– Stor oppgitthet over måten KS har behandla lærerne på
UDF-leder i Bodø forteller at mange lærere er skuffet over oppgjøret.
Årets lønnsoppgjør for lærere og barnehagelærere er i havn. Natt til fredag kom KS og arbeidstakerorganisasjonene til enighet etter mekling hos Riksmekleren. Dermed er storstreik i kommunesektoren avverget. Også Oslo-oppgjøret kom på plass fredag formiddag.
Oppgjøret i KS-sektoren har en økonomisk ramme på 4,4 prosent og innebærer også at arbeidstidsavtalen for lærerne videreføres.
I Bodø er det likevel ingen jubel blant lærerne.
– Jeg er skuffet over at vi ikke sto på kravet om eget lønnskapittel og egen tariffavtale for lærerne.
Det sier leder i Utdanningsforbundet Bodø, Trond Are Fjordtun.
– Den modellen som ble valgt i 2022, da Unio sa ja mens Utdanningsforbundet sa nei og gikk ut i streik ved skolestart, den hadde jeg håpet på i år også.
Misnøye med KS
Fjordtun tok turen til Bankgata ungdomsskole i sentrum av Bodø da oppgjøret var klart.
Han forteller at lærerne der er oppgitte over hvordan de har blitt behandlet gjennom flere tariffoppgjør.
– Det er en stor oppgitthet over måten KS har behandlet lærerne på. De som har vært med siden lærerne ble overført fra staten til KS-området i 2004, ser et tydelig mønster: KS går stadig etter opparbeidede rettigheter, og så må vi bruke kreftene våre på å forhindre forverringer, sier han.
Han mener mange lærere ikke opplever at arbeidsgiveren tar ansvar for å gjøre yrket mer attraktivt.
– De føler seg ikke verdsatt. KS framstår ikke som en attraktiv arbeidsgiver, og de tar ikke ansvar for å gjøre læreryrket attraktivt.
KS har på sin side vist til at årets oppgjør sikrer både lønnsvekst og videreføring av dagens arbeidstidsavtale.
– KS har hatt ambisjoner om et helhetlig og ansvarlig oppgjør innenfor frontfagets ramme. Det har vi fått til. Og det er vi glade for, sier Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS i en pressemelding.
Vil diskutere alternativ til KS
Dersom misnøyen fortsetter, mener Fjordtun det kan bli aktuelt å diskutere større endringer.
– Jeg ser for meg at skolen må tilbake til staten. Da må man også få et eget lønnskapittel eller en egen tariffavtale for lærerne.
Han tror spørsmålet vil komme opp i organisasjonen framover.
– Vi har årsmøte i mars 2027, og jeg føler meg ganske trygg på at det kommer saker fra klubbene rundt omkring i Bodø om at lærerne ikke kan fortsette med KS som forhandlingspart.
Til tross for kritikken av KS, roser han forhandlerne for resultatet.
– Forhandlerne har gjort en veldig god jobb med en svært vanskelig forhandlingsmotpart. Vi har klart å bevare avtaleverket, og vi har fått en grei økonomisk ramme.
– Felles forpliktelse
KS vil trekke fram at partene er blitt enige om å jobbe sammen for å modernisere lærernes arbeidstidsavtale. Det innebærer at dagens avtale videreføres. Samtidig skal partene drive et felles utviklingsarbeid, fram mot avtalens utløp ved utgangen av 2027.
Det oppfordres til lokale forhandlinger om arbeidstid. Erfaringer herfra skal inngå i grunnlaget for fremtidige forhandlinger av avtalen.
– Denne enigheten er et viktig steg for at vi skal klare å oppfylle vår felles forpliktelse til å gjøre skolehverdagen bedre for lærere, elever, kommuner og fylkeskommuner. Det handler særlig om å oppfylle forpliktelsene til å få flere til å gjennomføre videregående skole. Vi ser fram til et konstruktivt samarbeid med partene, sier Gangsø.
Fullføringsreformen Stortinget har vedtatt for videregående opplæring er den viktigste grunnen til at arbeidstidsavtalen må fornyes.
Arbeidstidsavtalen videreføres
Arbeidstidsavtalen var et av de største stridstemaene i årets oppgjør.
– Lektorlaget er svært fornøyd med at dagens arbeidstidsavtale videreføres for lærerne i skolen. Arbeidstidsavtalen gir en nødvendig forutsigbarhet i lærernes arbeidshverdag, sier leder i Lektorlaget, Helle Christin Nyhuus i en pressemelding.
Også UDF-leder og forhandlingsleder for Unio, Geir Røsvoll, sier seg fornøyd.
– Vi er fornøyde med at vi har berget en felles, sentral arbeidstidsavtale. Det har vært en svært tøff prosess helt fra bruddet var et faktum i januar, men det var helt uaktuelt for oss å gå med på KS sitt krav om å splitte avtalen, sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet og forhandlingsleder for Unio i kommuneoppgjøret.
Han peker allikevel på at oppgjøret ikke løser rekrutteringsproblemene i utdannings- og helsesektoren.
– Vi mener fortsatt at lønnsnivåene til flere av våre medlemsgrupper, for eksempel sykepleiere og særlig barnehagelærere er for lavt, og at lønnsutviklingen til lærerne i skolen må bli bedre, sier Røsvoll.
Oppgjøret omfatter over 462.000 ansatte, som utgjør om lag 15 prosent av de sysselsatte i Norge.
