utbetalt sitt rettmessige realisttillegg.
Tillegget skal gis til lærere med fordypning i realgfag, dersom de underviser minst fire timer per uke i matematikk, fysikk, kjemi, biologi og IKT.
Realisttillegget er helt særegent for Oslo kommune. 60 studiepoeng gir ett lønnstrinn ekstra, 120 studiepoeng gir to lønnstrinn.
«Kompetansen skal være dokumentert, og den enkelte lærer har selv ansvar for å legge frem dokumentasjon for administrasjonen ved den enkelte skole. Rektor har ansvar for å informere lærerne om ordningen», heter det i tariffavtalen.
Men de to lærerne hadde altså ikke fått beskjed, konkluderer retten.
Får lignende saker hvert år
Læreren Utdanningsnytt har snakket med skulle ha hatt realisttillegg i flere år. Han og kollegaen hadde fått henholdsvis to og ett lønnstrinn for lite.
Likevel skal lærerne ha fått beskjed fra sin arbeidsgiver om at de bare hadde krav på etterbetaling for de tre siste årene.
– Min arbeidsgiver var tydelig på at jeg bare ville få etterbetalt for inntil de tre siste årene. Det var bakgrunnen for at jeg gikk til sak mot Oslo kommune, forteller han.
Hans kollega gjorde det samme, og resultatet ble til slutt to rettsavgjørelser i deres favør.
I mars ga lagmannsretten den ene læreren fullt medhold i krav om etterbetaling for hele perioden, inkludert feriepenger og forsinkelsesrenter.
Den andre læreren vant fram i tingretten med tilsvarende krav. Begge dommene er rettskraftige.
Utdanningsforbundet Oslo forteller at de får inn lignende saker hvert eneste år.
– Vi tror det skyldes at de ansatte ikke blir opplyst om regelverket, og at det ikke er lett å forstå ut fra lønnsslippen om man har fått tillegget eller ikke. Vi kjenner også til saker der skolene feiltolker tariffavtalen, sier Anne Kristin Furuseth til Utdanninsnytt.
Hun er tillitsvalgt i forbundets medlemsgruppe for videregående opplæring og fagskole i Oslo.
Les også: Venstre fikk ikke støtte til sletting av studiegjeld til barnehagelærere
– Behov for å gjøre det enklere
Utdanningsetaten, som er kommunens etat for forvaltning av skolene i Oslo, er forelagt kritikken som kommer fram i denne saken. HR-direktør Øystein Mangset uttaler følgende til Utdanningsnytt:
– Utdanningsetaten vil understreke at de to dommene knytter seg til konkrete enkeltsaker. Etaten og skolene har rutiner når det gjelder beregning av realisttillegget, og det er vårt inntrykk at dette håndteres på en god måte på skolene.
Samtidig vedgår han at sakene har avdekket svakheter i hvordan informasjon om ordningen gis til lærerne.
– Sakene har vist at det blant annet er behov for å gjøre det enklere for lærerne å forstå hvordan lønnen er beregnet. Vi er derfor i gang med å se på endringer når det gjelder opplysningene på lønnsslippen og i arbeidsavtalene.
– Vi vil også følge opp at skolene informerer ansatte om ordningen med realisttillegg, legger han til.
Les også: Melby mener Nordtun nedprioriterer videregående: – Oppsiktsvekkende
– Må få tilgang på informasjon
Retten slår fast at den ene læreren hadde krav på realisttillegg fra august 2013 til august 2020, men ikke fikk det utbetalt.
Tapet er beregnet til 123 393 kroner i lønn og feriepenger, som læreren krevde utbetalt med renter.
– Da min dom falt i vår kom beløpet for etterbetaling med feriepenger og forsinkelsesrenter til ca. 250.000 kroner, forteller læreren.
Han håper dommen kan sette premisser som kan gjøre det mulig for enda flere lærere til å få etterbetalingen de krever.
– I tillegg bør dommene føre til en revidering av lønnsslipp og arbeidsavtale for realfagslærere. Alle lærere må få tilgang til informasjon som enkelt vil sette dem i stand til å kunne sjekke sin lønn. Jeg vil råde lærere som måtte befinne seg i samme situasjon til å ta kontakt med sin tillitsvalgte eller sitt forbund direkte.
Utdanningsforbundet varsler at de skal informere sine tillitsvalgte om dommen.
– Hva kan denne dommen bety for andre lærere som tidligere har fått avslag på krav om etterbetaling?
– Det kan komme krav, og dommen vil kunne ha betydning for flere enn bare denne læreren, også de som bare har fått tilbakebetaling på tre år, sier tillitsvalgt Anne Kristin Furuseth.
Læreren er klar på at tariffavtalen i Oslo kommune, «dok 25», er et omfattende dokument å forholde seg til. Han mener det gjelder for både arbeidstakere og skoleledere. De to lærerne som gikk til sak, har begge jobbet ved flere skoler i Oslo.
– Til tross for at vi leverte full dokumentasjon på studiepoeng ved våre ansettelser, ble vi ikke innplassert riktig ved noen av skolene. Vi ble ikke informert om ordningen med realisttillegg slik ledelsen er forpliktet til å gjøre etter tariffavtalen dok 25. Ingen av skolene gjorde heller sin plikt for årlig å sjekke om undervisningskravet på fire timer var oppfylt.
Les også: Unio varsler mulig streik i Oslo
– Arbeidsgiver har ansvaret
I tingrettsdommen ble det pekt på at man som ansatt har en plikt til å lese sin tariffavtale for å kunne sjekke lønnsseddelen sin. Oslo kommune mente at kravet om etterbetaling var foreldet, og at læreren selv hadde et ansvar for å oppdage feilen.
– Arbeidsgivere er forpliktet etter lovverk og tariffavtale til å innplassere riktig, gi korrekt arbeidsavtale og informere alle lærerne om ordningen med realisttillegg, sier læreren.
Utdanningsforbundet Oslo mener at arbeidsgiver ikke har gjort nok for å informere lærere om ordningen med realisttillegg.
– I tariffavtalen er det tydelig at arbeidsgiver har informasjonsansvaret, og i de sakene vi har fått, ser vi at de ansatte ikke har blitt informert, gjerne av flere ulike rektorer og over lang tid. Det er også problematisk at det ikke fremkommer på lønnsslippen om man har fått realisttillegget eller ikke, sier Furuseth i Utdanningsforbundet Oslo.
Kommunen argumenterte for at læreren burde ha skaffet seg kunnskap om realisttillegget ved å sette seg inn i tariffavtalen, og at manglende kunnskap derfor måtte regnes som en rettsvillfarelse med strenge krav til aktsomhet.
Videre hevdet kommunen at reglene om realisttillegg var klare, og at læreren relativt enkelt kunne ha avdekket feilen ved å sammenholde lønnsslippene med tariffavtalen.
Lagmannsretten konkluderte derimot enstemmig med at læreren hadde gjort det som kunne forventes av ham. Dermed fikk han rett til etterbetaling for over ti år, fordi retten mente han ikke kjente til ordningen med realisttillegg.
