For barna i Gydas vei barnehage er ikke mangfold et tema bare noen uker i året, men en naturlig del av hverdagen

– Vi jobber med mangfold hver dag året rundt og ikke som et tema noen uker i året, forteller styrer Lisbeth Angelsen i Gydas vei barnehage i Oslo. 

De snakker ikke om ulike familieformer i planlagte aktiviteter, men når barna selv kommer inn på det i lek eller samtaler.

– Hos oss handler ikke mangfold om hvor du kommer fra, men en respekt for at vi er forskjellige og hvilke kompetanser som bor inni deg. Det er plass til alle uansett hvilken mening de har og hvordan de velger å leve, sier pedagogisk leder Eirin Solberg. 

Barnehagen har 60 barn fra 20 ulike nasjoner og med ulike behov.

– Alle våre 60 barn er forskjellige, med sine unike kvaliteter, uavhengig av hvor de kommer fra. Vi blir kjent med hverandre gjennom de felles møtene vi har rundt barnehagens materialer, sier styreren. 

Barnehagen er inspirert av den italienske Reggio Emilia- filosofien, der det fysiske læringsmiljøet skal oppmuntre barna til utforskning og lek. Barnehagen har store åpne rom og barna kan leke på ulike møteplasser og stasjoner.

– Vi er opptatt av at læringsmiljøet tilbyr et mangfold av materialer og verktøy, sier pedagogisk leder Marte Endresen Storesund.

Barnehagen har få tradisjonelle leker og få typiske gutte- og jenteleker. Det finnes et fåtall småbiler og dyr. Her finnes ingen familiekrok med dukker. Derimot har de mange gjenbruksmaterialer som barna bruker i leken.

– Hos oss kan en murstein være en baby. Materialene kan bli til hva som helst i barnas lek. Materialene bygger på denne måten en bro mellom barn som ikke snakker samme språk eller har samme erfaringer, forteller Marte og Eirin.

Må ha noe å samles om

I en del av barnehagen har de et naturforskerrom, der barna akkurat nå er veldig interessert i en utstoppet storspove som har flyttet inn. I et annet hjørne har de en malestasjon der barna kan male med ulike farger og teknikker. I en del av konstruksjonsrommet kan barna leke med sylindre i ulike størrelser og farger. 

Barnehagen har også en kjøkkenhage der barna sår frø og dyrker alt fra neper og rødbeter til gulrøtter, tomater og urter.

– Alle verksteder og stasjoner er formet slik at barna har noe å samhandle rundt. Det er et tredje element som utfordrer tankene deres og skaper et engasjement. Det er da barnas ulikhet kommer frem, og det er da vi blir nysgjerrige på hverandre, sier pedagogisk leder Eirin.

Barnehagen har for eksempel ikke pride som et måneds-tema, men når barna kommer og forteller at de har sett regnbueflagg, snakker de ansatte med barna om det.

– Barn spør av nysgjerrighet og vitebegjær. Vi tar barns naturlige nysgjerrighet på alvor, og da vil det være naturlig å reflektere med barna om regnbueflaggene, sier Eirin.

De har også bilder av flere familieformer på veggene og bøker med ulike familiesammensetninger.

– Alle barn skal finne noe i miljøet de kan kjenne seg selv igjen i, for eksempel en karakter i en bok, sier Marte. 

De ansatte er opptatt av at de ikke selv skal være formidlere av ulike tema, men snakke om det når barna selv bringer det på banen.

– Det er nyttig for oss å kjenne bakgrunnen til barna for å kunne møte dem der de er. For eksempel hvis et barn kommer i en fantastisk kjole fordi det er hjemlandets nasjonaldag, sier Marte.

Ingen fasit

– Det finnes ingen fasit i hvordan man skal jobbe med mangfold. Mangfold er ikke et produkt, men et prosessarbeid som varer livet ut. Det handler om å lytte til hverandre, være påkoblet og utfordre hverandres tanker, sier Eirin. 

Hun sier mangfold handler om å ha et læringsmiljø som støtter alle barns interesser.

Kjenner seg ikke igjen

Pedagogiske ledere har tre ulike måter å møte barn fra ulike kulturer på, viser en studie fra Høgskulen på Vestlandet.

Ansatte i Gydas vei barnehage i Oslo kjenner seg ikke helt igjen i de tre beskrivelsene av mangfold som kommer frem av studien ved Høgskolen på Vestlandet, men håper de fleste ser på mangfold ut fra mangfoldsfellesskapet. De synes de tre beskrivelsene er lite dekkende for å beskrive mangfold i barnehagen.

– Da jeg først leste gjennom de tre beskrivelsene, tenkte jeg at likhetsfellesskapet kanskje var der jeg passet inn, frem til jeg kom til den delen om neglisjering av kulturer. Det håper jeg da virkelig ikke jeg gjør, sier Marte.

– Barns matpakker kan være en god inngang til samtaler. Hva du liker, eller ikke liker. Vi lærer om hverandre i alt vi gjør, og vi lærer at vi er forskjellige, og at det er helt greit, påpeker Eirin.

En annen som har jobbet mye med mangfold er Jåttå barnehage i Stavanger. Da de endret arbeidsmåte fikk de alle barn med i leken.