Forebygging i skolen: 
Slik stiller partiene seg til forslaget om informasjonsdeling

Regjeringen vil pålegge skoler å dele informasjon om elever med voldshistorikk ved skolebytte. Slik det er i dag, begrenses opplysningene som kan deles uten at eleven eller elevens foresatte samtykker. 

Dette kan være problematisk, påpekte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i en pressemelding.

– Hvis en elev har vært voldelig, eller det er pågående konflikter mellom ulike grupper, er det viktig at skolene deler informasjon med hverandre når eleven bytter skole. Jeg mener det bør være en plikt, slik at skolene som har behov for informasjon faktisk får den.

Også fylkesråd for opplæring og kompetanse i Akershus, Lise Hagen Rebbestad (H), har tatt til orde for endringer overfor Utdanningsnytt.

– Jeg mener at dersom vi ikke har et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, risikerer vi å ikke gi ungdommene den oppfølgingen eller hjelpen de faktisk trenger. Dersom vi skal få til dette, må regelverket for informasjonsdeling endres, uttalte Reppestad blant annet.

Både Norsk Lektorlag, Fagforbundet og Utdanningsforbundet har uttrykt støtte for bredere informasjonsdeling i skolen. 

Innen 26. mai skal Utdannings- og forskningskomiteen avgi innstilling i saken. Saken er foreløpig satt opp til førstegangsbehandling i Stortinget 4. juni.

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde bekrefter til Aftenposten at partiet støtter regjeringens forslag, men mener det er for begrenset. Ifølge henne bør informasjonsdelingen også kunne omfatte andre instanser, som politi og barnevern.

Utdanningsnytt har spurt resten av stortingspartiene om regjeringens forslag. Samtlige har svart – med unntak av Rødt.

Les også: Kommentar: Retten til trygghet må veie tyngst

Velle: – Viktigst å beskytte ofrene

Frps utdanningspolitiske talsperson Simen Velle bekrefter at hans parti støtter regjeringens forslag. 

– Frp har foreslått å rettighetsfeste skoleansattes rett til informasjon om elever som har en kjent voldshistorikk eller på annen måte kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Så må elever med langvarig utagering få et alternativt opplæringstilbud, sier Velle til Utdanningsnytt.

Samtidig mener han, i likhet med Høyre, at forslaget ikke går langt nok. Ifølge Velle må skolene få mulighet til å gripe inn tidligere.

– Å vente til elever har utsatt andre for vold, trusler eller kriminelle handlinger, er å gripe inn altfor sent. Det er ikke akseptabelt for elever som blir utsatt for kriminalitet, men heller ikke for utagerende elever som ofte har behov for særskilt oppfølging og hjelp med bakenforliggende utfordringer.

Han understreker samtidig at hensynet til trygghet må veie tungt.

– For Fremskrittspartiet er det viktigste å beskytte ofrene, ikke gjerningspersonene. Skoler må kunne kreve å få relevant informasjon i tide slik at de er i stand til å beskytte elever som står i fare for å bli utsatt for vold.

Les også:  – Svært krevende å få relevant informasjon om vold og trusler i skolen

Melby: Vil ha tydelige rammer

Også Venstre støtter ordlyden i forslaget.

– Vi er positive til at skoler får bedre mulighet til å dele nødvendig informasjon ved skolebytte, sier Venstre-leder Guri Melby til Utdanningsnytt og presiserer at regjeringens høring har bred støtte fra sektoren.

– Samtidig tar vi på alvor innvendingene som har kommet om at en ny skole kan være en reell mulighet til å begynne på nytt. Informasjonen som deles må være relevant, den må behandles forsvarlig, og det må finnes klare grenser for hvem som har tilgang og hva den kan brukes til.

Melby er klar på at loven må gi tydelige svar på hvordan informasjonsdeling skal praktiseres.

– Personvern og trygghet i skolen er ikke et enten-eller. Venstre mener begge deler kan ivaretas, men da må loven sette klare grenser: Hvilke typer opplysninger kan deles, hvem har tilgang, og hva skjer med informasjonen etterpå? Det er de spørsmålene vi vil se konkrete svar på i Stortingets videre arbeid med lovproposisjonn.

Les også: Rapport: Skoler mangler tiltak mot vold og trusler

MDG: – Går utover barna

Stortingsrepresentant for MDG Siren Jensen mener at regjeringens forslag er klokt.

– Det handler først og fremst om at barnets nye skole skal ha de beste forutsetningene for å bli tatt godt i mot. En forutsetning for det er at fagfolkene er kjent med hvilke utfordringer barnet har, sier hun til Utdanningsnytt.

Jensen mener også at manglende samhandling mellom ulike instanser er en sentral del av problemet.

– De berømte «siloene» i oppvekstsektoren er et stort problem, og når instanser ikke snakker sammen, så går det til syvende og sist utover barna. Man må man ivareta personvernhensyn, men den strenge praktiseringen av taushetsplikten kan potensielt stå i veien for at barnevernsansatte får gjort jobben sin.

Hun poengterer at personvern og rettssikkerhet må ivaretas, men at prinsippet om barnets beste må veie tyngst.

– Uten god nok informasjonsutveksling, så blir det vanskelig for de offentlige tjenestene å holde omsorgsansvaret sitt.

Les også: Tillitsvalgte om voldsrapport: – Mange som vegrer seg

SV: – Ikke aktuelt å gå lenger

SVs utdanningspolitiske talsperson Sunniva Holmås Eidsvoll opplyser at partiet foreløpig ikke har tatt stilling til forslaget. Men: 

– Det er nok ikke aktuelt for SV å gå lenger enn det lovforslaget innebærer. Min bekymring er om lovforslaget går for langt og innebærer deling av informasjon om elever uten samtykke knyttet til for mange forhold, sier Eidsvoll til Utdanningsnytt.

– Det kan gå ut over tilliten mellom elever og ansatte på skolen noe som i verste fall ødelegger for muligheten til å bygge trygge relasjoner med de elevene som trenger det mest.

På spørsmål om hvordan SV mener at hensynet til  elevers personvern og rettssikkerhet bør veies opp mot behovet for å forebygge vold og sikre et trygt skole- og arbeidsmiljø, svarer hun at dette åpenbart må veies opp mot hverandre.

– Vi er ikke negative til å åpne for å dele mer informasjon uten samtykke i dag, for å sikre trygt skole- og arbeidsmiljø. Men tilgangen må være tydelig avgrenset og det må være en forutsetning at informasjonen oppbevares i et forsvarlig system. 

– SV er også bekymret for at arbeidet med skolemiljø dras i en stadig mer retning av å handle om enkeltindivider uten at vi tar tak i de strukturelle utfordringene i skolen kan føre til utagering, vold eller trusler, fortsetter hun.

– Hva mener dere er viktig for at en eventuell lovendring faktisk skal fungere i praksis ute på skolene?

– Det må være svært god veiledning om hva lovendringen betyr i praksis, hvor grensen går, hva som er gjør saken alvorlig nok og krystallklare systemer for å sikre personvern.

KrF: – I alvorlige tilfeller må personvernet vike

Senterpartiets parlamentariske nestleder og medlem i utdanningskomiteen Erling Sande opplyser at Sp deler intensjonen i forslaget. Samtidig understreker han at stortingsgruppa foreløpig ikke har drøftet forslagets innretning og hva slags omfang det skal ha. 

Heller ikke KrFs stortingsgruppe har har behandlet saken, men utdanningspolitisk talsperson Joel Ystebø sier til Utdanningsnytt at han er positiv til forslaget.

– I alvorlige tilfeller der en elev har begått vold eller liknende, mener jeg det er viktig at skolen eleven flytter til får informasjon både fra forrige skole, men også fra barnevern og politi der det er aktuelt. Dette vil kunne hjelpe skolen og lærerne til å gi den nye eleven den ekstra støtten vedkommende trenger, og ivareta sikkerheten for andre elever i klassen og på skolen, sier Ystebø.

På spørsmål om hvordan KrF mener hensynet til personvern bør veies mot behovet for trygghet, svarer Ydstebø:

– Jeg mener at personvernet i slike alvorlige tilfeller må vike for hensynet til en best mulig støtte til elevene det gjelder og hensynet til sikkerheten i skolemiljøet.

Rapport: Skoler mangler tiltak mot vold og trusler 

Frp støtter lang bortvisning: – Å skyve problemet ut av klasserommet er selve poenget