– Stor oppgitthet over måten KS har behandla lærerne på
UDF-leder i Bodø forteller at mange lærere er skuffet over oppgjøret.
Årets lønnsoppgjør for lærere og barnehagelærere er i havn. Natt til fredag kom KS og arbeidstakerorganisasjonene til enighet etter mekling hos Riksmekleren. Dermed er storstreik i kommunesektoren avverget. Også Oslo-oppgjøret kom på plass fredag formiddag.
Oppgjøret i KS-sektoren har en økonomisk ramme på 4,4 prosent og innebærer også at arbeidstidsavtalen for lærerne videreføres.
I Bodø er det likevel ingen jubel blant lærerne.
– Jeg er skuffet over at vi ikke sto på kravet om eget lønnskapittel og egen tariffavtale for lærerne.
Det sier leder i Utdanningsforbundet Bodø, Trond Are Fjordtun.
– Den modellen som ble valgt i 2022, da Unio sa ja mens Utdanningsforbundet sa nei og gikk ut i streik ved skolestart, den hadde jeg håpet på i år også.
Misnøye med KS
Fjordtun tok turen til Bankgata ungdomsskole i sentrum av Bodø da oppgjøret var klart.
Han forteller at lærerne der er oppgitte over hvordan de har blitt behandlet gjennom flere tariffoppgjør.
– Det er en stor oppgitthet over måten KS har behandlet lærerne på. De som har vært med siden lærerne ble overført fra staten til KS-området i 2004, ser et tydelig mønster: KS går stadig etter opparbeidede rettigheter, og så må vi bruke kreftene våre på å forhindre forverringer, sier han.
Han mener mange lærere ikke opplever at arbeidsgiveren tar ansvar for å gjøre yrket mer attraktivt.
– De føler seg ikke verdsatt. KS framstår ikke som en attraktiv arbeidsgiver, og de tar ikke ansvar for å gjøre læreryrket attraktivt.
KS har på sin side vist til at årets oppgjør sikrer både lønnsvekst og videreføring av dagens arbeidstidsavtale.
– KS har hatt ambisjoner om et helhetlig og ansvarlig oppgjør innenfor frontfagets ramme. Det har vi fått til. Og det er vi glade for, sier Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS i en pressemelding.
Vil diskutere alternativ til KS
Dersom misnøyen fortsetter, mener Fjordtun det kan bli aktuelt å diskutere større endringer.
– Jeg ser for meg at skolen må tilbake til staten. Da må man også få et eget lønnskapittel eller en egen tariffavtale for lærerne.
Han tror spørsmålet vil komme opp i organisasjonen framover.
– Vi har årsmøte i mars 2027, og jeg føler meg ganske trygg på at det kommer saker fra klubbene rundt omkring i Bodø om at lærerne ikke kan fortsette med KS som forhandlingspart.
Til tross for kritikken av KS, roser han forhandlerne for resultatet.
– Forhandlerne har gjort en veldig god jobb med en svært vanskelig forhandlingsmotpart. Vi har klart å bevare avtaleverket, og vi har fått en grei økonomisk ramme.
Arbeidstidsavtalen videreføres
Arbeidstidsavtalen var et av de største stridstemaene i årets oppgjør.
– Lektorlaget er svært fornøyd med at dagens arbeidstidsavtale videreføres for lærerne i skolen. Arbeidstidsavtalen gir en nødvendig forutsigbarhet i lærernes arbeidshverdag, sier leder i Lektorlaget, Helle Christin Nyhuus i en pressemelding.
Også UDF-leder og forhandlingsleder for Unio, Geir Røsvoll, sier seg fornøyd.
– Vi er fornøyde med at vi har berget en felles, sentral arbeidstidsavtale. Det har vært en svært tøff prosess helt fra bruddet var et faktum i januar, men det var helt uaktuelt for oss å gå med på KS sitt krav om å splitte avtalen, sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet og forhandlingsleder for Unio i kommuneoppgjøret.
Han peker allikevel på at oppgjøret ikke løser rekrutteringsproblemene i utdannings- og helsesektoren.
– Vi mener fortsatt at lønnsnivåene til flere av våre medlemsgrupper, for eksempel sykepleiere og særlig barnehagelærere er for lavt, og at lønnsutviklingen til lærerne i skolen må bli bedre, sier Røsvoll.
Oppgjøret omfatter over 462.000 ansatte, som utgjør om lag 15 prosent av de sysselsatte i Norge.
