Målet med å ha foreldremøtet i Vigmostad barnehage på låven var å skape en sosial arena som var mindre formell, forteller foreldrerepresentant May-Linn Meijer og enhetsleder Linn Therese Røysland.
Foto: Vigmostad barnehage
Målet med å ha foreldremøtet i Vigmostad barnehage på låven var å skape en sosial arena som var mindre formell, forteller foreldrerepresentant May-Linn Meijer og enhetsleder Linn Therese Røysland. Foto: Vigmostad barnehage

Foreldremøter på låven ble en suksess

Barnehagen lot foreldrene komme med innspill til tema på foreldremøte og holdt det på en låve. Det har ført til tryggere foreldre, et felles språk og bedre samarbeid.

Publisert   Sist oppdatert

Vigmostad barnehage er en en-avdelings kommunal barnehage med 26 barn og 7 ansatte i bygda Vigmostad i Lindesnes kommune. Det er en barnehage som foreldre og lokalsamfunnet har sterk tilknytning til, fordi de aller fleste barna i bygda har plass her. Barnehagen har nå samarbeidet med foreldregruppen for å skape et godt foreldremøte, som er nyttig for alle. Det har gitt mange positive resultater.

Første steg

Denne artikkelen har stått på trykk i Første steg nummer 2, 2019

Levekårsutfordringer

Lindesnes har over lengre tid vært preget av levekårsutfordringer. Utdanningsnivå henger også sammen med kunnskapen foreldre har. Vi opplevde innimellom at foreldre syntes det var vanskelig å være åpne om at de strever, og vi ønsket å gjøre noe med dem. En ny form for foreldremøter ble et tiltak.

Hovedårsaken til at et implementeringsarbeid er vellykket er at alle parter som skal sikre fremdrift, blir med i prosessen fra starten, ifølge dosent Pål Roland ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Han har en doktorgrad i utdanningsvitenskap på temaet innovasjon og implementering. I Vigmostad barnehage er det ikke nok med at det er barnehagen som skal sikre fremdrift. Alle må med. Derfor tok vi opp resultatene fra barnehagens ståstedsanalyse i Samarbeidsutvalget med foreldrene, der alle ga tilbakemelding på hva som skulle være barnehagens fokus fremover. Selv om barnehagen scoret høyt på trivsel og fornøyde foreldre i foreldreundersøkelsen, så var alle parter enige om at vi var nødt til å ha fokus på foreldresamarbeid. Resultatet ble et foreldredrevet foreldremøte, hvor tema og innhold ble bestemt først og fremst av foreldres behov.

En glødende gjeng

Hvordan kan foreldresamarbeid motvirke levekårsutfordringer? Både økt kunnskap og veiledning vil være viktig. I foreldregruppa og i personalet i Vigmostad er det en glødende gjeng. Foreldre har til og med egne leseringer. Foreldre møtes på fritiden og deler sine problemstillinger med hverandre eller snakker om ulike fagbøker. De vil gjerne lære. Dette ble utgangspunktet for tettere samarbeid også om foreldremøtene. «Foreldre ønsker å få vite om ulike måter å møte barna på», ifølge foreldrerepresentant Lene Løvsland, som jobber i det private barnevernet og selv er veldig engasjert i barn og relasjoner. Ansatte fanget opp at sommerferien kan være utfordrende for barnefamilier. Derfor ble tema på vårens foreldremøte hvordan skape den gode relasjonen mellom barn og foreldre.

Et vendepunkt

Målet med å ha foreldremøtet på låven var å skape en sosial arena som var mindre formell, og dermed gjøre det lettere for foreldrene å åpne seg. Ønsket var at selve stedet møtet ble holdt skulle gi en roligere og inkluderende atmosfære.

Ved å la foresatte komme med innspill til innhold håpet vi at de lettere ville få et eierforhold til møtet. Pedagogisk leder for barnehagen, Camilla F. Dahl, erfarte at fag- og refleksjonsbaserte foreldremøter gjorde en forskjell: «Foresatte opplevde lav terskel for å stille spørsmål, og det ble en mer tydelig toveiskommunikasjon. Foreldrene fikk kunnskap om hvordan barnehagen arbeider og møter barna, og hvorfor de møter barna slik.» Foreldrene ga oss tilbakemelding om at de opplevde seg inkludert og som viktige parter i samarbeidet. Foreldrene fikk et felles språk, både med personalet og seg imellom. Alle ansatte i barnehagen var med på foreldremøtet. Vi brukte PowerPointpresentasjoner med teori og hadde oppgaver til foreldre. Vi satte av tid til refleksjon og diskusjon. Foreldrene var kjempeengasjerte og ga hverandre tips og råd.

Barns psykiske helse

På foreldremøtet fikk foreldrene kunnskap om barns utvikling, ikke bare fysisk, men også psykisk. Hjernen er under stor utvikling frem til skolealder og lager sine reaksjonsmønstre. Når vi vet at mellom 15–20 prosent av alle barn og unge har psykiske vansker (Sosial og helsedirektoratet, 2017), må vi øke bevisstheten rundt dette.

På foreldremøtet drøftet vi utfordringer som foreldre ofte møter og fant frem til måter å løse dem på. Foreldrene fortalte oss i ettertid at de opplevde at de var mye tryggere som foreldre og handler mer riktig i møte med barnet sitt. Barnet som vokser opp med god støtte på hva det trenger, vil være en viktig kilde i arbeidet med å forebygge levekårsutfordringer videre. Vi ønsket å skape åpenhet om at det å være forelder kan være vanskelig. På den måte kan det være lettere å søke hjelp eller å ta imot hjelp.

Å se med hjertet

«En kan bare se riktig med hjertet», sier foreldrerepresentant May-Linn Meijer. Hun har lest flere bøker om viktigheten av å møte barn med kjærlighet, og tok med seg boka Loving your child on Purpose av Danny Silk, som sier mye om viktigheten av å elske barnet uansett hvordan det oppfører seg. Temaet skapte stor diskusjon blant foreldre og ansatte på foreldremøtet. Sammen ble vi enige om at dette skulle vi jobbe mye mer sammen om fremover.

Tema på foreldremøtet

Her er temaene vi snakket om på foreldremøtet:

• Relasjonsbygging – teori fra Være Sammen-program

• Viktigheten av en god tilknytning (Circle of security)

• Time-in – i stedet for time-out

• Barns utvikling og psykiske helse

• Hva uttrykker egentlig barnet? Emosjonsveiledning og smerteuttrykk

Resultater

Vi opplevde at det dessverre var mange som ikke kunne komme på foreldremøtet til tross for inkludering i forkant. Likevel ble det en helt unik stemning for dem som møtte opp. De var svært aktive, og alle hadde noe på hjertet. Foreldre ga tilbakemelding på at det var så mye lettere å være åpne, og de opplevde at deres innspill var viktig i fellesskapet. Flere foreldre snakket åpent om sine utfordringer i samhandling med barnet i ulike situasjoner, som gjorde at andre foreldre også åpnet seg.

Et foreldremøte som skulle vare en time ble til tre timer. Foreldrene reflekterte sammen og diskuterte ulike måter å se barna på. Foresatte ga tilbakemelding om at de følte seg tryggere i foreldrerollen etterpå. Personalgruppen opplever det som positivt å få et felles språk med foreldrene i samarbeidet om barna. Vi opplever at foreldrene er mer åpne og ærlige og søker vår veiledning mer enn før.

LITTERATUR

Melvold, L. (2018). Livsmestring i barnehagen. Oslo: Kommuneforlaget

Ertesvåg, S. K. (2017). Ledelse av endringsarbeid i barnehagen. Oslo: Gyldendal akademiske forlag

Abrahamsen, G (2015). Tilknytningsbaserte barnehager. Oslo: Universitetsforlaget

Glaser, V. (2014). I. Størksen & M. B. Drugli (2014). Utvikling, lek og læring i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget

Kvello, Ø. (2010). Barn i risiko. Oslo: Gyldendal akademiske forlag