Jeg er læreren din – og jeg er i streik
Debatt: Jeg er ikke i streik for høyere lønn, men for avtale som gir faste, forutsigbare rammer for arbeidsvilkår.
Denne uken er det to uker siden jeg sist stod foran klassen min. Jeg er én av de lærerne ved skolen som er tatt ut i streik av Utdanningsforbundet. Jeg savner elevene mine. Det er ikke en klisjé, det er grunnen til at dette er vanskelig.
Før jeg gikk ut i streik, samlet jeg klassen og fortalte dem hva som skulle skje og hvorfor. De fortjente en forklaring, ikke et tomt klasserom uten sammenheng. Flere stilte gode spørsmål, det var et uvanlig ærlig øyeblikk.
Hva jeg faktisk er i streik for
Jeg er ikke i streik for høyere lønn. Jeg er ikke i streik for spesielle fordeler. Det primære kravet er selve avtalestrukturen: en standard tariffavtale gjennom Utdanningsforbundet, den samme avtalen som gjelder for lærere på nesten alle andre skoler i Norge. En avtale som gir faste, forutsigbare rammer for arbeidsvilkår, slik at spørsmål om permisjon, fagutvikling og pensjon har klare svar.
Det er ett avgrenset krav. Streiken avsluttes når det er møtt.
En tariffavtale er ikke bare for offentlig skole
Det hevdes noen ganger at standard tariffavtaler er utviklet for offentlig skole og derfor passer dårlig for en friskole som BKG.
Det stemmer ikke. Utdanningsforbundet har egne standard tariffavtaler utformet spesifikt for privatskoler godkjent etter friskoleloven. Disse tar høyde for at friskoler drives annerledes enn kommunale skoler. De er i dag i bruk ved en rekke friskoler i Norge, både kristne og andre. En slik avtale erstatter ikke skolens verdigrunnlag eller lokale kultur. Den setter rammer for lønn, arbeidstid og medbestemmelse, og overlater alt annet til skolen selv.
Friheten til å være en annerledes skole forsvinner ikke med en tariffavtale. Den sitter ikke i fraværet av arbeidsavtaler.
Streik er et lovlig virkemiddel – ikke et uttrykk for sinne
Noen har reagert på at lærerne streiker. Det forstår jeg. Streik er alltid ubehagelig, for elevene, for foreldrene, og for oss.
Men streik er ikke et tegn på at noe har gått galt mellom mennesker. Det er den siste muligheten partene har etter at mekling ikke har ført frem, og i denne saken var det nettopp det som skjedde. Dette er en lovlig prosess, punkt for punkt.
I Norge er streiker dokumentert helt tilbake til bergverkene på 1600-tallet. Rettighetene norske arbeidstakere har i dag betalt som sykefravær, rett til ferie, regulert arbeidstid, ble ikke gitt. De ble forhandlet frem, blant annet gjennom Hovedavtalen av 1935, som fortsatt kalles arbeidslivets grunnlov.
Det gjelder i privat og offentlig sektor, på kristne og ikke-kristne arbeidsplasser. Det er et historisk faktum om norsk arbeidsliv generelt, ikke en påstand om noen enkeltarbeidsgiver.
Poenget er ikke at denne situasjonen er like dramatisk som historiens store arbeidskamper. Poenget er at prinsippet holder: man bruker de virkemidlene loven gir, når dialog ikke strekker til.
Elevene mine skal en dag ut i arbeidslivet
De fleste av dem vet ikke ennå hva en tariffavtale er. De vet ikke at rettighetene de kommer til å ha som arbeidstakere er nedfelt i avtaler som noen en gang måtte stå opp for.
En del av jobben min som samfunnsfaglærer er å lære dem nettopp det. Ikke som abstrakt teori, men som noe virkelig som angår dem. Jeg vil at de skal vokse opp og vite hva de har krav på. At de tør å stille spørsmål.
Den lærdommen begynner ikke den dagen de begynner i sin første jobb.
Kanskje begynner den denne uken.
Til dere foreldre
Undervisningen fortsetter for de klassene som har lærere inne, og jeg er glad for det.
Dere kjenner barna deres bedre enn noen av oss. De merker når noe ikke stemmer, og de spør hvorfor. Svaret er dette: jeg og de andre streikende lærerne krever det samme vernet som lærere på nesten alle andre skoler i landet allerede har. Fagforeningen og styret ved skolen har ikke kommet til enighet, men ingenting er avgjort, og dialog er fortsatt mulig.
Dere kan si fra gjennom FAU, gjennom direkte henvendelse til styreleder, eller gjennom å snakke med andre foreldre. Det trenger ikke være konfronterende. Det er nok å si at dere ønsker at dette løses raskt, og at barna deres fortjener lærere med trygge og forutsigbare arbeidsforhold.
*) Dette innlegget ble først publisert i Vårt land 23. april.