Barnehagen har egen møteplass for foreldre
En fast ukentlig møteplass og barnevakt under foreldremøter har ført til bedre relasjoner og samarbeid mellom ansatte og foreldre i Slime gård barnehage.
Publisert
Sist oppdatert
– Tanken bak Møteplassen er at foreldrene kan slå av en prat med andre i samme situasjon. Du får et pusterom i en travel hverdag, noe som kan gjøre hentingen til en bedre opplevelse, sier Raazia Mahmood.
Hun har akkurat satt seg ned med en kopp kaffe sammen med Mai Helene Bekkevold. Begge er foreldre til barn i Slime gård barnehage i Oslo. Mahmood har femåringen Arish og et barn som har begynt på skolen. Bekkevold er mor til tre; Jonatan (5), Evelyn (3) og en gutt på tre måneder
En ettermiddag i uken møtes foreldre her i det gamle huset på gårdstunet før de henter barna i barnehagen.
– Om sommeren treffes vi ute på tunet. Det er saft og te. Dersom barna er ute, kommer de også, forteller Bekkevold.
Mødrene opplever at barn og foreldre i Slime gård barnehage har blitt en del av kretsen deres. De har lekeavtaler med barna i helgene, og Mahmood har vært barnevakt for Bekkevolds sønn.
– Vi har blitt venner, som tør å spørre hverandre om hjelp, sier Bekkevold.
Deltok i foreldrepanel
Møteplassen er et resultat av prosjektet Barne- og familiehagen i regi av Oslo kommune fra 2022 til 2024. Målet var å skape nettverk mellom familier og øke innbyggernes tillit til tjenestene i bydel Søndre Nordstrand i Oslo – i første omgang barnehager og helsetjenester. I den forbindelse var Mahmood med i et foreldrepanel, der foreldre fikk mulighet til å påvirke.
– Det kom frem at foreldrene ønsket å bli bedre kjent med hverandre og ansatte, sier Mahmood.
Hun har bakgrunn fra Pakistan.
Formen på foreldremøtene ble også endret. Tidligere hadde ansatte ofte en agenda, der de ville formidle det de mente var viktig. I dag slipper foreldrene mer til, og de ansatte lytter mer.
– Er det noe vi vil ta opp, får vi mulighet til å møte pedagogisk leder eller styrer. Noen ganger gjør de endringer basert på innspillene våre, sier Bekkevold.
Begge trekker frem at ansatte tar seg tid til en god prat ved henting og levering.
– Vi blir lyttet til og tatt på alvor, sier Bekkevold.
Har nabolagsmiddager
For foreldre og førskolebarna arrangeres det nabolagsmiddager i barnehagen. Maten lages av smaksverkstedet. Det er et folkehelseprogram i regi av den ideelle bedriften Folkelig.
– Foreldrene blir kjent, og mange synes det er lærerikt å bli kjent med ulike matkulturer, forteller mødrene.
På foreldremøtene er noen ansatte sammen med barna, slik at foreldrene slipper barnevakt.
Barnepleier på småbarnsavdelingen, Lillian Midtli, kommer innom Møteplassen. Hun forteller om en mor som etter ferien satte ord på hvor godt det var å være tilbake i barnehagen.
– Hun følte at vi som jobber her, er blitt en del av familien, sier Midtli.
Les også: Granåsen barnehage i Trondheim fikk enda bedre samarbeid med foreldrene med enkle grep.
Eget brobyggerteam
Barnehagens søkelys på hele familien til barna har gjort samarbeidet mye bedre, ifølge styrer Kristin Vengel Kaagaard.
– Jobben vi har gjort gjennom prosjektet Barne- og familiehagen, var en del av en satsing i et område der befolkningen har vært skeptisk til offentlige tjenester. Barnehagen vår hadde forbedringspotensial, sier Kaagaard.
Foreldrene ønsket å bli mer involvert i foreldremøtene. I prosjektet ble det etablert et brobyggerteam. Det besto av barnehageansatte, som skulle være bindeledd mellom barnehagene, foreldrene og bydelen.
I Slime gård barnehage er Rahila Bano én av tre brobyggere. De snakker samme språk som foreldrene, og kan være bindeledd mellom foreldrene i barnehagen og bydelen. De kan hjelpe foreldrene med alt fra å få helsehjelp til bankkort.
Møtes i åpen barnehage
Anine Hagen forteller at hun får god hjelp av brobygger Rahila Bano. Hagen er pedagogisk leder i en åpen barnehage, som er en del av Slime gård barnehage.
– Et barn gråt veldig. De snakket urdu sammen, og etter en stund ville gutten sitte på fanget til Rahila. Han var redd og fikk ekstra kjærlighet av Rahila, som også trygget moren, sier Hagen.
Rahila smiler.
– Vi hadde en god prat, og nå ønsker moren å bruke åpen barnehage, sier hun.
Barna i barnehagen har 22 ulike språk, og ansatte med norsk morsmål er i mindretall.
– Å se barnet i et familieperspektiv har gjort oss mer ydmyke, sier Kaagaard.
Tidligere var de opptatt av at barna skulle ha det trygt og godt i barnehagen. Nå tar de seg også tid til å bli kjent med familien og kulturen deres.
Les også: Kravstore foreldre? Slik kan du møte foreldrenes krav.
