Lærernes arbeidstid var i spill – dette ble de enige om
KS ville ha en egen arbeidstidsavtale for lærere i videregående.
Publisert
Sist oppdatert
Etter en lang og krevende mekling ble partene i kommuneoppgjøret enige. Dermed blir det ingen streik i kommunesektoren. Her kan du se hva du får i lønnstillegg.
En av de største konfliktene handlet om arbeidstidsavtalen til lærerne, noe som gjennom mange år har vært et ømt punkt i forholdet mellom KS og lærerorganisasjonene.
Enden på visa denne gang ble, som så ofte før, at den eksisterende arbeidstidsavtalen blir videreført slik den er.
– Vi er fornøyde med at vi har berget en felles, sentral arbeidstidsavtale. Det har vært en svært tøff prosess helt fra bruddet var et faktum i januar, men det var helt uaktuelt for oss å gå med på KS sitt krav om å splitte avtalen, sier Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet og forhandlingsleder for Unio i kommuneoppgjøret.
På arbeidsgiversiden legger de heller ikke skjul på at det har vært steile fronter i forhandlingene.
– KS har gitt mye på våre opprinnelige krav om modernisering av arbeidstidsbestemmelser, men enigheten som er oppnådd om å jobbe videre med disse utfordringene opplever jeg som et viktig skritt i riktig retning, sier Tor Arne Gangsø, arbeidslivsdirektør i KS.
Så hva betyr det at partene er enige om å jobbe videre med utfordringene? Og hva var det egentlig som ble forhandlet om? Her får du kortversjonen av årets arbeidstidsdrama.
Hva ønsket KS?
KS ville ha betydelige endringer i arbeidstidsavtalen for lærere da forhandlingene om ny avtale startet mot slutten av 2025. Forhandlingene endte med brudd, og det er årsaken til at arbeidstidsavtalen ble trukket inn som en del av årets tariffoppgjør.
I dag er det én sentral avtale for lærere i alle deler av skolesektoren (her finner du arbeidstidsavtalen SFS 2213). Ifølge Utdanningsforbundet ville KS splitte avtalen i to og opprette en ny tariffavtale om arbeidstid for videregående opplæring og voksenopplæringen. Det sa lærerorganisasjonene blankt nei til.
– Den arbeidstidsavtalen vi har nå sikrer at lærerne får et minimum av tid til å planlegge og gi god undervisning. Hadde denne sikringen blitt fjernet, ville det ikke bare forverret lærernes arbeidsvilkår, det hadde også gått på kraftig bekostning av elevenes opplæring: Færre ville bestått, og kostnadene til meropplæring ville økt betydelig, sier Geir Røsvoll i en pressemelding.
KS har vist til at skolen har endret seg mye de siste årene, og de mener arbeidstidsavtalen må moderniseres. De har særlig pekt på at fullføringsreformen i videregående gir arbeidsgiversiden utfordringer de mener er vanskelig å løse uten endringer, ettersom reformen stiller nye krav til et mer fleksibelt og individuelt tilpasset skoleløp for flere elever enn før.
– Fullføringsreformen stiller helt nye krav til skolen, lærerne og organiseringen av opplæringstilbudet. Skal vi løse dette viktige samfunnsoppdraget, er det nødvendig å se på arbeidstidsavtalen. Her gikk KS inn i forhandlingene med et tydelig oppdrag fra fylkeskommunene, sa Hege Mygland i KS da det ble brudd i forhandlingene om arbeidstid tidligere i år.
I Utdanningsforbundet mener de at fullføringsreformen ikke fører til så store endringer at det trengs en ny arbeidstidsavtale.
– De aller fleste elevene går fortsatt i et ordinært skoleløp, mens fullføringsreformen bare gjelder for et lite mindretall av elever. Derfor var kravet om å endre avtalen uaktuelt for oss. Da ville det blitt store variasjoner i hvor mye tid lærerne får til å forberede undervisning og følge opp elevene, sier Røsvoll.
Hva ønsket Utdanningsforbundet?
Utdanningsforbundet gikk inn i forhandlingene med krav om mer tid til kontaktlærere, styrking av livsfasetiltakene for nyutdannede, fjerning av begrepet «annet elevrettet arbeid» i avtaleteksten og krav om kontaktlærerfunksjon i voksenopplæringen.
De fikk ikke gjennomslag for noen av disse kravene.
Hva betyr et felles utviklingsarbeid om lærernes arbeidstid?
Forhandlingene endte til slutt med at partene ble enige om å sette i gang det de kaller et felles utviklingsarbeid fram mot neste arbeidstidsforhandling ved utgangen av 2027.
Ifølge KS sin pressemelding er «partene er blitt enige om å jobbe sammen for å modernisere lærernes arbeidstidsavtale». KS skriver at «det oppfordres til lokale forhandlinger om arbeidstid», noe som ligger inne som en mulighet i dagens avtale. «Erfaringer herfra skal inngå i grunnlaget for fremtidige forhandlinger av avtalen», skriver KS.
– Denne enigheten er et viktig steg for at vi skal klare å oppfylle vår felles forpliktelse til å gjøre skolehverdagen bedre for lærere, elever, kommuner og fylkeskommuner. Det handler særlig om å oppfylle forpliktelsene til å få flere til å gjennomføre videregående skole. Vi ser fram til et konstruktivt samarbeid med partene, sier Gangsø i pressemeldingen.
Ifølge Utdanningsforbundets pressemelding er «hensikten å bidra til gjensidig forståelse av utfordringsbildet og utviklingsbehov i arbeidstidsavtalen».
– Vi tenker at dette arbeidet vil være en mulighet til å vise hvordan medlemmenes arbeidssituasjon er i dag, slik at vi som parter kan få en mer omforent forståelse av utfordringene, sier Røsvoll.
Utdanningsforbundet skriver at utviklingsarbeidet og erfaringer fra lokale forhandlinger om arbeidstid «vil kunne inngå som en del av grunnlaget for framtidige forhandlinger, men vil ikke binde partenes ulike forhandlingsposisjoner».
– Vi oppfordrer til å bruke det lokale handlingsrommet. Erfaringene fra de lokale arbeidstidsavtalene vil være et viktig grunnlag i utviklingsarbeidet og når vi skal reforhandle avtalen om to år, sier Røsvoll.
