Stor variasjon i hvordan pedagogiske ledere møter kulturelt mangfold

I en artikkelserie har tidsskriftet Første steg sett nærmere på mangfold i barnehagen (se flere artikler i bunn av denne saken). 

Hilde Hjertaker Lund, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet skrev doktorgrad om nettopp dette. Hun fant at det er stor variasjon i hvordan pedaogiske ledere møter kulturelt mangfold.  

1. Hva har du skrevet doktorgrad om?

– Doktorgraden handler om pedagogisk ledelse og kulturelt mangfold i barnehagen. Jeg har sett på hvordan flyktningforeldre erfarer møtet med barnehagen. I tillegg har jeg undersøkt hvordan pedagogiske ledere forstår kulturelt mangfold. Jeg har sett på hvilken betydning flerkulturelle møter og pedagogisk ledelse kan ha for tilhørighet og anerkjennelse i barnehagefellesskapet.

2. Hva har du funnet ut?

– Jeg har funnet ut at det er stor variasjon i hvordan pedagogiske ledere forstår og møter kulturelt mangfold. Noen ser på de kulturelle ulikhetene som problemer, mens andre overser forskjellene. Noen er ikke så opptatt av forskjellene, mens andre møter kulturelt mangfold med åpenhet og anerkjenner det som en ressurs. Jeg erfarer at alle gjør det beste de kan – og ser at variasjonene handler om tid, rom og ressurser. Etter- og videreutdanning har mye å si. Kompetanse gjør det enklere å møte kulturelt mangfold på en åpen og god måte. Styrers rolle er også viktig som en rollemodell. I en av barnehagene la styrer til rette for at de pedagogiske lederne fikk tid hver uke til å lese seg opp på fag.

Hilde Hjertager Lund (52)

førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet, disputerte august 2022.

Doktorgrad: Ulikhet, likhet og mangfold. Pedagogisk ledelse og foreldreskap i kulturelt mangfoldige barnehager

Mål med forskningen: å få kunnskap om hvordan pedagogisk ledelse virker inn i barnehagens forståelse av kulturelt mangfold; å få kunnskap om barnehagens møter med barn og foreldre med minoritetsbakgrunn, og å se hvilken betydning dette kan ha for inkludering og tilhørighet

3. Hva tror du forskningen din vil bety for barnehagene i Norge?

– Forskningen har belyst barnehagens «tattforgittheter» og skjulte maktstrukturer, som bidrar til å reprodusere minoritets- og majoritetsrelasjoner. Den har bidratt til en bevisstgjøring av hvordan både individuelle verdier og kollektiv barnehage- og profesjonspraksis fører til ekskludering av minoriteter. Denne bevisstgjøringen kan bidra til nye måter å jobbe på, både når det gjelder ledelse og kulturelt mangfold, der målet er å inkludere minoriteter i større grad. En mer kultursensitiv og fleksibel praksis kan føre til økt inkludering av minoritetsbarn og deres foreldre, så vel som foreldre generelt.

4. Hva overrasket deg mest i forskningen?

– Variasjonen i hvordan barnehageansatte forstår og møter kulturelt mangfold – og de ulike måtene å lede på, har overrasket meg. Det er også overraskende at det er så mye som tas for gitt i møte med foreldre, som at ulltøy er best på kalde dager. Det tas ofte som en selvfølge at foreldrene kjenner til begreper som skiftetøy, leggetider, tilvenning og levering og legger det samme i begrepene som de pedagogiske lederne. Det eksisterer en del institusjonaliserte oppfatninger av hva som er barns beste. For en del foreldre innebærer det et språk de ikke helt forstår. Personalet opplever i stor grad at de må lære disse foreldrene å bli norske: sånn at disse skal blir bedre foreldre – i deres øyne. Jeg tenker vi trenger større grad av åpenhet for det som er forskjellig. Noen ganger er forskjellene knyttet til kultur, andre ganger handler det om individuelle forskjeller. En mer ydmyk tilnærming vil komme godt med.

Derfor er denne doktorgraden viktig

– Forskningen bidrar til å synliggjøre hvordan barnehager håndterer og ivaretar kulturelt mangfold. Vi ser at pedagogisk ledelse spiller inn og er viktig. Avhandlingen er unik fordi den kombinerer innsikt fra feltarbeid og intervjuer med barnehageledere, ansatte og flyktningforeldre. Resultatene gir grunnlag for å reflektere over hvordan barnehageledere kan vise større forståelse i møte med barn og foreldre, sier Kari Ludvigsen, professor ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet