Slik skapte de musikkglede i barnehagen

Gjennom barnehageåret 2023–2024 har Blåklokka barnehage og NLA Høgskolen i Bergen samarbeidet om et musikkprosjekt med de minste barna. 

Dette prosjektet, med tittelen Tut og kjør, syng og vær glad, har ikke bare vært en kilde til stor musikkglede, men også til refleksjon og faglig utvikling hos både barn og voksne.

Blåklokka barnehage er en av NLA sine Lærerutdanningsbarnehager og gjennom over seks år har vi gjennomført mange små og store prosjekter. En lærerutdanningsbarnehage er en barnehage som NLA høgskolen har et gjensidig og tett samarbeid med og som blant annet skal bidra til en enda mer praksisnær undervisning i barnehagelærerutdanningen og samtidig gi større kompetanse til barnehagen. 

Denne gangen var det en avdeling som ønsket et prosjekt om musikk med de minste. Myrull er en småbarnsavdeling med 16 barn i alderen 1–2 år. Personalet var allerede bevisst på verdien av sang i hverdagen; i lek, ved måltider, på stellebordet og på tur. 

Men utfordringen lå i å gjøre musikk til et felles ansvar blant alle ansatte, og å ufarliggjøre organiserte musikksamlinger slik at flere turte å ta initiativ.

Gjennom seks samlinger med NLA Høgskolen og kontinuerlig arbeid i avdelingen, ble det utviklet et trygt og stimulerende rom for musikalsk utfoldelse. Rommet ble ryddet og tilrettelagt for bevegelse og samspill og unødvendig «støy» ble ryddet vekk, slik som leker og bilder på veggene. 

Vi hang i stedet opp noen instrumenter og sangkort i strikk på veggen og i vinduet. Sammen med ulike sangbøker ga dette rommet en ny dimensjon og en tydelig inspirasjon til musikk og utforskning blant både barn og ansatte.

Med hjerte for musikken

Etter at rommet for musikksamling var gjort klart, ble de første musikksamlingene gjennomført. Barnegruppen ble delt inn i to grupper, slik at vi hadde mellom seks til åtte barn i hver samling og to til tre ansatte. 

Dette opplevde vi som en passe stor gruppe, og at vi hadde overskudd til å både se og møte det enkelte barn i sin utforskning. Trommer og ulike rytmeinstrumenter, som rasleegg og maracas ble flittig tatt i bruk, og de store bongo trommene ble stor suksess. 

Her kunne barna få stå rundt trommene slik at de fikk et stort bevegelsesrom. Toddlere er som kjent i bevegelse hele tiden og vi trengte derfor å «møte» de der de var. De fleste av barna viste stor begeistring og entusiasme, mens andre måtte søke et trygt fang før de etter hvert torde å prøve seg på trommene. Store plastbøtter ble også tatt i bruk, for å inspirere personalet til å ta i bruk ulike materialer. 

I samlingene ble det bevisst brukt kjente og nære sanger, som Bæ, bæ, lillelam og Lille Petter Edderkopp. Vi brukte også noen nye sanger, blant annet Nå skal vi alle sammen tromme og Vi er alle sammen ville, som vi gjentok ofte. På den måten bevegde vi oss fra det kjente til det mer ukjente. Dette var med på å skape trygghet for både barn og ansatte. 

Etter samlingene var det alltid tid for lek og utforsking og her fikk barna som enda ikke var ferdig med musikkstunden, mer tid til å prøve de ulike instrumentene. Noen av barna som gjerne bare observerte under musikksamlingen, kom gjerne frem for å prøve trommene i en enda mer rolig og trygg setting.

Har ufarliggjort sang

Rammeplan for barnehagen (KD, 2017) gir tydelige føringer om at barna skal ha tilgang til og anledning til å uttrykke seg gjennom skapende virksomhet. Sang og musikk kan gi gode muligheter for å møte barna på nettopp dette. Dette har avdelingen klart gjennom dette musikkprosjektet. 

Etter et år med et spesielt fokus på musikk og sang, ser vi en stor gevinst i forhold til både barn og ansatte. For det første erfarte vi at musikk som et felles tredje kan skape et mulighetsrom, der magiske stunder kan oppstå i fellesskapet (Skjervheim, 1996, Østrem, 2012). 

Både barn og ansatte har fått opplevelser som binder dem sammen. For det andre tør nå de ansatte å by på seg selv, fordi musikk og sang er ufarliggjort. Ved å ha få regler for hvordan de ansatte skal gjennomføre sine samlinger, legger vi til rette for en læringskultur der alle kan bidra med sitt på ulike måter. Det har også ført til en økt kunnskap hos personalet, der musikk nå blir sett på som et viktig element i en barnehagedag. 

Spesielt er de ansatte blitt mer lydhøre overfor barna og kan både sette i gang sangsamlinger og involverer barna på en mer inkluderende måte. Det betyr også at barns medvirkning blir ivaretatt (Jansen, 2019). Denne praksisfortellingen viser nettopp dette:

En ansatt sitter på gulvet. Det kommer to barn bort med hver sin pute. De setter seg ned på puten, peker på boksen på hyllen og nikker. Den voksne henter boksen og de begynner å synge. Da kommer det flere barn til med hver sin pute.

Barna utviklet språket

Gevinsten hos barna er vel så stor. Vi erfarte at barna viste glede og nysgjerrighet rundt ulike musikkinstrumenter og at de ble tryggere fra gang til gang. Vi så også at de minste barna brukte 4–5 ords ytringer i sang, men bare 2–3 ords ytringer i tale, og at barna etter et år med musikksamlinger generelt utviklet et større vokabular og lengre setninger. 

Selv om barna hadde blitt større i løpet av dette året, så personalet klare skiller på disse barna sammenlignet med barn fra andre avdelinger. En ansatt, som selv er bestemor til tre, så tydelig forskjell på sine barnebarn og barna på Myrull og mente at sang og musikk var en viktig faktor for at barna var så verbalt sterke på denne avdelingen. 

Musikksamlingene har også hatt en positiv effekt overfor familier og barn som ikke har norsk som førstespråk. Det viser denne praksisfortellingen:

Eit fleirspråkleg barn kjem tilbake frå ferie. Synger mye, seier faren, søv. Bjørnen sover seier eg og begynner å syngja songen. Ja seier faren og smiler, Bjørnen sover? Eg nikkar. Han leitar opp songen på YouTube, smilar glad, no kan dei syngja songen saman heime.

Eierskap til samlingene

Det har vært et spennende og lærerikt prosjekt, som har gitt et løft for avdelingen. Avdelingen har fortsatt sitt arbeid med musikk og sang, og musikksamlinger og er nå en integrert del av hverdagen. 

Personalet opplever også større trygghet og eierskap til musikksamlingene. Ved å fjerne presset om å prestere og heller ha søkelys på å være til stede med barna i musikkøyeblikket, har det oppstått ny energi og glede blant personalet.

 Litteratur

• Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.
• Skjervheim, H. (1996) Deltakar og tilskodar og andre essays. Aschehoug Forlag
• Østrem, S. (2012) Barnet som subjekt: Etikk, demokrati og pedagogisk ansvar. Cappelen Damm Akademisk
• Jansen, K.E. (2019). Medvirkning i praksis. Deltakelse og danning i barnehagens hverdagsliv. Fagbokforlaget.